Hva er den største kamelen du har svelget?

Hvis man ikke liker kameler, er cluet rett og slett å ikke drive import av dem

Jeg hadde ikke så mange vanntette planer om hvordan ting skulle bli -til det har jeg vært for mye barnevakt og jobbet for mye med barn , så kamelene har ikke blitt så mange. Dog irriterer deg meg grønn at min nest eldste er uhorvelig kresen i matveien. Det har han ikke lært hjemmefra, for å si det mildt.

Jeg tror at min største kamel har vært spising foran barnetv. Ikke at det blir gjort særlig ofte, men det har forekommet både til frokost og til middag og det var noe jeg var opptatt av at jeg ikke skulle gjøre.

Til tvillingene har jeg kjøpt vogn med sportsdel som ikke kan snus. De må sitte/ligge vendt fra meg fra de er bare ca et halvt år gamle. Det er en stor kamel.

Måltidene skulle være hellige samlingsstunder i vår familie, og ordentlige bordmanerer en selvfølge. Og så har jeg fått en gutt som får komme og gå til og fra bordet som han ønsker - bare han spiser noe over hodet (som regel bare rent kjøtt uten antydning til grønnskaer eller poteter). Og en periode spiste han bare foran barne-TV.

Sove i egen seng er også en kamel som sklei fort ned.

veeel ... jeg skulle ha to unger, hus, volvo, katt og kanin før jeg var fylt 30! Et skikkelig A4 liv, og for all del ikke være "gammel" mor.
Her sitter jeg i leiligheten min, ser ut på opelen og er i en alder av 32 år gravid med førstemann ...

En annen ting var jo at jeg skulle ha et supergodt forhold til den som måtte bli svigermoren min

Vito skrev:

veeel ... jeg skulle ha to unger, hus, volvo, katt og kanin før jeg var fylt 30! Et skikkelig A4 liv, og for all del ikke være "gammel" mor.

Vel, jeg skulle ikke ha barn før jeg var 30. Førstemann kom da jeg var 27. Og vi har adoptert, så hun var ikke akkurat uplanlagt .

Jeg har ikke vært så opptatt av kamelsvelging, derfor har jeg ikke lagt til rette for dem.

Prinsessekamelen. Riktignok har vi ikke oppmuntret til bruk av rosa kjoler og dill, men vi har definitivt gått til innkjøp av diverse plagg og leker for å glede snuppa på bursdagen for eksempel. I fjor kjøpte vi knall rosa ski til jul, ikke var de billige, og vi burde vel kjøpt de blå med tanke på lillebror.


TV-kamelen.. vi har aktive barn, og ting som roer dem ned er mor og far glad i 😮. Storesøster er for aktiv til å sitte passivt og glo i timesvis uansett, så det regulerer seg selv greit.


Venne dem til å sove i sin egen seng: det gikk fint det, helt til vi fikk en gutt med dårlig sovehjerte. Den kamelen gled lett ned, alt for å få litt søvn.

Vi var veldig enige om at Barbie ikke skulle inn i dette huset....plutselig kom pappa hjem fra reise med en Askepott (Barbie- stil). Storesøster forelsket seg i den såklart . Hun er jo helt prinsesse-frelst. Jeg kunne ikke hoppe frem og ta den!

Det gikk et par uker så sier pappaen: jøss....hvorfor har hun en Barbie???

Sove i egen seng var vel den første. Storesøster sov kun oppå meg eller pappen. Flaske i senga, den glei kjapt ned og jeg tenker sjelden over den. TV som barnevakt. Sitte pent ved bordet og spise. Storesøster spiser nesten ikke, så hun har sittet under bordet og lekt hund mens vi har "foret" henne. :risterpåhodetavossselv:

Den største kamelen min må være mobilen til mellomste.
Kunne ikke se hvorfor han trengte det...............

Han trenger den ikke like mye som vi gjør for å få tak i han.
Han er 10 år og etter å ha hatt ringerundte til venner hver eneste dag i MANGE uker var mobil veldig greit.
Dog hender det han glemmer den, så vi må ta ringerunden alikevel da....

