Sanitetsdamer - en utdøende rase?

Det er en myte med lite basis i virkeligheten at folk deltar mindre i slik enn før.

Selv om jeg var litt gretten i det første innlegget mitt vil jeg understreke at helselag, sanitetskvinner og andre liknende organisasjoner har vært ytterst viktige for folkehelsa de siste 100-årene. Vi driver med mye postivt frivillig arbeid, men det er kanskje ikke så mange som jobber med faktisk helsearbeid lenger.

Fra samme rapport som tidligere:

Velferdsfeltet omfatter organisasjoner som utfører tjenester som i stor grad betales av det offentlige innen utdanning, helse og sosiale tjenester. I tillegg finner man store medlemsorganisasjoner som Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norske Kvinners Sanitetsforening, Redningsselskapet, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Her har andelen av det frivillige arbeidet også gått litt fram, fra 12 til 13 prosent.

noen skrev:

Stemmer dette? Er det en generasjon som deltar i mindre i frivillige arbeid enn det den foran gjorde? Jeg er tror ikke det er riktig. I følge en rapport fra 2004 øker innsatsen i alle aldersgrupper.

Jeg har ikke noe empirisk grunnlag for påstanden altså. Den er kun basert på de jeg kjenner, man det kan jo hende at jeg omgir med meg folk som ikke er så engasjerte

Men er dette noe som de har begynt med som pensjonist? Har ikke den generasjonen av kvinner drevet med slikt arbeid hele livet? Ved siden av husmorjobben. Jeg tenker at nyere generasjoner har fullt opp med jobb og fritidsaktivteter at det ikke er tid til frivillig arbeid. Og når man kommer til pensjonsalder er det på en måte for seint (da kan man ikke lage vaffelrøre i spann...)

Anuk skrev:

Men er dette noe som de har begynt med som pensjonist? Har ikke den generasjonen av kvinner drevet med slikt arbeid hele livet? Ved siden av husmorjobben. Jeg tenker at nyere generasjoner har fullt opp med jobb og fritidsaktivteter at det ikke er tid til frivillig arbeid. Og når man kommer til pensjonsalder er det på en måte for seint (da kan man ikke lage vaffelrøre i spann...)

Jeg er rimelig sikker på at ikke alle de fra Bleik har holdt på hele livet. Det var mange pensjonerte lærerere der, bl.a. Og alle de lærerne har jobbet i fulle stillinger altså.

Anuk skrev:

Men er dette noe som de har begynt med som pensjonist? Har ikke den generasjonen av kvinner drevet med slikt arbeid hele livet? Ved siden av husmorjobben. Jeg tenker at nyere generasjoner har fullt opp med jobb og fritidsaktivteter at det ikke er tid til frivillig arbeid. Og når man kommer til pensjonsalder er det på en måte for seint (da kan man ikke lage vaffelrøre i spann...)

Jeg tipper at man lærer å lage vaffelrøre i spann om man har barn i korps, speider eller idrett, altså.

Men det er vel kanskje det jeg tenker på; frivillighet som man ikke nødvendigvis får noe igjen for selv eller til egne barn. Klart det er frivillig innsats å trene fotballaget til ungene, men da sørger man samtidig for et fritidstilbud som man bruker selv. Eller kanskje er det ingen forskjell, kanskje sørger sanitetsarbeidet for en sosial arena som er like viktig eller kanskje viktigere enn selve frivilligheten?

Jeg ble også nesten rørt av programmet, damenes iver, tanker og vilje til å stå på for å hjelpe. Det er mye frivillighet i NOrge i dag, den har bare tatt litt andre former. Folk engasjerer seg på prosjektbasis i større grad. Disse damene har holdt på i år etter år og bygd opp kompetanse og vennskap. Håpet er at det fortsetter

Serafin skrev:

Det ble at jeg googlet litt, og jammen meg har de unge sanitetskvinner forening i nabobyen her. De startet opp nå i høst.

