Kjipe mødre (Dagens Næringsliv)

Miss Norway skrev:

Nå ble jeg veldig usikker på hva du dånte av, Missa.

Polyanna skrev:

Jeg er en helt normal kvinne, med kort vei til jobb og fleksibel arbeidsgiver.

Vi hadde ikke fått barn nummer tre hadde det vært en tvungen tredeling da vi fikk nummer to. Eller jeg hadde ikke vært i jobb.

Jeg er også en helt normal kvinne med veldig kort vei til jobb og fleksibel arbeidsgiver. Jeg hadde sluttet å jobbe om det var tredeling.

Polly - IKKE deg! Vart du skræmt no? Men av Karita B. Hadde ikke fått med meg den kommentaren hennes. Den føyer seg jo pent inn i rekken av et... totalbilde.

Det bør være en selvfølge at enhver familie selv velger hva som passer dem, og at man ikke blir påtvunget en tredeling.
Jeg skulle gjerne sett at mannen fikk de 6 første ukene hjemme sammen med mor + 8-12 uker oppå den vanlige 54-ukerspermisjonen.

Min datter er straks 6 mnd. Å gått ut i jobb igjen nå, hadde vært så vondt at det hadde føltes som en stor del av meg var borte. Og jeg hadde trolig vært svært ukonsentrert, det er jo vitenskapelig bevist at det er noe som heter ammetåke, at man er mer distre i månedene etter en fødsel.:)
Det har heller ikke vært mulig av praktiske årsaker (avstand til jobb, mann som ikke har lappen, fullamming).

Debatten har vært interessant, selv om den provoserer meg ekstremt. Jeg er klar for et heftig protesttog, hvis det skulle være nødvendig! (og jeg er ikke akkurat protesttogtypen😎)

Man kunne jo beholde dagens permisjonsordning og i tillegg tilby en større pengesum til fedre som er hjemme i noen måneder ekstra / reduserer arbeidstiden. 😉

Bokormen skrev:

Man kunne jo beholde dagens permisjonsordning og i tillegg tilby en større pengesum til fedre som er hjemme i noen måneder ekstra / reduserer arbeidstiden. 😉

Eller hva med å ganske enkelt......


utvide antall permisjonsuker og øremerke disse til far.

Jeg tror det som provoserer meg mest er at man ønsker å fjerne den enkelte families valgfrihet, og at argumentet som ofte brukes er at "dette passet jo så fint for meg, så da må jo alle andre kunne slå seg til ro med denne løsningen." Jeg er mot, mot, mot å dytte de løsningene som fungerer bra for meg ned over ørene på andre. Selv om det fungerer supert for meg, så betyr det jo ikke at det fungerer super for andre.

Gaia skrev:

Eller hva med å ganske enkelt......


utvide antall permisjonsuker og øremerke disse til far.

Jeg tror det som provoserer meg mest er at man ønsker å fjerne den enkelte families valgfrihet, og at argumentet som ofte brukes er at "dette passet jo så fint for meg, så da må jo alle andre kunne slå seg til ro med denne løsningen." Jeg er mot, mot, mot å dytte de løsningene som fungerer bra for meg ned over ørene på andre. Selv om det fungerer supert for meg, så betyr det jo ikke at det fungerer super for andre.

Jo, men så var det alle disse fedrene som ikke kan ta ut permisjon da..

Gaia skrev:

Jeg tror det som provoserer meg mest er at man ønsker å fjerne den enkelte families valgfrihet, og at argumentet som ofte brukes er at "dette passet jo så fint for meg, så da må jo alle andre kunne slå seg til ro med denne løsningen." Jeg er mot, mot, mot å dytte de løsningene som fungerer bra for meg ned over ørene på andre. Selv om det fungerer supert for meg, så betyr det jo ikke at det fungerer super for andre.

