Høyre vil fjerne fedrekvoten

Jeg tenker litt sånn at det er utrolig hvor fort det går at nye ordninger "setter seg". Tenk på røykeloven. Den er vel bare fem år gammel?

Men 5 år er nok lite. Men 10, kanskje?

Gaia skrev:

Tror dere virkelig at 5-10 år er tilstrekkelig? Jeg tror nemlig at det må en hel generasjon til før dette er en helt naturlig "greie".

Jeg tror ikke 5–10 år vil være i nærheten av nok, men jeg tror at så lenge man holder fokus og ikke slipper taket i ordningen, så vil det bli nok før eller siden.

Polyanna skrev:

Jeg tenker litt sånn at det er utrolig hvor fort det går at nye ordninger "setter seg". Tenk på røykeloven. Den er vel bare fem år gammel?

:kremt: Røykeloven ble begynt innført for 20 år siden, med forbud mot å røyke på kontorer som ble delt av flere. Og da hadde man allerede, for mange år siden, innført forbud mot røyking på mange offentlige steder, som busser. Ting Tar Tid når man skal snu folkeopinionen fra et sted til et helt annet, men røykeloven er et godt eksempel på at det er mulig hvis man legger nok ressurser og lang nok tid bak.

Enig med Veronal!

Det er desverre nødvendig med en kvote forbeholdt far, men håpet er at den ikke trngs i fremtiden. Mens vi venter på det, kan man heller gjøre noe med rammen rundt permisjonen som ikke henger helt på grep i mine øyner.

Jeg tror det er farlig å benytte seg selv som "mal". Unge, urbane, velutdannede mennesker vil mye raskere tilpasse seg slike ordninger, ofte fordi man typisk har vært med på å presse det gjennom og fordi kjønnsrollemønstrene ikke er like satte. Det tar lengre tid å endre holdninger i de delene av samfunnet der kjønnsrollene er mer satt.

Teofelia skrev:

:kremt: Røykeloven ble begynt innført for 20 år siden, med forbud mot å røyke på kontorer som ble delt av flere. Og da hadde man allerede, for mange år siden, innført forbud mot røyking på mange offentlige steder, som busser. Ting Tar Tid når man skal snu folkeopinionen fra et sted til et helt annet, men røykeloven er et godt eksempel på at det er mulig hvis man legger nok ressurser og lang nok tid bak.

Litt datoer, for de som liker slikt: Første lov som omhandlet tobakk, ble satt i kraft i 1975 (forbud mot reklame og aldersgrense for kjøp). Første lov om beskyttelse mot passiv røyking kom i 1988. I 1993 kom de første lovene om røykesoner på utesteder, og i 2004 ble det forbudt å røyke på alle kafeer og restauranter.

Kilde Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_vern_mot_tobakksskader

Det er ganske utrolig at dette utspillet kommer bare et par uker etter forskningsresultater ble offentliggjort som viser hvor god effekt fedrekvoten har ifht. varig innsats fra far ifht. ansvar for og stell av barn.

Jeg er for fedrekvote og en tredeling av permisjonen.

Det dårligste argumentet fra Høyredamen som uttalte seg i avisen var at de som var for fedrekvote "ikke hadde tillit" til menn, at man trodde at da kom menn til å ta ut mindre permisjon enn fedrekvoten. Eh, ja? Det er vel temmelig godt dokumentert at større fedrekvote gjør at fedre har mer foreldrepermisjon.

På generellt grunnlag synes jeg det er topp med en fedrekvote. Personlig er det ikke mulig for oss å gjennomføre noen vanlig pappaperm pga. mannens jobb så for min del ville jeg gjerne hatt fri mulighet til å fordele som det passet oss.

Jeg forlanger at samfunnet ser dette i barnets perspektiv og tar med realitetene i sin betraktning av saken.

Det er et faktum at ti uker til far gjør at han får tid alene med babyen sin i de aller fleste tilfeller. Med mindre far er en idiot av dimensjoner skal det godt gjøres at dette ikke styrker hans relasjon til barnet. Det er ikke vist noe sted såvidt meg bekjent at mors relasjon svekkes.

Det er også et faktum at halvparten av ekteskapene og enda flere av samboerskapene ender i brudd.

