Man opplever mye rart på finn

Jeg oppfordrer til deling av rare hendelser på finn.

Jeg begynner med å dele dagens moro her i heimen. Vi har hatt en finn annonse om en trepall gratis mot avhenting. Det var en kar som skulle hente den idag. Uten at vi hadde sett noe fikk vi en melding om at han hadde vært og hentet pallene. Vi gikk ut for å sjekke og vår ene pall står der fortsatt. Etter noen meldinger viser det seg at karen hentet paller som stod utenfor et annet hus i gaten vår. Heldigvis ble vår nabo glad for at pallene var borte fra oppkjørselen hans. Vi har fortsatt finnannonse for å gi bort vår ene pall.

Egen konto for det på Instagram, tror den heter Ufinsta Kostelig!

Jeg averterte en jakke, og var tydelig på at jakken enten måtte hentes hjemme hos meg eller sendes mot porto, slik det jo er vanlig å gjøre på Finn.no. En dame mente imidlertid bestemt at jeg enten måtte møte henne i Oslo, for det var jo ikke lange biten for meg å reise, og hun hadde jo verken bil eller syntes det var bryet verdt å reise kollektivt for å hente jakken, og hun mente i hvert fall at jeg måtte sende den gratis til henne, for jeg var vel interessert i å bli kvitt jakken?! Hun sendte nær ti illsinte meldinger med ganske tunge uttrykk før hun ga seg.

Jeg har ikke opplevd så mye direkte rart på Finn, mest generell uhøflighet, men det rareste var vel en gang jeg skulle selge noe og en dame sa hun ville ha den. Vi avtalte tidspunkt for når hun skulle hente hos oss. Da tidspunktet nærmet seg fulgte jeg en del med i vinduet for å se om hun kom, men ingen dame dukket opp. At folk ikke kommer som avtalt er jeg vant til som selger på Finn så jeg tenkte det bare var nok en uhøflig kjøper, men senere på kvelden fikk jeg en illsint melding fra henne om at hun hadde sittet i bilen sin utenfor huset vårt i over én time og ventet på at vi kom ut. Det kan jeg garantere at hun ikke hadde gjort, for det hadde jeg sett, og om det så stemte hvorfor ringte hun ikke på? Hun var i alle fall ikke blid og sa at hun hadde kjørt langt for å komme hit så hun ville i alle fall ikke kjøre hit en gang til og hvis vi ville selge tingen til henne fikk vi kjøre den til henne selv, noe som selvsagt var helt uaktuelt å gjøre.

Det hører med til historien at tingen ikke ble solgt, men jeg la den ut igjen litt senere. Da fikk jeg en melding fra samme dame, som ikke på noe vis refererte til hendelsen tidligere. Hun var høflig og grei, sa hun bodde rett rundt hjørnet (men sist sa hun at hun bodde langt unna?) og derfor kunne komme og hente allerede samme kveld, og jeg tenkte jeg skulle gi henne en ny sjanse og sa det var greit. Og sannelig kom hun ikke som avtalt samme kveld, var blid og hyggelig, betalte og dro. Rare greier.

En venninne av meg skulle gi bort noe på Finn og avtalte tidspunkt for henting. Da personen hadde fått tingene ber hun venninnen min om penger for bussturen, for hun mente at hun ikke skulle ha noen utgifter ved hentingen siden hun gjorde venninnen min en tjeneste ved å ta i mot de gratis tingene.

Myria skrev:

Jeg har ikke opplevd så mye direkte rart på Finn, mest generell uhøflighet, men det rareste var vel en gang jeg skulle selge noe og en dame sa hun ville ha den. Vi avtalte tidspunkt for når hun skulle hente hos oss. Da tidspunktet nærmet seg fulgte jeg en del med i vinduet for å se om hun kom, men ingen dame dukket opp. At folk ikke kommer som avtalt er jeg vant til som selger på Finn så jeg tenkte det bare var nok en uhøflig kjøper, men senere på kvelden fikk jeg en illsint melding fra henne om at hun hadde sittet i bilen sin utenfor huset vårt i over én time og ventet på at vi kom ut. Det kan jeg garantere at hun ikke hadde gjort, for det hadde jeg sett, og om det så stemte hvorfor ringte hun ikke på? Hun var i alle fall ikke blid og sa at hun hadde kjørt langt for å komme hit så hun ville i alle fall ikke kjøre hit en gang til og hvis vi ville selge tingen til henne fikk vi kjøre den til henne selv, noe som selvsagt var helt uaktuelt å gjøre.