Jeg respekterer at folk er provoserte og stekt uenige i forslaget om tredeling av fødselspermisjonen. Jeg synes allikevel at du med denne argumentasjonen er rimelig nedlatende og undervurderer de som mener noe annet enn deg, ved å antyde at de er egosentriske og ikke ser forbi sin egen navle. Jeg er for en tredeling av permisjonen. På veien må faktisk jeg ofre noe, det er ikke slik at de som er for en tredeling har en familiesituasjon som tilsier at dette bare blir lett som en plett. På samme måte antar jeg at ikke alle som er i mot ordningen vil få store praktiske og økonomiske problemer som resultat av en tredeling. For veldig mange tror jeg at det er snakk om grunnleggende verdisyn, og ulikheter i forhold til hvilke verdier man setter høyest. Jeg personlig tror at det på et overordnet og samfunnsmessig plan vil lønne seg med en tredeling av fødselspermisjonen. Jeg mener at målet helliger middelet, og at barna er de som kommer til å nyte aller best av dette. Andre får lov til å mene noe annet.

Er det noen som har mer inngående informasjon om foreløpige resultater av foreldrepermisjonsordningen på Island, eller er det for ferskt enda? Har fødselsantallet gått ned? Tar pappaene permisjonen sin, eller står fedrenes del av permisjonen "ubrukt"? Sier mødrene opp jobbene sine? Har sykefraværet økt? Dette synes jeg hadde vært interessant å vite litt mer om.

En ting til jeg er litt nysgjerrig på er hvor mange av de som tar ut foreldrepermisjon i Norge per i dag som tar den ut med 80% lønn versus 100% lønn. Noen som vet det?

Irma skrev:

En ting til jeg er litt nysgjerrig på er hvor mange av de som tar ut foreldrepermisjon i Norge per i dag som tar den ut med 80% lønn versus 100% lønn. Noen som vet det?

Det var snakk om 28% i et NRK program om temaet for ikke lenge siden.

Irma

På Island er ordningen relativt ny, og man har hatt en kontinuerlig konjunkturvekst siden innføringen. Så det er nesten umulig å evaluere eventuell suksess.

Jeg er mot en tvungen tredeling av permisjonen. Jeg har mer tro på oppmuntring og belønning enn tvang og pisk for å oppnå en likere fordeling av permisjonen.

Tvang vil helt sikkert gi raskere resultater, men kostandene på familienivå kan bli alt for høye. Den høyeste prisen vil i mange tilfeller barna betale. Barna får mer samvær med far (som er et gode), men må betale i form av at deres sove-/spise-/lekemønster må tilpasses de voksnes timeplan i stedenfor at de voksne tilpasser seg barnet dette første leveåret. Når barnet kunne lekt og trimmet på gulvet, vil det i mange tilfeller måtte låses fast i en bilstol og fraktes avgårde til mors arbeidssted for amming, for eksempel.

Jeg tenker også at en tvungen tredeling kan slå sosialt uheldig ut. Jeg tror at jo mer A4 og ressurssterk en famillie er, jo bedre evne vil de (typisk) ha til å tilpasse seg disse strenge rammene for permisjonsdeling. Krydre A4-tilværelsen med diverse atributter som følger lav klassestatus, så tror jeg resultatet fort kan bli lavere yrkesdeltakelse blant en gruppe som absolutt er tjent på å tenke mer på egen økonomisk uavhengigehet og pensjonsopptjening.

Irma skrev:

Er det noen som har mer inngående informasjon om foreløpige resultater av foreldrepermisjonsordningen på Island, eller er det for ferskt enda? Har fødselsantallet gått ned? Tar pappaene permisjonen sin, eller står fedrenes del av permisjonen "ubrukt"? Sier mødrene opp jobbene sine? Har sykefraværet økt? Dette synes jeg hadde vært interessant å vite litt mer om.

Islandske menn sluntrer unna

På Island får man ni måneders fødselspermisjon med 80 prosent av lønnen. De første tre månedene er forbeholdt mor, tre måneder må tas av far og tre måneder kan foreldrene dele på eller selv velge hvem som skal være hjemme.

