Er det galt å rose barn? (Aftenposten)

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1526382.ece

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes dette er litt vanskelig.
Det har blitt så forandret siden forrige barn jeg hadde. Det er 17 års aldersforskjell på barna mine og mye er endret.

Den gangen skulle man rose masse for at barnet skulle få selvtillit. Nå skjønner jeg at jeg må gå noen runder med meg selv og kanskje endre litt på måten jeg roser datteren min på. Jeg tror nok jeg bruker alt for mye; "Åh, så flink du er" osv. eller rett og slett sier for mye av akkurat det man kanskje bør endre litt på i følge linken til Aftenposten her.

Vel, sorry mac, men jeg fortsetter å rose fireåringen min uansett hvor mye jeg leser om at dette er "galt". Fireåringen har forsinket språkutvikling, innbefattet forsinket språkforståelse, så vi roser ved å si at han er flink, siden det i alle fall er noe han forstår. Jeg skjønner at anerkjennelse er like viktig som ros, men i disse tabloidtider er det alltid en fare for at mange foreldre kutter ut rosen helt og aldri tar ordet "flink " i sin munn "fordi det sto i Aftenposten". Litt sunn filosofering rundt emnet og hvordan man selv uttrykker ros og anerkjennelse skader selvsagt ikke.

Jeg kommerogså til å fortsette å rose barnet når det kommer med en tegning o.l. Takker for gaven og sier han har vært flink
Språkmessig er han midt på treet når det gjelder 4 åringer så det er ikke noen grunn her i huset.
Ser rommet til mellomste ut som et bomba horehus midt i rushtiden og han rydder det så skryter jeg av han. Fordi han har vært flink, ikke fordi han har spart meg for jobb, for jeg tar det ikke.
Men gjør ungene noe som hjelper meg, så takker jeg.
Kan si at de er flinke da også, men som oftest takker jeg fordi de har vært snille og hjulpet meg.
Å bygge op et barns selvtillitt er jo en oppgave for oss foreldre og skryt kan jeg ikek få meg til å tor at skal være "skadelig", og ikke nødvendigvis noe som fører til at de til en hver tid må ha positive tilbakemeldinger som voksne.
Har en gutt som har slitt litt med prestasjonsangst og positive tilbakemeldinger i form av skryt (og litt press fra oss der vi ser at det trengs) har hjulpet han masse. Nå har han til en viss grad overvunnet prestasjonsangsten, og har blitt 12 år.

Jeg er ikke enig i alle utsagn i denne artikkelen.
Og kommer nok til å forsette å rose min sønn.
Jeg synes dessuten det er vanskelig å "gi" anerkjennelse til små barn uten å rose...

Jeg synes at han har gode poeng. Ros skal være oppriktig, det viser at du ser barnet, og barnet føler seg sett. Utfordringen for oss foreldre er å se nok - forbi oss selv - til å gi konstruktiv og oppriktig ros. Så jeg er enig i det han skriver, selv om det står i Aftenposten.

HP skrev:

Jeg synes at han har gode poeng. Ros skal være oppriktig, det viser at du ser barnet, og barnet føler seg sett. Utfordringen for oss foreldre er å se nok - forbi oss selv - til å gi konstruktiv og oppriktig ros. Så jeg er enig i det han skriver, selv om det står i Aftenposten.

Jeg er enig med HP her. Det å rose mer eller mindre ukritisk kan virke mot sin hensikt. Barn kan (etter en viss alder) ha en ganske god forståelse av "verdien" på egne prestasjoner. Dermed er tilpasset, konstruktiv ros/tilbakemelding mer hensiktsmessig enn høylytt og overstrømmende ros, som blir lite troverdig.

(Ja, Tinetoff, nok en gang er jeg enig med JJ. 😛 )

Jeg var på Lærerstevnet i Oslo forrige helg, og var da på 2 forelesninger.
Den ene het Tydelige voksne.

Hun tok for seg den måten de har satt eksempler for her.

Meningen med denne vrien er å unngå å bruke pekefiner-

Fy deg, slik var ikke pent sagt-
Nå har jeg sagt det så mange ganger, du er snart 8 år og burde forstå slikt nå.

Etc.. Da bruker man andre vrier.

Det samme gjelder med ros.

Man skal bruke Meg, hvorfor, og fordi. etc...

Man skal få barnet til å tenke seg til det selv, at oi, mamma ble faktisk glad da jeg tok ut av oppvaskmaskinen idag siden hun var sliten, det må jeg gjøre
en annen gang og.

Barnet fikk ikke bare rosen, men grunne til at barnet fikk ros, og grunnen.
Grunnen var at hun ble glad for at barnet hadde tatt jobben ,da slapp hun det selv, og det var godt fordi hun var sliten, og takket barnet for den flotte jobben-
Da kan barnet få lyst til å gjøre dette en annen gang.


Dårlig forklart, men hvis ingen forsto meg så skal jeg prøve å forklare bedre senere.
Må stikke, er bare en kjapp tur hjem i pausen fra jobben.

