Hvor viktig er det for deg å ha noe å se fram til?

Smaken! Jeg maler kaffen og lager dobbel espresso hver morgen. Eller, det er mannen som gjør det når han er hjemme, jeg får den servert på sengen.:)

Ellers: jeg er nok en salig blanding av gledesegtil og være glad i hverdagen. Det er perioder av året hvor jeg gleder meg mer til ting som skal komme, feks. I januar- februar når vinteren begynner å tære på.

Jeg ser alltid frem til neste kaffekopp. Og det er en kombinasjon av smak og effekt, og litt rituale. Det første som skjer på kontoret er å sette på kaffe, og når man timer ankomst kontoret akkurat når en kanne er klar til å presses - lykke! På en 18-timersdag er det hovedsaklig effekten, som har ført til slagordet "kald, sur kaffe er også kaffe".

Ellers har jeg alltid mål som ligger langt der fremme et sted, men er et svært impulsivt menneske som i stor grad lever i nuet. Jeg gleder meg alltid til neste tur til landstedet, men er allergisk mot altfor planlagte turer og ferier langt frem i tid som ikke kan endres og slikt.

Jeg gledet meg veldig til ting før. Nå synes jeg tida går så fort at alle de hyggelige tingene bare kommer helt plutselig (kjekt det og, altså).

Jeg kjenner jeg savner det å glede meg masse, og skal prøve å huske på å glede meg til alle gøye ting!

Jeg kan helt klart glede meg til ting fremover, men tenker ikke så mye på det egentlig og prøver å ikke ha for mye forventninger til ting (innimellom er det vanskelig)...

Jeg tar en dag av gangen, vært mye syk de siste 10 årene så prøver å verken se for mye tilbake eller så mye frem. Jeg gleder meg riktignok over alle stunder jeg ikke føler meg dårlig - det er vel fordelen med å ha vært mye syk (om man skal prøve å se positivt på det).

Jeg gleder meg som regel over vinteren når den er, liker ski og skøyter, være mer inne og sånn... våren er nydelig nå med sol - det hadde jeg helt glemt og har ikke gått å ventet på det før det plutselig nå er vårfølelse. Sommer er fint med alt den bringer med seg og det er høsten også 🙂

Alle feiringer og sånn er koselig, men ikke noe jeg ser så lenge frem til i forveien. Helger kommer jo hele tiden så de rekker jeg ikke vente på... 🙂

Jeg ser alltid fram til flere ting, både på kort og lang sikt. I dag ser jeg veldig fram til en direkteoverføring jeg skal se på nettet klokka 18. Så ser jeg fram til påskeferien som begynner etter arbeidstid i morgen. Jeg gleder meg til våren kommer. Jeg gleder meg til konfirmasjon i mai. Jeg gleder meg til vi skal til London i juni. Jeg gleder meg til vi skal til Tromsø i mai, nå er det over to år siden jeg var der sist. Jeg gleder meg til skoleferien - jeg håper det blir fint vær, for jeg elsker å bade. Jeg gleder meg til eksamensperioden er over, den er alltid nervepirrende - og den sammenfaller med flere av de andre tingene jeg gleder meg til.

Jeg liker også å planlegge, men det betyr ikke at jeg ikke gleder meg over dagen i dag - jeg ser i grunn fram til veldig mye, og jammen gruer jeg meg ikke til en del til også...

Jeg trenger absolutt noe å se frem til. Men kanskje like mye fordi jeg elsker planleggingen av ting, og det å gå å glede seg. Det trenger ikke alltid være så store ting. Det kan være ferie, bursdager, eller kanskje bare et kaffebesøk med venner.

Man må ha noe å se frem til. Enten det er små hverdagslige ting, eller større ting som skal skje etterhvert. Jeg ser for eksempel frem til at arbeidsdagen skal ta slutt. Men jeg ser enda mer fram til påskeferie, og etterhvert sommerferie.

"Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det her var selve livet".

cilen skrev:

"Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det her var selve livet".