Ordningen med tre måneder for far ble innført i 2002. Men selv om fedrene tar permisjon fra sin faste jobb, viser undersøkelsen at de slett ikke bruker all tiden på barna. Mange tar i stedet ekstrajobber.




Det er store ulikheter mellom forskjellige land når det gjelder hvor mye permisjon fedre har rett på.

I Sverige er fødselspermisjonen på hele 16 måneder, 480 dager.

13 måneder er med 80 prosent lønn, 3 måneder med svært lav utbetaling. Permisjonen kan tas ut inntil barnet har fylt åtte år.




http://forbruker.no/pengenedine/dinerettigheter/article1070184.ece



Fedre rundt meg orker ikke tanken på å være hjemme mer enn det som man har muligheten nå, flere dropper det og de søker om at mor kan overta.
Et par har gjort det slik at far får fri en dag i uken noen mnd istedet og bruker dagen på å få unna vedlikeholdsarbeid.

De færreste som var hjemme i de ukene de hadde rett på var sammen med barnet sitt (mor passet på å ta ut ferie i samme tidsrom)
De gjorde vedlikeholdsarbeid i hjemmet så de slapp dette i ferier.

Slik jeg leser og hører om utenom også, så blir permisjonen til far ikke brukt på barnet, men til helt andre ting.

Men det er bra at det er flere menn som ønsker å bruke sin permisjon med barna, men dem har jeg tilgode å møte-

Irma skrev:

Jeg synes allikevel at du med denne argumentasjonen er rimelig nedlatende og undervurderer de som mener noe annet enn deg, ved å antyde at de er egosentriske og ikke ser forbi sin egen navle.

Er det noen som har mer inngående informasjon om foreløpige resultater av foreldrepermisjonsordningen på Island, eller er det for ferskt enda? Har fødselsantallet gått ned? Tar pappaene permisjonen sin, eller står fedrenes del av permisjonen "ubrukt"? Sier mødrene opp jobbene sine? Har sykefraværet økt? Dette synes jeg hadde vært interessant å vite litt mer om.

En ting til jeg er litt nysgjerrig på er hvor mange av de som tar ut foreldrepermisjon i Norge per i dag som tar den ut med 80% lønn versus 100% lønn. Noen som vet det?

Jeg kan ikke helt se det nedlatende i det å reagere kraftig på bruken av argumentet "dette passet jo så fint for meg, så da må jo alle andre kunne slå seg til ro med denne løsningen." Det er tross alt et argument som går igjen ofte i denne debatten. Jeg syns det er like navlebeskuende å benytte argumenter av typen ”jeg klarte meg jo med tre måneders fødselspermisjon for 30 år siden”. Du skriver at ”målet helliger middelet”, men det forutsetter også at det er en reell vilje til å nå dette målet i samfunnet. For det denne debatten reelt sett dreier seg om er at man tror at det er mulig å tvinge frem økt likestilling og likelønn gjennom å innføre mer firkantede løsninger for avvikling av fødselspermisjon enn det man har per i dag. Og å gå fra valgfrihet til tvang kaller jeg faktisk et tilbakeskritt, ikke et fremskritt. Spesielt siden man per i dag ikke kan si noe om hvorvidt det å fjerne en rettighet (valgfrihet) og erstatte den med en plikt (tvangsdeling) er noe som faktisk vil gavne samfunnet i det lange løp.

Vi har per i dag en ypperlig foreldrepermisjonsordning i Norge. De aller fleste barna får være hjemme med en av foreldrene sine frem til fylt ett år og prosentandelen mødre som ammer ift. statlige retningslinjer er høy. Og det er faktisk flere og flere fedre som kommer på banen, og som (frivillig) tar ut mer enn sine øremerkede seks ukers permisjon. Fordi de ønsker det, og fordi de evner, sammen med barnets mor, å komme frem til en løsning som alle parter er fornøyde med. Foreldrene har mulighet til å fordele mesteparten av permisjonen på den måten som er mest praktisk for dem, uten at man tvinges inn i det ene eller det andre.

