Den teiteste krangel ever?

Robina skrev:

Vi krangler aldri.

Så kjedelig.

Jeg må innrømme at den siste måneden av svangerskapet så var jeg ikke alltid så lett å leve med. Og på en måte så var jeg vel litt missunnelig på han som slapp unna alle plagene. Jeg slet veldig med å sove om natten, og av en eller annen grunn så hengte jeg meg veldig opp i at jeg måtte ha god plass i sengen når jeg sov.

Dette blir jo nesten litt for flaut å fortelle, men shut heller: Kom han over på min side av sengen så prøvde jeg å skubbe han tilbake til sin side, men siden det ikke alltid var så lett så endte det ofte med at jeg tok på lyset, vekket han, og viste han hvor streken gikk. Dette er min side og dette er din side.
En natt så tok hormonene litt vel overhånd, og jeg var på vei for å hente spritusjen for å tegne skille på madrassen, men da fikk han nok og røsket med seg ene sengebunnen, og tok den med seg inn på rommet ved siden av. Dette var jo helt krise for meg for jeg kunne jo ikke ligge i nedoverbakke, så jeg gikk med vilje inn til han og kjeftet på han lenge nok til at han satt seg i bilen og kjørte. Da kunne jeg bære sengen inn igjen og legge meg til å sove.

Det verste av alt er at jeg ikke en gang så at det var jeg som var urimelig her, og jeg krevde til og med en unnskyldning fra han som kunne behandle en gravid dame på den måten. Det var nesten litt sånn: gjør hva du vil, men sengen rører du ikke. 🙄

Vi kan heldigvis le av det nå, og jeg har sagt unnskyld til ham i ettertid.

carolin skrev:

Jeg må innrømme at den siste måneden av svangerskapet så var jeg ikke alltid så lett å leve med. Og på en måte så var jeg vel litt missunnelig på han som slapp unna alle plagene. Jeg slet veldig med å sove om natten, og av en eller annen grunn så hengte jeg meg veldig opp i at jeg måtte ha god plass i sengen når jeg sov.

Dette blir jo nesten litt for flaut å fortelle, men shut heller: Kom han over på min side av sengen så prøvde jeg å skubbe han tilbake til sin side, men siden det ikke alltid var så lett så endte det ofte med at jeg tok på lyset, vekket han, og viste han hvor streken gikk. Dette er min side og dette er din side.
En natt så tok hormonene litt vel overhånd, og jeg var på vei for å hente spritusjen for å tegne skille på madrassen, men da fikk han nok og røsket med seg ene sengebunnen, og tok den med seg inn på rommet ved siden av. Dette var jo helt krise for meg for jeg kunne jo ikke ligge i nedoverbakke, så jeg gikk med vilje inn til han og kjeftet på han lenge nok til at han satt seg i bilen og kjørte. Da kunne jeg bære sengen inn igjen og legge meg til å sove.

Det verste av alt er at jeg ikke en gang så at det var jeg som var urimelig her, og jeg krevde til og med en unnskyldning fra han som kunne behandle en gravid dame på den måten. Det var nesten litt sånn: gjør hva du vil, men sengen rører du ikke. 🙄

Vi kan heldigvis le av det nå, og jeg har sagt unnskyld til ham i ettertid.

Jeg ler like mye hver gang du forteller den, eller jeg kommer på den

LilleLeo skrev:

Jeg ler like mye hver gang du forteller den, eller jeg kommer på den

Det gjør faktisk jeg og.

Sorry at jeg ler Carolin, men ...

Første sommeren sammen:

Divine: Bla bla bla bla bla blablablablabla ...
Divine-mannen: [ser på Rush-musikkvideoer] Eh.. yeah ...
Divine: Bla bla bla bl... ARE YOU LISTENING? :skingrestemme:
Divine-mannen: Well, eh ... I was watching this actually ...
Divine: I KNEW IT. You DO love Rush more than me!! Buh hu huh... [gråting, banning og sverting.]


Ved nærmere ettertanke, så var det vel bare jeg som kranglet.

Lille Ru skrev:

Sorry at jeg ler Carolin, men ...

En god latter forlenger livet. Bare kjekt å kunne bidra. 😀

Den var bra carolin.

Divine skrev:

Første sommeren sammen:

Divine: Bla bla bla bla bla blablablablabla ...
Divine-mannen: [ser på Rush-musikkvideoer] Eh.. yeah ...
Divine: Bla bla bla bl... ARE YOU LISTENING? :skingrestemme:
Divine-mannen: Well, eh ... I was watching this actually ...
Divine: I KNEW IT. You DO love Rush more than me!! Buh hu huh... [gråting, banning og sverting.]


Ved nærmere ettertanke, så var det vel bare jeg som kranglet.

Men er det ikke helt naturlig og elske Rush n.e.s.t.e.n like mye som samboer? Ikke det kanskje? Hmmmm. (sniker seg ut før Heiko ser tråden....)

:Juste
Stolt Rush-fan siden 1987

Juste skrev:

Men er det ikke helt naturlig og elske Rush n.e.s.t.e.n like mye som samboer?

Hørte jeg nesten? 😀

Jeg er heldigvis smart nok til å sørge for å ikke stille et ultimatum. Meg eller Rush? Meg eller ManU? Jeg lar også være å stille spørsmålet om hvem/hva som er elsket høyest.