Men det er jo søtt når han får meldinger (faren som leste den) hvor det står:
Vil du være sammenmeg meg eller ******?

Har rett og slett måtte innse at vi lever ikke legre slik vi gjorde når jeg var liten.
(eller det var ikke vanlgi med mobil nrå eldstegutten min ble født engang.)

Den største kamelen til nå var å slutte å amme. Etter det har de tingene jeg har måttet svelge føltes mer som pungrotter - altså helt overkommelige å få ned.

Okei da, leker a'la Byggmester Bob, Thomastoget og Noddy skulle vi ikke ha - med mindre de var av tre. Den var litt større enn en rotte. Også fordi jeg ikke kan skylde på besteforeldre, siden jeg har lett dem opp og kjøpt dem selv. Jeg kan jo ikke gjøre gutten sosialt inkompetent heller?

Etter å ha hatt barn i over 20 år, må jeg nesten si at jeg ikke merker så mye til kamelene når de glir ned lenger. Det blir en vane, mer eller mindre. Bare sånn for å gi dere litt håp.

Det er ikke få gitt.

Den største er nok råsa.

Der utalte jeg meg vel bombastisk gitt. Lo godt når hun endte opp med rosa ridehjelm..

Det med mat er også velkjent. Jeg har den mest kresne sære ungen i matveien. Sin far som barn opp ad dage.

Mams skrev:

Den største kamelen min må være mobilen til mellomste.
Kunne ikke se hvorfor han trengte det...............

Han trenger den ikke like mye som vi gjør for å få tak i han.
Han er 10 år og etter å ha hatt ringerundte til venner hver eneste dag i MANGE uker var mobil veldig greit.
Dog hender det han glemmer den, så vi må ta ringerunden alikevel da....

Men det er jo søtt når han får meldinger (faren som leste den) hvor det står:
Vil du være sammenmeg meg eller ******?

Har rett og slett måtte innse at vi lever ikke legre slik vi gjorde når jeg var liten.
(eller det var ikke vanlgi med mobil nrå eldstegutten min ble født engang.)

Mobilkamelen gikk glatt ned her i gården også. Har alltid ment at barnet burde være minst 12 år før mobilen skulle gjøre sitt inntog. Vel, etter samme type ringerunde, med påfølgende 30 minutters gåtur i nabolaget for å lete etter barn, så ble det mobil i 9 års gave her. Hverdagen er betydelig lettere og misbruk av godet har ikke forekommet.

Sjokoladepålegg.

Det måtte jeg kjøpe nå, etter snart 8 år som prinspippfast mamma. Men hva i innerste pokker gjør jeg når jeg har et barn som ikke rører mat ?

Her tygges det fortsatt på grønnsakskamelen, og den er fortsatt ikke svelget. Jeg gir meg ikke så lett, selv om jeg nok må innse at poteter kommer Snupp aldri til å like. Jeg trøster meg dessuten med at han gjerne spiser eksotisk mat, og at oliven gled ned på høykant første gang han fikk smake. Ellers er jeg foreløpig ikke spesielt dreven på kamelspising, men det er nok fordi Snupp fortsatt er ganske liten og mine kjepphester først kommer til landet når han blir eldre. (Mobilkamelen er spennende, der er jeg ganske steil, så den blir stor og hårete).

Det er mange toåringer som ikke liker poteter, som begynner å like det når de blir større.

Maximillia skrev:

Det er mange toåringer som ikke liker poteter, som begynner å like det når de blir større.

Min 2-åring elsker poteter, og kan spise en 4-5 av dem om han får lov. Grønnsaker med farge derimot . Han kan strekke seg til å spise potetstappe med moste gulrøtter i, men bortsett fra det er han steil, og jeg svelger kameler....

Forresten, han elsker oliven, så vi får i ham noe med farge på.

Oi.

At jeg har barn i det hele tatt var uventet, så jeg hadde ikke fått alet opp en så stor gjeng med kameler, men noen har glidd ned. TV, mat og søvn.