Jeg har tatt ibruk denne teknikken hjemme og den funker.

Men det er en forutsettning at barnet klarer å sette seg litt inn i andres situasjoner og følelese.
Så med mitt ene barn som har Ad/hd, er ikke denne metoden den beste.


Uff dette ble rørete.

Jeg merker på meg selv at jeg ville ha satt mer pris på om gubben roste meg med annerkjennelse i stedet for å bare si: Så flink du er.

Divine skrev:

Vel, sorry mac, men jeg fortsetter å rose fireåringen min uansett hvor mye jeg leser om at dette er "galt". Fireåringen har forsinket språkutvikling, innbefattet forsinket språkforståelse, så vi roser ved å si at han er flink, siden det i alle fall er noe han forstår. Jeg skjønner at anerkjennelse er like viktig som ros, men i disse tabloidtider er det alltid en fare for at mange foreldre kutter ut rosen helt og aldri tar ordet "flink " i sin munn "fordi det sto i Aftenposten". Litt sunn filosofering rundt emnet og hvordan man selv uttrykker ros og anerkjennelse skader selvsagt ikke.

Jeg kommer nok også til og fortsette å rose, men kanskje tenke litt over hvor mye jeg egentlig "roser opp i skyene" av små ting. En ting er selvfølgelig hva en eller annen skriver i Aftenposten, men dette er skrevet av Jesper Juul. En familieterapaut, som har jobbet med adferdsvanskelige barn og som mange barnehager i dag følger. Jeg er ikke enig i alt han sier men noe.
Fikk akkurat vite at barnehagen til snuppa har innført mye av det han står for. Jeg kjenner ikke så veldig til han så det blir spennende å se hva de kommer til å praktisere i bhg.

HP skrev:

Jeg synes at han har gode poeng. Ros skal være oppriktig, det viser at du ser barnet, og barnet føler seg sett. Utfordringen for oss foreldre er å se nok - forbi oss selv - til å gi konstruktiv og oppriktig ros. Så jeg er enig i det han skriver, selv om det står i Aftenposten.

Jeg er også litt enig. Barn gjennomskuer fort oss voksne tror jeg, og "måten" vi gir ros på ..
Men det betyr ikke at jeg kommer til å tenke over hver eneste gang jeg gir tilbakemelding til min datter... Men sånn generelt har jeg det litt i bakhodet. Dette har vi hatt en del om i utdannelsen vår og.

Det er jo litt typisk, at feks:
når et barn sitter på dissa (husken) og disser - så roper de på foreldrene - og da sier ofte vi foreldre "å, så flink du er!" - men det er ikke DET barnet er ute etter, det er ute etter å bli sett - ikke få høre at de er flink bestandig.

Og gir vi for mye "meningsløs" ros, kan det nok virke mot sin hensikt.

Men - når det er sagt, så tror jeg positiv tilbakemelding er veldig viktig. Og det er iallefall bedre at man gir litt for mye av det, enn negativ tilbakemelding..

Jeg er muligens litt treg, for jeg ser ikke helt forekjellen på ros og anerkjennelse her.
Jeg roser barnet mitt, ofte, men jeg sier da aldri "Så flink du er!" uten å forklare hvorfor jeg syns han er flink.
Jeg ser poenget med at barnet kan bli avhengig av positiv tilbakemelding, men er usikker på om det nødvendigvis er negativt. Selv er jeg omgitt av venner som gir positive tilbakemeldinger hele tiden, og som oftest i form av det jeg oppfatter som ros "Så bra at du ordnet i stand den festen!" "Så fint det ble!" osv. og jeg syns det er viktig at vi voksne ser hverandre og roser hverandre. Gjør ikke de fleste voksne det?

Fluke skrev:

Jeg er muligens litt treg, for jeg ser ikke helt forekjellen på ros og anerkjennelse her.
Jeg roser barnet mitt, ofte, men jeg sier da aldri "Så flink du er!" uten å forklare hvorfor jeg syns han er flink.
Jeg ser poenget med at barnet kan bli avhengig av positiv tilbakemelding, men er usikker på om det nødvendigvis er negativt. Selv er jeg omgitt av venner som gir positive tilbakemeldinger hele tiden, og som oftest i form av det jeg oppfatter som ros "Så bra at du ordnet i stand den festen!" "Så fint det ble!" osv. og jeg syns det er viktig at vi voksne ser hverandre og roser hverandre. Gjør ikke de fleste voksne det?

Sånn som jeg forstår det litt, så handler det om å lytte til hva barnet egentlig spør etter noen ganger.. som mitt eksempel over.

Samt om barna skal vise deg en tegning, så kan det jo hende at det prøver å fortelle noe, ikke nødvendigvis bare høre "åååååååååå, så fiiiiiiiiiiiiiint" ...

(og så får de den kommentaren alltid, når de gjør et eller annet.. )

Jeg har brukt lang tid på å modnes til Jesper Juuls ideer, men har over tid blitt hjertens enig med ham i dette. Og han sier jo heller ikke at ros er GALT, men at det ofte er upresist, og i seg selv mangelfullt.

