Veronal skrev:
Jeg har bare opplevd halvfrekke snikere og har da alltid sagt fra: "Nå var det nok min tur." Enkelt og greit (bare irriterende frem til punktet hvor ekspeditøren har prøvd å ekspeditere snikeren).
Man sier jo faktisk fra til ekspeditøren også da.
Scenario fra Sitrons Bergensweekend:
Klokken er forbi 22 og vi er på vei til hotellet fra Putti Plutti Pott. Siden Iben fremdeles bruker bleie om natten og Sitron har glemt bleier hjemme, måtte det handles inn. Innom Rema på vei hjem, det er nattåpen.
Det er to stykker foran meg i køen og vi står bom stille. Jenten i kassen ser omtrent ut som hun er på opplæring, får ingenting til. Jeg er jo irritert allerede da, men dette kan jo skje alle. Det blir endelig min tur. Jeg betaler og venter på vekslepenger. Da kommer det en fyr bort til kassen og begynner å mase om et eller annet. Jenten i kassen slutter å telle opp penger til meg og konsentrerer seg istedet om denne mannen. *Sitron er på trippestadiet* Når hun endelig, etter type 6 setningsutvekslinger med mannen, finner ut at han vil kjøpe plastpose, så begynner hun å ordne med dette. Jeg står fremdeles og venter på vekslepenger. Sitron sier da, omtrent ordrett; Unnskyld, men kunne jeg fått mine penger først? Hvorpå denne jentungen stirrer på meg som om jeg er totalt idiot. Hun ser ikke ut til å ha den minste anelse om hvorfor jeg spør om noe sånt. Jeg påpeker at det er vanlig høflighet å gjøre seg ferdig med en kunde før man begynner på en annen. Drittungen himler nå med øynene, før hun sakte teller opp pengene mine. Sitron går og sier ganske tydelig at enkelte blir nok ikke gamle i denne jobben, gitt.
Jeg kan virkelig ikke fordra ekspeditører som er totalt hjernedøde og de fortjener å bli fortalt hvor landet ligger.