Heiko skrev:

Hørte jeg nesten? 😀

Jeg er heldigvis smart nok til å sørge for å ikke stille et ultimatum. Meg eller Rush? Meg eller ManU? Jeg lar også være å stille spørsmålet om hvem/hva som er elsket høyest.

Det finnes så mange forskjellige former for kjærlighet vet du 😀

:Juste

Se for deg en nordnorsk vinterdal i påskesol. Bortover dalen sitter folk pent dandert i borger. De lyser som kvikklunsj, hele gjengen. Men dit skal ikke vi.

Vi skal opp et wannebemounteverestfjell.
Skigåing er ikke limet i forholdet vårt.
Jeg kan ikke fiskebein. Jeg kan bare sikte meg inn på nærmeste tre.
Han skøyter både opp og ned.
Blodsmak i stedet for søte appelsiner. Satan.

Idet jeg staver meg over toppen av fjellkanten, rødgløende, gjennomvåt og separert, møter vi tilfeldigvis og typisk en gledesstrålende kollega. Jeg tror jeg beit av henne nesa i forbifarta.

Planen var å gå til Finland.
Gå og gå. Utløse leiteaksjon. Men jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle ta.
Et snaufjell er et snaufjell.

Og det er godt man kan le av det etterpå.
Mange år etterpå.

Tosse skrev:

Se for deg en nordnorsk vinterdal i påskesol. Bortover dalen sitter folk pent dandert i borger. De lyser som kvikklunsj, hele gjengen. Men dit skal ikke vi.

Vi skal opp et wannebemounteverestfjell.
Skigåing er ikke limet i forholdet vårt.
Jeg kan ikke fiskebein. Jeg kan bare sikte meg inn på nærmeste tre.
Han skøyter både opp og ned.
Blodsmak i stedet for søte appelsiner. Satan.

Idet jeg staver meg over toppen av fjellkanten, rødgløende, gjennomvåt og separert, møter vi tilfeldigvis og typisk en gledesstrålende kollega. Jeg tror jeg beit av henne nesa i forbifarta.

Planen var å gå til Finland.
Gå og gå. Utløse leiteaksjon. Men jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle ta.
Et snaufjell er et snaufjell.

Og det er godt man kan le av det etterpå.
Mange år etterpå.

Du har min DYPESTE medfølelse !

Heiko skrev:

Jeg er heldigvis smart nok til å sørge for å ikke stille et ultimatum. Meg eller Rush? Meg eller ManU? Jeg lar også være å stille spørsmålet om hvem/hva som er elsket høyest.

Ærlighet er oppskrytt.

Heiko skrev:

Hørte jeg nesten? 😀

Jeg er heldigvis smart nok til å sørge for å ikke stille et ultimatum. Meg eller Rush?

Jeg har også sluttet å spørre. :vetsittegetbeste:

Divine skrev:

Jeg har også sluttet å spørre. :vetsittegetbeste:

Flinke damen!

Vi krangler lite, men hormonene i svangerskapet med Markus i magen, gjorde jo sitt...

Som at jeg gikk ut av bilen, sto i fellesgarasjen foran mange naboer og skjelte ham ut fordi han nesten hadde parkert så langt inntil veggen at jeg ikke kom ut av bilen.

Nesten holdt altså for meg... Det var riktignok ingen respons på krangelen. *forvirret, men fornuftig mann *

Lille Ru skrev:

Min kjære har en fortid i FNs fredsbevarende styrker, og det merkes på hjemmefronten også til tider.
I det siste har dog alt Regjeringen sagt vært min skyld. Det er i hvert fall jeg som får som ørene flagrer, til jeg slipper lenge nok til til å informere om at jeg ikke er i Regjeringen. Enda.

Jeg for min del er tydeligvis bestisten til Bush, siden jeg får høre om alt som skjer i politikken i USA. Jeg er himmelfallen - ikke sitter jeg i sentatet og ikke i kongressen, og jeg er jaggu meg ikke innvolvert i Israel-Palestina konflikten heller. Ikke blir han særlig happy av at jeg kommenterer at det ikke er rart det er krig i verden når vi to kan greie å krangle om ting som
a) ikke direkte angår oss.
b) vi ikke er uenige i

Hva om vi heller diskuterte våre problemer, da? Hæ? Hæ!?

Ellers irriterer jeg meg litt over at mannen min ikke kan snakke og gjøre noe samtidig. Det er litt komisk ... Men når jeg er forbanna er det dråpen, at han må slutte å vaske koppene fordi han skal svare meg.

Då eg var gravid med første mann hadde eg eit ustyrleg sinne ,-og en sinnsyk trang til makaroni og ketchup....

Etter nesten 9 mnd med makaroni og ketchup,med litt kvitost oppå,til middag føler samboeren min for å gi beskjed, att no klare han ikkje meir av denne "middagen"....Med det resultat at då klikke det for meg:" Då får du til helvete lage middagen sjølv då viss ikkje makaroni og ketchup er bra nok middag for deg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"
Stakkar s samboeren min han prøvde å forklare meg "jammen vi har jo hatt det omtrent kvar dag i 9 mnd no berre utbytta med osteskiver med ketchup på toppen"....Då sprakk det for meg:"Faen då!!!!!!!!!! Då får du til helvete vere uten mat i dag då!!!!!!!!!!!!!!!" Og så tok eg tallerknen med den berømte makaronien på og heiv heile greia i bosset......
Eg tok selfølgelig på tårene, for hallo? en kimser ikkje av matlaginga mi???

No nokre år seinare kan eg kanskje sjå at eg overreagerte "en smule"