Vi som vokste opp i forrige århundre

Vokste du opp i 50 – 60 – 70 årene?

Hvordan har du greid å overleve?

Bilene hadde ingen sikkerhets-seler, nakkepute og heller ingen Airbags.

I baksetet kunne man ha det gøy uten å tenke på at noe var farlig.
Bruksanvisningen på lekene våre var i det minste malt maling som inneholdt bly eller inneholdt andre giftige lakktyper.

Det fantes ingen barrnesikring på stikk-kontakter, bildører, medisinflasker eller andre kjemiske rengjøringsmidler.

Man kunne sykle uten hjelm.

Man kunne drikke fra en hageslange eller en brønn, ikke mineralvann fra sterile flasker.

Vi bygget ola-biler av tomkasser, og de som var så heldinge at de bodde i nærheten av en bratt bakke, kunne forsøke å sette fartsrekord nedover, forutsatt at ikke remmene på ”kjøretøyet” vårt røyk før vi var kommet halvveis ned.
Etter et par uhell var også dette problemet løst.

Vi kunne leke ute, på betingelse av at vi kom hjem når det ble mørkt.

Mobiltelefoner fantes ikke, men foreldrene visste hvem vi holdt oss sammen med om kveldene.

Vi hadde skrubbsår og brakk armer og bein, og fikk utslåtte tenner. Men ingen ble noengang anklaget av den grunn. Vi påtok oss selv skylden når uhellet skjedde.

Vi kunne spise sukkertøy og kaker, og loffskiver med sirup. Drikke brus med ekte sukker. Men vi hadde aldri noen sunnhetsproblemer fordi vi alltid var ute og lekte og holdt oss i aktivitet.

Vi kunne dele en flaske brus på fire, og drakk alle av samme flaske uten at noen av oss døde av den grunn.

Vi hadde ingen Playstations, Nitendi 64, Xbox, videospill , videorecorder, dolby surround, mobiltelefon, computer, chatrom på internett. Men vi hadde mange kamerater.

Vi besøkte våre lekekamerater, og gikk til fots eller syklet til dem selv om de bodde flere km unna oss, og banket på hjemme hos dem kun for å få dem med ut å leke.

Ute, ja! Ute med lek og moro og alt som vi kunne finne på. Og uten at noen passet oss, Hvordan var dette mulig?

Vi sparket fortball der hvor vi fant en åpen slette. Og var det en av oss som måtte vente til det var hans tur til å bli med, så fikk han ingen psykiske traumatiske opplevelser av den grunn, og det var heller ingen katastrofe for den det gjeldt at han måtte vente litt.

Et par elever var kanskje ikke like flinke som resten av klassen, og det handte at de måtte sitte igjen. Men ingen ble sendt til psykolog av den grunn.

Ingen hadde problemer med å konsentrere seg eller var hyperaktiv. Dette var ord som ikke engang lærerne våre kjente til.

Vi hadde frihet, vi hadde motgang – og medgang. Var selvstendige…. Og lærte dermed å ta ansvar for oss selv.

Det stor spørsmålet er; Hvordan har vi klart å overleve?
Og framfor alt – hvordan fikk vi utviklet vår personlighet?

Hehe den er ganske fin, MEN egentlig litt tåpelig også, for både spedbarnsdødeligheten og ulykkesstatistikken var MYE høyere da enn nå.

Iset skrev:

Hehe den er ganske fin, MEN egentlig litt tåpelig også, for både spedbarnsdødeligheten og ulykkesstatistikken var MYE høyere da enn nå.

Det var omtrent det jeg ville si også, så jeg lar Iset snakke for meg i denne omgang. 🙂

Desembermamma skrev:

Det var omtrent det jeg ville si også, så jeg lar Iset snakke for meg i denne omgang. 🙂

Samme her! 🙂

Jeg tror det var langt færre biler på veiene som i tillegg gikk saktere, den gang da.