Synes ikke det står i motsetning til å glede seg til noe. Som flere sier, går det an å sette pris på livet akkurat nå, samtidig som man gleder seg til noe.

Og så er det ganske deilig i seg selv, det å glede seg. Det er en skikkelig god følelse.

cilen skrev:

"Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det her var selve livet".

Så deprimerende den sayingen der er. Ser for meg en stakkars som angrer på en hel masse, men nå er det for sent.

Jeg gleder meg her og nå og ser frem mot saker og ting.

LilleRosin skrev:

Og så er det ganske deilig i seg selv, det å glede seg. Det er en skikkelig god følelse.

Enig. Jeg kan bli litt sånn barnslig entusiastisk og det er egentlig en ganske god egenskap synes jeg.

Jeg er en planlegger, og virkelig koser meg med å planlegge og se fram mot ting. Men som andre her ser jeg ikke motsetningen mellom det og å kjenne etter hva som er bra her og nå. Akkurat nå har jeg det super sucky her og nå, og har et mantra om at om et par år så er sikkert ting bra og jeg prøver å finne på mer eller mindre realistiske fine ting som kan finne sted da.

Storm skrev:

Dere som gleder dere til kaffekoppen - er det smaken eller effekten dere gleder dere til? :under opplæring:

Det er nok smaken og ritualet tenker jeg.

Det er lite viktig for meg å ha noe å glede meg til.
På ett eller annet tidspunkt i livet tror jeg kanskje at det jeg gledet meg til endte opp med å være mindre kjekt. Jeg drømte f.eks. om at en grei gutt skulle ville danse med meg på nyttårsballet og sånt,
og jeg endte i en krok eller å bli ledd av eller skult på og gikk hjem tidlig og trist.
Om det seiler opp noe jeg Bør Glede Meg Til får jeg prestasjonsangst på et vis, for jeg vil ikke glede meg på ordentlig.

Til gjengjeld tror jeg at jeg er flink til å være glad i dagene,
le av det som er fint, samle på det som blir sagt,
bli rørt av øyeblikkene.

Jeg var sånn før. Nå er jeg mye mer her og nå. Ble nok mer sånn etter at jeg ble syk, for det er aldri godt å vite hva som må avlyses pga min sykdom. Derfor har jeg lært meg til å lev i nuet. 🙂 Jeg kan glede meg til mandag når helgen med to barn står på som verst. (Jeg jobber ikke mandager). Og jeg gleder meg jo til sommerferien, og akkurat nå- påskeferien. Men ikke sånn som før, da jeg liksom levde i fremtiden om du skjønner. Jeg er mye flinkere til å glede meg i hverdagen, og det er jeg veldig takknemmelig for. Men det har tatt meg år å lære det. 😎

Skremmern skrev:

Så deprimerende den sayingen der er. Ser for meg en stakkars som angrer på en hel masse, men nå er det for sent.

Jeg gleder meg her og nå og ser frem mot saker og ting.

Selvsagt skal man sette pris på de små gledene i livet som god kaffe og andre småting. Tenkte mest på å ikke utsette ting til evt. bedre tider..

Her hos oss har vi gått litt i påvente av at ting skal ordne seg etterhvert som tiden går. Ting som man kanskje ikke kan gjøre noe med selv men som setter livet litt på vent. At man kanskje må lære seg å "leve litt mer" samtidig som man må hanskes med vanskelige ting skjer med de aller nærmeste. Det er jo sånn at det vanskelige ofte overskygger de små gledene..

Jeg gleder meg til mye. Som flere her har påpekt, står dette slett ikke i motsetning til å glede seg over nåtiden. Nå gleder jeg meg f.eks. til våren. Det er jo litt kjipt når jeg er ute i kulda, sant nok, da burde jeg kanskje heller funnet noe gledelig å fokusere på når jeg er ute. Men inne gleder jeg meg til våren ved å så frø, og de spirende plantene gleder jeg meg jo også over i øyeblikket, mens de vokser. Det ligger jo også i uttrykket "å glede seg til", at man føler glede over å tenke på noe som kommer.