Når ordet "flink" kommer til meg, så prøver jeg å gidde å tenke på hva jeg EGENTLIG mener. Hvis jeg mener barnet har vært "FLINKT", altså mestret noe nytt eller gjort noe det nødig gjør, så er ordet helt passende. Men det hjelper barnet bedre i forståelsen av følelser å både finne presise ord for barnets EGEN opplevelse, og for min egen. Eksempler:

- Så glad jeg er for at du ryddet så flott! Nå slapp jeg å gjøre det!
- Fikk du til det?? Enda det var vanskelig? Er du stolt? Jeg ble veldig stolt av deg nå!
- Så fin tegning! Hva er det? Så fint når du bruker mange farger. Jeg likte veldig godt den rødfargen sammen med det lilla!
- Står du helt øverst på sklia?! Er det skummelt? Eller gøy?
- Jeg SER deg!!
- Så flott at du deler med lillesøster! Nå ble hun glad, og jeg blir også glad når du er så grei med henne.
- Takk for hjelpen!

Skjønner? "flink"-ros blir ofte tomt og innholdsløst.

Akkurat dette er noe jeg liker veldig godt ved Jesper Juul. Som Polyanna sier så fint over, jeg synes det er verdt mye å ta seg det lille bryet med å tenke ut hva som egentlig var det positive i situasjonen, heller enn å lire av seg "Så flink du var!" nr. ørten. "Oj, så masse du har spist! Nå ble jeg glad for at du likte maten så godt!" i stedet for det idiotiske "Så flink du var til å spise opp maten din", eller "Det var et høyt tårn! Tror du det tåler enda en kloss?" i stedet for "Så flink du er til å bygge", osv. Egentlig er det vel Polyanna jeg har lært det av, og ikke Jesper Juul. 😛

Ja, Polyanna forklarte det veldig presist og fint. For det er jo ikke sånn at man ikke skal gi positive tilbakemeldinger, det handler om å gi dem på en måte som barnet får mest mulig igjen for.

Jeg har hatt det som ideal lenge å klare dette, men det er mye mer krevende enn å bare si "flink" eller andre innholdsfattige ting. Det er langt fra alltid jeg får det til. Men jeg ser helt klart poenget, og jobber med saken! Også enig med TGM, jeg liker mye bedre om de jeg er glad i kan si at jeg har gjort noe de satte pris på, enn at de bare sier "så flink du var".

Polyanna skrev:

Jeg har brukt lang tid på å modnes til Jesper Juuls ideer, men har over tid blitt hjertens enig med ham i dette. Og han sier jo heller ikke at ros er GALT, men at det ofte er upresist, og i seg selv mangelfullt.

Når ordet "flink" kommer til meg, så prøver jeg å gidde å tenke på hva jeg EGENTLIG mener. Hvis jeg mener barnet har vært "FLINKT", altså mestret noe nytt eller gjort noe det nødig gjør, så er ordet helt passende. Men det hjelper barnet bedre i forståelsen av følelser å både finne presise ord for barnets EGEN opplevelse, og for min egen. Eksempler:

- Så glad jeg er for at du ryddet så flott! Nå slapp jeg å gjøre det!
- Fikk du til det?? Enda det var vanskelig? Er du stolt? Jeg ble veldig stolt av deg nå!
- Så fin tegning! Hva er det? Så fint når du bruker mange farger. Jeg likte veldig godt den rødfargen sammen med det lilla!
- Står du helt øverst på sklia?! Er det skummelt? Eller gøy?
- Jeg SER deg!!
- Så flott at du deler med lillesøster! Nå ble hun glad, og jeg blir også glad når du er så grei med henne.
- Takk for hjelpen!

Skjønner? "flink"-ros blir ofte tomt og innholdsløst.

Så bra skrevet! Nå skjønner jeg mer hvordan jeg bør legge fram rosen! 😉

Polyanna skrev:

. Og han sier jo heller ikke at ros er GALT, men at det ofte er upresist, og i seg selv mangelfullt.

Ja, men det betyr jo ikke nødvendigvis i at det er noe galt i ordet "flink" per se, men at det hele avhenger av helheten ordet blir brukt i. Jeg bruker ordet "flink" veldig mye, men det betyr ikke at lirer av meg tomme floskler av den gunn.

Jeg syns dette var et glimrende innlegg av Juul. Faktisk.

Jeg er helt enig med JJ.

Som Polyanna sier, så er "flink" veldig upresist, og det er slett ikke sikkert at barnet ønsker din vurdering av alt det foretar seg.

Som hvis barnet viser deg en tegning, så i stedet for "ååååå, så fin, så flink du er", så passer det kanskje bedre med "så utrolig fine farger du har brukt ..." Eller hvis barnet rutsjer, og roper "mamma, se på meg, da!!", så i stedet for "så flink du er", kan man rett og slett bare vinke til barnet, vise at man SER barnet. Eller hva med "å, så gøy du har det!!"

Vil ikke foreldre i de fleste situasjoner "foklare" hvofor de synes barnet er flink da?