Jeg synes også det blir litt dumt. Går ikke an å sammenligne, det er så mange faktorer som spiller inn. Et par er nevnt allerede.

Dessuten kjenner jeg meg ikke helt igjen heller, blir for idyllisk. Vi hadde en 'dum' jente i vår klasse, i dag heter det lese og skrivevansker. Det er en forbedring spør du meg.:)

Jeg er enig med Iset.
Jeg liker dårlig argumentasjon som "vi overlevde vi som hadde innerøykende foreldre også", for jeg syns disse argumentene faller på sin egen urimelighet.
Forherligelse av fortiden kan være greit, men det er jo klare grunner til at vi ikke lever på samme måte nå som da.

Et par elever var kanskje ikke like flinke som resten av klassen, og det handte at de måtte sitte igjen. Men ingen ble sendt til psykolog av den grunn.

Ingen hadde problemer med å konsentrere seg eller var hyperaktiv. Dette var ord som ikke engang lærerne våre kjente til.

Disse punktene vet jeg at ikke stemmer, allfall ikke for de som er født fra 1970 og fremover. Man kalte det ikke nødvendigvis hyperaktivitet, men "sykdommen" fantes helt klart.

Slenger meg på Iset og gjengen her. Fremskritt er for det aller meste en bra ting.

Jeg ble utsatt for passiv røyking gjennom store deler av barndommen, og mamma røkte i svangerskapet. Jeg har hele livet vært plaget av allergi og mye forkjølelse. Farfar røkte sigar i bilden, og de voksne kunne ikke skjønne hvorfor jeg alltid ble bilsyk.

Den er kanskje provoserende, men det er mye sannhet i det.
Når det gjelder helsen for oss i nordområdene, er jeg ikke i tvil om at prøvespregningene på Cola-halvøya i min barndom har en stor del av skylda. Det er ingen ting våre foreldre kunne ha gjort med det.
I dag er det flere biler, trafikktettheten er større, eksosutslippene er enorme i forhold.
Jeg har i hvertfall ikke lekt med kjemiske våpen.
Vi hadde innerøykende forelde, det var ikke farlig på den tiden. Derimot var sigarettreklame lovlig, det var in å røyke.

Ja, det meste som står der er jo sant, det er bare vinklingen vi reagerer på, det at det blir fremstilt som positivt og at alt var mye bedre før. Det blir jo helt feil.

Jeg vet det ikke er du som har skrevet det, altså. 😀

Mange ganger flere trafikkdrepte, tross mye færre biler. Giftstoffer som sitter i kroppen vår enda, og som vi gir videre til våre barn gjennom morsmelka. Utallige hodeskader i sykkelulykker og grønnsaker som sitter på sykehjem rundtforbi. Joda...

Når det er sagt: Jeg syns også vi har bikket over i et samfunn som for det første er skrekkelig REDDE, og for det andre innbiller oss at det skal gå an å sikre seg mot ALT farlig, og blir skrekkelig oppskjørtet når det likevel skjer ulykker. De fleste barn får jo gudsjelov fortsatt klatre i trær, men mange får det ikke! De fleste barn får bryne seg på knall og fall i stein og ur, men mange får det ikke. Det verste er hva denne angsten gjør med livsutfoldelsen vår.

Å bruke hjelm når man sykler eller god bilsikring går ikke ut over hverken mestringslæring eller utfoldelse. Å polstre lekeplassene GJØR det!

Det finnes en balanse et eller annet sted, og jeg kjenner mange som lar skrekken ha for stor del av livet.

Jeg er enig i at vi er blitt et mye reddere samfunn. Ungene får ikke utfolde seg slik nå som før. Nå er det barnehage og skole som gjelder. For noen år siden ble det diskutert heldagsskole hvor ungene måtte være på skolen til middagstid. Dvs. alt skulle være tilrettelagt og organisert. De skulle kontrolleres til enhver tid. Det var som rektoren på skolen sa; "Lille Per kunne ikke ligge å studere frosken i bekken, han måtte heller være på skolen." Heldigvis ble det ikke gjennomført. Ungene ville ikke da få tid til å leke selv på dagtid.
Når det gjelder sykkelhjelm er jeg absolutt for. Jeg håper også at refleksvestene blir mote. Det er alt for få som bruker refleks i dag, selv om mange er flinke.