Det er en fin ting.

Bor du i nærheten av meg? 😉
Foreningen for unge sanitetskvinner som ble startet opp her i kommunen i høst, har hatt stor oppslutning. Jeg tror det var ca 60 stk. på det første møtet.
De har allerede vedtatt at salg av fastelavnsris utgår.

Vi er da mange som deltar i ulikt frivillig arbeid. Men jeg kjenner ingen sanitetskvinner, det er riktig. En ting som er veldig kult - og ukjent - er at blant sanitetskvinnene er det ikke ( nødvendigvis) en sånn geografisk oppdeling som i mange andre organisasjoner. Man kan organisere lag rundt en spesiell aktivitet/ interesse/ prosjekt under paraplyen også. (4H er jo også sånn litt prosjektbasert, da.. Men for barn.)

Si for eks. at nå skal vi starte et lag som skal jobbe med å lære barn om mat og å lage mat. Eller... Andre ting man liker og syns er givende under sanitetskvinnenes formål.

Syns sanitetskvinnene er kult, jeg. Og fastelavensris er jo rimelig lettsolgt og med bra netto ifht. andre ting man skal selge...

Hos oss er saniteten en aktiv gruppe, sammen med Husfliden. Jeg har engasjert meg i husfliden :knirk: og ja, mange fniser litt når de hører dette, det er ansett som pensjonist aktiviteter. Jeg er aktiv i det som heter Ung Husflid. Årsaken er at jeg syntes det er viktig at våre barn lærer seg gamle håndverksteknikker, joda, noe lærer de på skolen. Men skolen har ikke midler til å lære de alt. Hvor viktig er det? Og hvorfor? Det kan jeg ikke sette fingeren på, tja, det er kanskje unyttig, men de syntes det er gøy og jeg håper det lager noen verdigrunnlag for gammelt håndverk og jeg håper man kan bringe tradisjoner videre. Det samme tenker jeg om saniteten, man bringer viktige verdier videre i ett materialistisk og hektisk samfunn.

Og nei, det er ikke bare jenter som oppfostres hos Ung Husflid, gutta storkoser seg der de også.

Jeg har ikke hatt overskudd til å engasjere meg i frivillig arbeid på mange år, men sånn i utgangspunktet var det noe jeg kunne tenkt meg 🙂 akkurat nå holder det med rundstykker og kaffi og andre sånne må-ting fra turn og fotball og korps og skole og barnehage.

Off topic: De har unge sanitetsdamer her, og den gangen de skulle selge meg fastelavensris på døra kom jeg høygravid ut i joggebukse og samboerens Turboneger-tskjorte med pentagram og vaia con satan på og der sto freshe, flotte sanitetskvinnen. Og jeg hadde ikke kontanter heller! Noe så utrolig pinlig. Etter det sluttet jeg å låne den t-skjorta.

Fløyel: Det høres flott ut!

Sanitetslagene er kanskje litt utdøende, men jeg har ikke inntrykk av at det frivillige engasjementet i samfunnet er det. Så nettopp Røde Kors uttale i en artikkel i lokalavisen at de hadde for mange unge som meldte seg som flyktningeguider i Oslo nå, så de frivillige stod på venteliste i stedet for brukerne.

Jeg har gjort mye frivillig arbeid tidligere, blant annet på heltid i ett år (med et lite stipend, skal sies), dog med andre typer arbeid. Jeg ser absolutt for meg å engasjere meg i frivillig arbeid igjen, men akkurat på hvilken måte og gjennom hvilke kanaler vet jeg ikke enda. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at ungdommer ikke er interessert i å jobbe frivillig, men jeg tror som flere nevner at de kanskje gjør det på andre arenaer enn akkurat sanitetskvinnene. Ikke at deres arbeid ikke er viktig, men det er ikke noe ungdommer (eller jeg selv for den saks skyld) har noe forhold til.