Jeg kan ikke se noe annet utfall enn at denne pappapermisjonen da vil være en betydelig påvirkning for å sikre barnet best mulig en oppvekst med to foreldre - og en oppvekst hvor begge disse foreldrene er bedre rustet til å ivareta og se barnet og barnets behov.

For meg er den enkeltes valgfrihet viktigere enn "oppdragelse" av andre. Dessuten så når man ikke nødvendigvis fram ved å forsøke å tvinge noen til å være hjemme. Det kan derimot føre til at mor velger å ta noe ulønnet permisjon, eller at barnet starter tidligere i barnehagen. Det synes jeg er verre, enn at en pappa ikke er hjemme akkurat da. Å oppdra et barn er så mye mer enn noen uker første leveår. Å være pappa innebærer også alt det andre, og du er ikke nødvendigvis uegnet som far og fortapt selv om du tar ut få eller ingen permisjonsuker.

Vi har prøvd ut både 0 uker, 6 uker og 11 uker, og forholdet til barna er ikke noe annerledes av den grunn. Der han tok ut lengst permisjon, er også barnet mest knyttet til meg grunnet puppen. Men i den store sammenhengen så er vi jo begge til stede i alt annet, og får det til å gå rundt. Men er glade for at vi kunne ordne det med permisjon i stor grad slik det passet oss best.

Han man derimot som har valgt en mann som er uengasjert og ikke ønsker å delta, så endres ikke dette bare på noen uker. Det handler jo mer om personlighet og verdisyn generelt.

Dronningen: Er det ikke ganske gjennomdokumentert at man har oppnådd veldig mye ved denne kjærlige tvangen som vi har hatt i en årrekke?

Førstereaksjonen min når jeg så utspillet i avisen i dag var «Er det rart Høyre sliter, når dette er det de velger å fronte som viktig valgfrihet?». Om en generasjon eller så vil det forhåpentligvis være unødvendig med fedrekvote, da kan man jo fjerne den. Enn så lenge anser jeg det som et viktig virkemiddel både for å gjøre det enklere for fedre å få tatt en god del av foreldrepermisjonen og for å få flere fedre til å gjøre det.

Dronningen skrev:

For meg er den enkeltes valgfrihet viktigere enn "oppdragelse" av andre. Dessuten så når man ikke nødvendigvis fram ved å forsøke å tvinge noen til å være hjemme. Det kan derimot føre til at mor velger å ta noe ulønnet permisjon, eller at barnet starter tidligere i barnehagen..

Det er slik det blir hos oss, jeg kommer til å velge ulønnet permisjon fordi jeg absolutt ikke ønsker å sende en 9-10mnd gammel baby i barnehage ! Dette har virkelig ikke noe med at mannen min ikke vil være hjemme, men at han har en jobb hvor han ikke kan. Noe jeg visste lenge før vi fikk barn.

Dronningen skrev:

For meg er den enkeltes valgfrihet viktigere enn "oppdragelse" av andre.

For meg er det vesentlig viktigere at barnets behov ivaretas enn at foreldrene har valgfrihet. Man frasier seg retten til mye valgfrihet på egne vegne når man velger å få barn. Barnets rettigheter og behov vil ofte trumfe foreldrenes frihet.

smilefjes skrev:

For meg er det vesentlig viktigere at barnets behov ivaretas enn at foreldrene har valgfrihet. Man frasier seg retten til mye valgfrihet på egne vegne når man velger å få barn. Barnets rettigheter og behov vil ofte trumfe foreldrenes frihet.

Jeg synes ikke noe om barnehage før 11-12 mnd. Det er et behov jeg håper blir ivaretatt. Klarer man det da? DET synes jeg er viktigere enn at far må være hjemme.

Susse skrev:

Det er slik det blir hos oss, jeg kommer til å velge ulønnet permisjon fordi jeg absolutt ikke ønsker å sende en 9-10mnd gammel baby i barnehage ! Dette har virkelig ikke noe med at mannen min ikke vil være hjemme, men at han har en jobb hvor han ikke kan. Noe jeg visste lenge før vi fikk barn.

Ja så klart. Vi hadde det slik med nr.1. Da vi fikk nr. 2 og 3. hadde han derimot en annen stilling, og ting gikk helt greit. Men det betyr liksom ikke noe.