Det hører med til historien at tingen ikke ble solgt, men jeg la den ut igjen litt senere. Da fikk jeg en melding fra samme dame, som ikke på noe vis refererte til hendelsen tidligere. Hun var høflig og grei, sa hun bodde rett rundt hjørnet (men sist sa hun at hun bodde langt unna?) og derfor kunne komme og hente allerede samme kveld, og jeg tenkte jeg skulle gi henne en ny sjanse og sa det var greit. Og sannelig kom hun ikke som avtalt samme kveld, var blid og hyggelig, betalte og dro. Rare greier.

En venninne av meg skulle gi bort noe på Finn og avtalte tidspunkt for henting. Da personen hadde fått tingene ber hun venninnen min om penger for bussturen, for hun mente at hun ikke skulle ha noen utgifter ved hentingen siden hun gjorde venninnen min en tjeneste ved å ta i mot de gratis tingene.

Jeg skulle gi bort en seng en gang. To år gammel ikea-seng med «tempur»-madrass. Altså ikke ekte tempur, men ikea sin versjon. Vel, ei dame ringte, og hun ble nesten fornærma over at det ikke var ekte tempur. Så om hun kunne levere den tilbake om den ikke var like god. Har skal hun få en seng jeg betalte over 5000 kr for to år tidligere, og så vil hun prøveligge med returrett. Jeg ga beskjed om at det ikke var aktuelt og ga sengen til søsteren min så hin kunne ha den på hytta i stedet. Mange rare folk…

Mejse -

Madicken: Enkelte folk er bra skrudde!

Jeg har ingen morsomme eller pussige opplevelser, men har funnet ut det kan være bra effektivt å bruke Finn for å bli kvitt ting.

Vi hadde en gang en haug av en Citroën vi skulle kvitte oss med. Valget sto mellom vrakpant eller forsøke få noe mer på Finn. Vi la den ut, lista opp alle bilens utallige feil og mangler og satte prisen til 10K og syns vi tok veldig hardt i på pris, men verdt et forsøk. Ernie trykket "publiser," under et minutt seinere var vraket solgt. Delebil.

Ellers fikk vi rydda kjelleren for både det ene og det andre av ting vi hadde satt til side for fyllinga da en fyr kom for å hente ei køyeseng vi hadde lagt ut. Tok med seg mye den fyren der. Sparte oss for turen til dumpa.

Da vi tømte leiligheten etter min far, sto det igjen bare vaskemaskin og tørketrommel å kvitte seg med før leiligheten skulle pusses opp og selges. Brodern gikk og grua seg for å få dette ut av huset, det skulle kjøres til fyllinga, mente han, men det veide jo et tonn. "Bah, du skal da ikke ødelegge ryggen på å styre med det," sa jeg, og la ut en annonse på Finn: Vaskemaskin og tørketrommel gis bort, mot henting. Begge maskiner er godt over 20 år gamle og meget godt brukt, men de virker som de skal.

Fem minutter seinere kom første telefon, de fikk maskinene fordi de kunne komme allerede et kvarter etterpå og hente dem. Jeg rakk å få tre-fire telefoner til, før jeg fikk sletta annonsen igjen. Den ene som ringte tilbød til og med å betale 500 kr om de fikk maskinene, men da var de allerede plukket opp.

Mye rart på facebook kjøp og salg også skal jeg si.

