Spinnoff av frivillighet: Å hjelpe folk som skal flytte

Det kommer an på hvilken livssituasjon man er i og hva som er vanlig i vennegjengen. Da jeg flyttet da jeg var ferdig student var det kjæresten min og broren hans som flyttet for meg. Selv gikk jeg med armen i gips og var stort sett bare i stand til å peke. Etter magre år som student var heller ikke flyttebyrå noe som det var plass til i budsjettet. Da vi noen år senere flyttet fra leilighet til hus stilte venner av mannen opp og hjalp til med flytting (selv var jeg utenlands på jobb).

Om vi skulle flyttet nå hadde vi nok brukt flyttebyrå, rett og slett fordi vi har råd til det og kjøper oss ut av det styret det er med å flytte. Men jeg vet godt at mannen ville stilt opp og hjulpet venner med flytting om de hadde spurt. I den gjengen er det bare sånn man gjør det, og det er i grunn greit.

Kanina skrev:

Jeg tror vi flytta enda kortere enn dere. Og flyttebyrået holdt til på halvveien!

Vi flytter mye "snillere" nå enn forrige gang; da var det ut av gammelt hus der vi bodde i andre etasje og det var bratte og snirklete trapper.
Denne gangen er det fra leilighet på grunnplan til hus.

Jeg har alltid brukt flyttebyrå til pianoet da. :grei:

Teofelia skrev:

Jeg har alltid brukt flyttebyrå til pianoet da. :grei:

Jeg har utnyttet brødre og svoger.

Jeg ber om hjelp hvis jeg trenger det. Jeg har hittil ikke tilbudt min hjelp uoppfordret. Jeg regner med at folk ber om hjelp dersom de trenger det. Og ber de om hjelp, stiller jeg selvsagt opp. Trenger de hjelp, men ikke ber om det? Vel, jeg er ikke tankeleser.

Vi ber om hjelp, og vi gir hjelp hvis det passer. Er det vi som trenger hjelp spanderer vi selvsagt øl og pølser på alle hjelperne.

Vi har mest fått hjelp av familie, eller venner som har tilbudt seg. Da vi flyttet hit fikk vi eldste sønn og hans kamerater til å hjelpe. (De fikk betalt). Jeg får meg ikke til å spørre noen om å bruke masse tid på å hjelpe oss...

Vi har vel hjulpet noen å flytte også, men ikke så mange ganger. Har opplevd en kollega som innkalte alle på jobb for å flytte for ham, det syns jeg egentlig er litt mye forlangt når det er folk man bare kjenner helt overfladisk. Føler det mer naturlig å hjelpe nære venner og familie.

Da vi skulle flytte var det flere som tilbød seg å hjelpe. Bare et par mente det virkelig, og de stilte opp. Min far og svogeren min hjalp med flyttelasset, og en venninne hjalp oss med å pakke ut.

Vi har stilt med flyttehjelp til venner og familie, når vi har hatt anledning.

Vi hjelper og har fått hjelp. Det dreier seg stort sett om bærehjelp til De Store Tingene i hovedflyttelasset. Det synes jeg er en fin ting å gjøre for venner, uten at jeg blir sur om ingen tilbyr seg. (Da spør jeg heller direkte hvis det er nødvendig! 😉 .)

Men jeg kunne personlig ikke tenke meg å spørre om hjelp til å pakke ned tingene. Det må jeg gjøre selv. :kontrollfrik:

Vi skulker unna å hjelpe venner og bekjente med flytting og oppussing, og så lar vi være å spørre når vi trenger hjelp selv. Dvs. vi bruker den nære familien til slikt. Og så prøver vi å kjøpe hjelp når vi kan (flytting, maling etc).

Sånn i utgangspunktet ihvertfall. Jeg ser an situasjonen, altså.

Vi betaler for sånt vi. Flyttebyrå, vaskebyrå osv.

Tidligere, i ungdommen så og si var det vanlig at vi hjalp hverandre med sånt, men da hadde vi dårligere råd og ikke så mange store ting.

Ja, både ber om hjelp og tilbyr å hjelpe - er nok flinkere på det siste. Senest i helga hjalp jeg ei venninne å vaske ut leiligheta hennes. For meg er det en selvfølge å hjelpe til om jeg kan.

Vi hjelper alltid til ja, men da hjelper de samme oss også.

Neste gang vi flytter, så flytter vi til et tettsted hvor vi kjenner mange, så de står nesten klare allerede i sin iver til å få oss ut dit.

Vi har bedt om hjelp og flytter villig vekk for andre.

Vi pleier si til venner og familie på flyttefot at de må si i fra hvis det er noe vi kan hjelpe med, så får det være opp til dem om de ønsker ta i mot hjelpen, eller ikke. Vi har både stor bil og stor henger, og synes ikke det er i nærheten så grufullt kjedelig å hjelpe andre med flyttelass som det er å ta vårt eget. De gangene vi har flyttet har vi spurt foreldrene våre og søskene våre om hjelp til å bære/kjøre flyttelass, men pakkingen har vi tatt oss av selv.

Vi har fått masse hjelp til både flytting og oppussing, av venner som har tilbydt seg å hjelpe til. Andre har vært barnevakt slik at det skulle gå raskere for oss å få pakket osv. Jeg håper virkelig at de samme menneskene spør oss om hjelp når de trenger det, og jeg kommer til å tilby meg å hjelpe uansett, tror jeg.

Jeg flyttet vel et titalls ganger fra jeg var 16 til jeg var 28, så de færreste som har kjent meg eller vært i familie med meg i den perioden har sluppet unna en flyttesjau eller ti.

Til gjengjeld har jeg båret det jeg var kvinne for hver eneste gang noen har bedt om hjelp.

Neste gang vi skal flytte vil vi nok bruke byrå, siden økonomien er en ganske annen enn for ti år siden.

Vi hjelper gjerne, og spør av og til om hjelp selv.

Ja, vi har både hjulpet til med flytting og spurt om hjelp til selv å flytte. Da vi er de eneste med tilhengerfeste på bil i vennekretsen blir vi hyppig spurt, og kan vi så stiller vi opp (har også "bare" lånt bort bilen). Dugnad blant venner syns jeg er en fin ting. Det finnes flere som oss, som ikke har familie i nærheten.

Lille Ru skrev:

Vi flytter bare 2 km. så det er uaktuelt å bruke flyttebyrå. Det er å kaste penger ut vinduet. Mye billigere å kjøpe pizza og øl til fotfolket.

Sist flyttet vi 250 meter og brukte flyttefolk. Det er jo ikke kjøringen som er slitsom og tung, men å bære store tunge ting ut og inn. Uansett hvem som bar måtte vi jo hatt en bil med plass nok i, så for oss var det vel anvendte penger.

Jeg har dessuten en tendens til å være høygravid akkurat når vi flytter, så jeg er lite til hjelp når det kommer til de tunge takene