Jeg syns dessuten at ammeperspektivet er veldig viktig, selv om dette kun er et argument som gjelder for de som får til ammingen. Og det viser seg jo at Island er mye dårligere på amming enn det Norge er (nå siterer jeg fra et Nylanderintervju jeg så på NRK forleden dag.) Jeg har også lest at det er mange mødre på Island som velger å ta ut ulønnet permisjon fordi deres andel av permisjonstiden blir for kort. (Men her har jeg ingen konkrete tall å vise til, ei heller en link.)

Det jeg tror denne debatten kan gjøre er å bevisstgjøre fedrene på at de også har rettigheter i forhold til eksisterende permisjonsordning, at det ikke er snakk om ”mors” permisjon, men om foreldrepermisjon, og at de dermed kan bli flinkere til å fremme sine ønsker. Det kan også bevisstgjøre mor, slik at hun oppfordrer far til å ta ut mer enn sine øremerkede uker. Og jo flere fedre som gjør det, jo større aksept blir det for at menn også tar ut mer enn ”sine” uker.

Småbarnsforeldre har vel også rett til permisjon / jobbe deltid til barnet fyller tre?

Gaia:

Gaia skrev:

Det jeg tror denne debatten kan gjøre er å bevisstgjøre fedrene på at de også har rettigheter i forhold til eksisterende permisjonsordning, at det ikke er snakk om ”mors” permisjon, men om foreldrepermisjon, og at de dermed kan bli flinkere til å fremme sine ønsker. Det kan også bevisstgjøre mor, slik at hun oppfordrer far til å ta ut mer enn sine øremerkede uker. Og jo flere fedre som gjør det, jo større aksept blir det for at menn også tar ut mer enn ”sine” uker.

Fikk ikke prikket deg så:

Jeg lurer på, jeg, hvordan alle dere motstanderne ville reagert om dere var i mannens sko.

Mannen har jo faktisk rett til å kreve permisjonen fra 6 uker etter fødsel, og frem til permisjonstida er slutt. Akkurat like mye rett som kvinnene har til å kreve all permisjonen bortsett fra pappas 6 uker.

Mannen min kan i praksis si til meg at "nå har jeg tatt alt husarbeid i tillegg til full jobb nå mens du var gravid siden du ikke kan pga bekkenløsning, så nå vil jeg ha all permisjonen unntatt dine 3+6 uker, så jeg kan komme meg til hektene igjen".

Det er akkurat like tøft for mannen å måtte på jobb i stedet for å være hjemme med lillenurket som det er for kvinnen, det tør jeg å påstå.

FarOutFishing skrev:

Jeg lurer på, jeg, hvordan alle dere motstanderne ville reagert om dere var i mannens sko.

Mannen har jo faktisk rett til å kreve permisjonen fra 6 uker etter fødsel, og frem til permisjonstida er slutt. Akkurat like mye rett som kvinnene har til å kreve all permisjonen bortsett fra pappas 6 uker.

Mannen min kan i praksis si til meg at "nå har jeg tatt alt husarbeid i tillegg til full jobb nå mens du var gravid siden du ikke kan pga bekkenløsning, så nå vil jeg ha all permisjonen unntatt dine 3+6 uker, så jeg kan komme meg til hektene igjen".

Det er akkurat like tøft for mannen å måtte på jobb i stedet for å være hjemme med lillenurket som det er for kvinnen, det tør jeg å påstå.

Akkurat det er veldig vanskeleg å svare på da eg ikkje har vore i ein manns sko. Og hadde uansett vore heilt fjernt her pga amming. Men her er det ein selvfølge at dette har blitt diskutert og me har funne vår løysing.
Og her har det ikkje vore like tøft for mannen som for meg, nettopp pga amminga.