En gang skulle jeg selge lekekjøkkenet til datteren min som hun hadde blitt for stor for. Jeg hadde flere som sendte meg meldinger med historier om hvorfor akkurat de måtte få denne leken gratis også etter at folk hadde begynt å by i kommentatorfeltet. Så følgte en budrunde der siste budet nok var høyere enn det jeg hadde forventet. Og to uker venting på at budgiver skulle hente, uten at han dukket opp. Så tilbød jeg hun som hadde bydd nest mest å få det til det budet hun bød under. Hun ville ha ny budrunde. Så måtte sette i gang og hun endte opp med å by 100 kroner mer enn det jeg tilbød henne å kjøpe for. Også hun brukte en evighet på å hente. Men hun bodde i kjellerleiligheten til ei jeg kjenner, så endte opp med at hun jeg kjenner hentet det en gang vi uansett skulle møtes. Jeg fikk jo betalt og mer enn det jeg hadde regnet med, men det var så mange meldinger og styr at jeg ikke orker budrunder mer.

Er du blitt kvitt pallen nå, meisje?
Har ingen Finn-historier, men har ute en annonse nå så hvem vet...

Jeg fikk en lang historie fra en far en gang jeg solgte en Moncler jakke i barnestørrelse. Denne faren var så oppgitt over skolens policy om å nekte barn å gå med dyre jakker av bestemte merker at han gjorde ALT for å få tak i en dyr jakke av et merke som IKKE stod på denne listen som skolen visstnok hadde laget.

Husker ingenting konkret, men har både kjøpt, solgt og gitt bort mye på finn. Ofte henger jeg tingen på døren, så kan de hente når det passer og så vippser de når vi har avtalt. Men oftere og oftere gir jeg bare bort til bruktbutikken her.

Min svigerinne og bror skulle pusse opp kjøkkenet og skulle selge hvitevarene svært billig. Komfyren ble kjøpt av en mann oppe i Holmenkollåsen. De hadde nemlig tradisjon om å steke pannekaker første dag det kom snø og plutselig virket ikke komfyren så han måtte få tak i på kort varsel.

Det rareste jeg har opple var da jeg solgte et par støvletter fra Demonia av typen goth med veldig høye kilehæler. En mann ville kjøpe de hvis jeg kunne "bruke de godt" først. Det ble litt for rart for meg så jeg solgte til noen andre.

En annen gang ga jeg bort en pc-skjerm, og han som hentet den ga meg en stor sjokoladeplate som takk. Ikke så rart, men veldig hyggelig. 🙂

Jeg brukte veldig lang tid på å forstå hva dette dreide seg om, for jeg trodde at overskriften gikk på det rare man kunne oppleve på film.

Det er mye rart på finn.

Jeg solgte en gang (for lenge siden) en komfyr. Det var ikke noe galt med den, men den hadde keramisk platetopper. To dager senere får jeg beskjed om at den var ødelagt, for den var så utrolig treig. Mannen jeg hadde solgt den til var nyinnflyttet brite og han hadde tidligere bare forholdt seg til gasskomfyr. Han ville heve kjøpet, men jeg nektet og ga beskjed om at han heller fikk selge den videre. Kermaiske platetopper kan virkelig ikke sammenlignes med gass, og det burde han visst.

Jeg ga bort diverse babyutstyr.

Henter av del 1: sendte meg melding og lurte på om jeg hadde mer hun kunne få i samme slengen. (Forsåvidt et legitimt spørsmål, men litt freidig når det var snakk om visse verdier i det hun fikk.)

Henter av del 2: barnets bestefar hentet. Han syntes det var for galt at de bare skulle få utstyret gratis og siden han jobbet i sjokoladebransjen fikk jeg et raust utvalg av vareprøvene han hadde liggende i bilen. God deal for begge.


Kontraster i alle fall.

Ikke så mye rart her egentlig.
Men nå sist hadde jeg 2 som skulle hente hver sin pose med totalt forskjellig innhold på omtrent samme tidspunkt. Siden det var gratis så satte jeg det bare utenfor døra.
Hun som kom først spurte via Finn om hun kunne ta begge posene, men jeg sa nei. Måtte si nei en gang til før hun ga seg.
Kom på at jeg burde dobbeltsjekke og da hadde hun plassert posen langt unna døra mi.