Proteinbar ("slankebar") til små barn...

Ei venninne av meg spiste i går en proteinbar (type nutrilett, herbalife etc), og ga en bit til Lillesøster.

Der og da tenkte jeg ikke over det, men når en annen fortalte at hun brukte å gi slike barer til sønnen sin begynte jeg å tenke.

Er egentlig slike proteinbarer noe greit for små barn? Det protesterer litt i meg, men jeg vet liksom ikke hvorfor?

De er vel tilsatt både det ene og det andre?

Jeg synes ikke det er greit.

Jeg kjente også at jeg syntes ikke det var greit at Lillesøster, men fikk meg ikke til å si noe, for jeg ble så paff...

Jeg synes ikke engang det er helt greit å spise for oss voksne hvis det ikke defineres som snop. Altså kan ungene få, men da er jeg klar på at dette er godteri.

Det er i hvert fall ikke greit som måltidserstatning. I stedet for sjokolade er det vel ... ikke mer skadelig, men antagelig ikke sunnere heller? Små barn skal vel ha en jevn fordeling av karb, fett og proteiner, ikke overdose proteiner, mener jeg Esme har sagt her tidligere?

De proteinbarene er vel også fulle av kunstig søtning som ikke anbefales til barn under tre?

Det står på at de ikke skal spises av barn, ungdom, gravide, ammende og personer med spiseforstyrrelser.
En liten bit er sikkert ikke farlig, men jeg ville ikke gjort det nei.

Det kommer vel helt ann på hva det brukes som?

Hvis det er som i 'å smake en bit' så er det vel greit nok. Kommer an på hvordan det blir presentert. Men som en del av barns kosthold - et rungende NEI fra meg. Barn skal ikke trenge å forholde seg til at mat kan være mer enn mat. Jeg synes barn skal lære seg å spise 'vanlig mat' inkludert brød, ris, pasta, poteter, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt. Og godteri, kaker osv til lørdag og fest.

Proteinbarer får jeg ikke til å passe inn i det bildet av 'et normalt kosthold'. Hvis jeg hadde spist slike, så hadde jeg nok enten a) drevet med bodybuilding - sånn at det hadde vært en rimelig opplagt forklaring på hvorfor jeg som voksen 'måtte' spise dette. eller b) uten en slik forklaring hadde jeg aldri spist dette foran ungene.

(nå hører det med til historien at jeg har et skikkelig skakkjørt kosthold. Jeg overlever mer eller mindre på drittmat, men dette er noe jeg ikke viser til ungene. I hverdagen er det stort sett middag vi spiser sammen, og da spiser jeg det samme som dem stort sett.)

Foreldre&Barn denne måneden har en OK artikkel om barn og lavkarbo-kosthold generelt for de som er interessert. Jeg kjenner det slår ut på ryggmargsrefleksen min å snakke om streng lavkarbo til vanlige unger, og enda mer når det er snakk om spesialmat som dette. Å smake en bit er noe annet, men jeg er ikke helt komfortabel med det heller kjenner jeg. Lett å få ubalanse i kosten med for mye proteiner om dette blir en vane, og det kan være hardt for en kropp i vekst.

Jeg spiser slike iblant som måltidserstattere, men vil aldri tenke på å gi det til barna mine. (eller vise dem at jeg spiser det, for den del). Enig i det mkj sier om at unger bør ha et balansert og normalt kosthold.

Å la et barn få smake en bit, ser jeg ikke noe problem med i det hele tatt, men utover det ville aldri gitt det til et barn annet enn i nødstilfelle. Jeg spiser det ikke selv heller, for den del, annet enn som absolutt nødproviant.

Jeg tenker også at barn alltids kan få smake en bit, dog ville jeg ikke likt at ettåringen fikk det. Men da ville jeg kalt det godteri. Jeg synes ikke barn trenger sette seg inn i måltidserstattere av denne typen.

Jeg kjenner at jeg blir sint når det kommer til barn og nutribars.
Jeg vet om flere barn som får dette til frokost og tenker at det er ikke fordi barnet har tatt et valg(vil ikke spise noe annet), men at voksne ikke tenker på hvilde forbilder vi er.

Bruk det som det er tenkt, en måltidserstatter i øyeblikk hvor man ikke rekker eller trenger mat, men gi det ikke til barn!
En sånn bar inneholder utrolig mange kalorier dersom der er for næringens skyld, men jeg vil tro at et barn allikevel vil bli sulten ganske fort etterpå.