Veronal skrev:

Dronningen: Er det ikke ganske gjennomdokumentert at man har oppnådd veldig mye ved denne kjærlige tvangen som vi har hatt i en årrekke?

Har man fått bedre fedre? Eller tar de mer permisjon?

Dronningen skrev:

Dessuten så når man ikke nødvendigvis fram ved å forsøke å tvinge noen til å være hjemme.

Jo, det gjør man jammen. Det er vel etter hvert ganske godt dokumentert at fedrekvote virker, både i forhold til fars relasjon overfor barnet, men ennå mer som samfunnsoppdrager.

Der det for 15 år siden ville vært ganske utenkelig for en mann å ta fri fra jobb i mange uker i stekk for å ta seg av barn, har dette nå blitt helt normalt og noe som er langt mer akseptert ved de fleste arbeidsplasser.

Susse skrev:

Det er slik det blir hos oss, jeg kommer til å velge ulønnet permisjon fordi jeg absolutt ikke ønsker å sende en 9-10mnd gammel baby i barnehage ! Dette har virkelig ikke noe med at mannen min ikke vil være hjemme, men at han har en jobb hvor han ikke kan. Noe jeg visste lenge før vi fikk barn.

Og om det blir tvungen tredeling etterhvert, blir vel ungene sendt i barnehagen ved 6 mnds-alder dersom fedre ikke blir hjemme med dem. Eller?
Jeg tenker ikke så mye over dette, egentlig. Får vi ett barn til (noe jeg ikke ser for meg) kommer mannen min til å ta mesteparten av permisjonen siden han trives bedre hjemme enn det jeg gjør, jeg skulle glatt overlatt HELE permisjonen til ham sist gang men jeg hadde ikke jobb og han hadde ikke krav på pappakvoten engang pga. det. Men jeg ser jo et problem om barn ned i 6 mndr må i barnehagen, synes det er vel tidlig.

Iset skrev:

Og om det blir tvungen tredeling etterhvert, blir vel ungene sendt i barnehagen ved 6 mnds-alder dersom fedre ikke blir hjemme med dem. Eller?

Ja, men det er da helt opp til foreldrene å prioritere. Enten så er far hjemme med ungene, eller så sendes de i barnehagen. Slik er det jo i dag også: enten må en av foreldrene være hjemme, eller så må barnet i barnehagen.

Det finnes plenty av selvstendig næringsdrivende kvinner og kvinner i lederjobber. Pussig nok har de ikke barn som sendes i barnehagen i seksmånedersalderen likevel.

smilefjes skrev:

For meg er det vesentlig viktigere at barnets behov ivaretas enn at foreldrene har valgfrihet. Man frasier seg retten til mye valgfrihet på egne vegne når man velger å få barn. Barnets rettigheter og behov vil ofte trumfe foreldrenes frihet.

Teofelia skrev:

Ja, men det er da helt opp til foreldrene å prioritere. Enten så er far hjemme med ungene, eller så sendes de i barnehagen. Slik er det jo i dag også: enten må en av foreldrene være hjemme, eller så må barnet i barnehagen.

Så der kommer ikke behovet til barnet først?

Teofelia skrev:

Ja, men det er da helt opp til foreldrene å prioritere. Enten så er far hjemme med ungene, eller så sendes de i barnehagen. Slik er det jo i dag også: enten må en av foreldrene være hjemme, eller så må barnet i barnehagen.

Ja men i dag blir de ikke sendt dit så tidlig siden farskvoten er såpass liten. Blir den utvidet blir jo barn sendt i barnehagen flere måneder tidligere. Jeg bare tenker høyt, egentlig, for min del spiller det nada rolle. Jeg ser jo begge sider av saken og ikke minst hvor viktig mer permisjon til far er for samfunnet. Men det stresser meg litt med uhyre små barn i barnehage på fulltid. Og om flere mødre tar ut ulønnet permisjon pga. dette, er DET bra samfunnsmessig? Nå har jeg heldigvis ikke en mann som ikke vil være hjemme, tvert imot, men jeg hadde definitivt tatt ut ulønnet permisjon heller enn å sende en liten baby i barnehagen.