Polyanna skrev:

Når det er sagt: Jeg syns også vi har bikket over i et samfunn som for det første er skrekkelig REDDE, og for det andre innbiller oss at det skal gå an å sikre seg mot ALT farlig, og blir skrekkelig oppskjørtet når det likevel skjer ulykker. De fleste barn får jo gudsjelov fortsatt klatre i trær, men mange får det ikke! De fleste barn får bryne seg på knall og fall i stein og ur, men mange får det ikke. Det verste er hva denne angsten gjør med livsutfoldelsen vår.

Å bruke hjelm når man sykler eller god bilsikring går ikke ut over hverken mestringslæring eller utfoldelse. Å polstre lekeplassene GJØR det!

Det finnes en balanse et eller annet sted, og jeg kjenner mange som lar skrekken ha for stor del av livet.

Her er jeg veldig enig. Det er også forsket på dette, mener jeg å huske (orker ikke google etter link), særskilt med tanke på motorikk/fravær av fri lek. Men først og fremst er jeg bekymret for all denne redselen. Vi lever da tryggere enn noensinne, gjør vi ikke?

Eia skrev:

Vi lever da tryggere enn noensinne, gjør vi ikke?

Gjør vi? Jeg er litt usikker. Før kunne 2-åringer leke alene ute i gata, både jeg og min bror lekte med andre jevnaldrende i gata på den alderen. Helt uten tilsyn av voksne. Det samme gjorde venninnene mine. Idag hadde jeg ikke turd det, tror jeg. Føler det er flere "skumle menn", mer trafikk og generelt mer skummelt nå enn før.
Jeg tok bussen alene frem og tilbake til byen (20 minutters busstur en vei) og gikk rundt i Stavanger sentrum alene da jeg var 6 år gammel, da jeg gikk til tannlegen 1-2 ganger i måneden. Jeg tror neppe jeg hadde turd å slippe vesla løs på den måten.

Men jeg er enig i at mange er blitt for "hysteriske". Når unger verken får klatre i trær (må jo se an treet litt da) og sparke fotball pga. fare for blåmerker og skrubbsår, DA er det noe galt.

Det var skumle menn før i tiden også. Vi var bare ikke godt så informerte som nå. Jeg husker at jeg og en venninne lå i snøskavlen for å snike på en bil med madrass i. Mannen som kjørte hadde "dårlig rykte". Da syntes vi det var spennende. Vi ante jo ikke hva det egentlig gikk ut på.
Nå får vi all elendighet rett inn i stua.

Ja du har nok rett i det. Media er jo helt annerledes nå enn før, vi får jo mer informasjon nå. Det er det både fordeler og ulemper med.

Hovedgrunnen til at man ikke gjør de tingene du nevner Iset, er at vi er mer risikoaverse. Bortsett fra det med trafikken så er ikke verden så mye farligere. Det ville bare ikke falle oss inn å gjøre det foreldrene våre gjorde. Som da jeg ble sendt av gårde alene med buss for å besøke besteforeldrene, 4 år gammel. Nå hadde vel folk ringt barnevernet...

Det er mange barn som reiser alene med fly i dag, uten at barnevernet blir kontaktet. jeg tror nok at buss-sjåføren passet godt på deg.

Ikke 4-åringer, tror jeg. 🙂 Busselskapene vil ikke ta noen under 6 år, tror jeg det er. Og det er innimellom skrekkoppslag om små barn som reiser alene.

Men jeg var trygg, ja. Som oftest eneste passasjer også (landet...). Med plastpose i hånda, for bilsyken.

Jeg regner med at foreldrene passer på at alt går bra. De har sikkert noen som ser etter dem.