Klage på NAV/kontakte advokat, aviser (overgangstønad)

Hehe, ja, har du lyst til å legge det fram for ham kanskje?

Nei, jeg tør ikke be om det, rett og slett, jeg får bare betale ham tilbake litt og litt etter hvert som jeg får sjansen.

Jeg er en dame av ord, ikke handling. Ihvertfall akkurat nå.

Isolde skrev:

Jeg foreslår at xen sitt lån kan slettes siden han var økonomisk ansvarlig for deg frem til seprasjonen var i orden i mars. Synes det var en god ide jeg.

Er man ikke økonomisk ansvarlig for seg selv?

Når man er i et ekteskap hvor den ene er uten inntekt for eksempel på grunn at utdannelse så sier jo skattereglene at den andre parten er økonomisk ansvarlig og derfor får skatteklasse 2.

Jeg tenker og at man i et ekteskap har ansvar for at den andre parten har råd til mat, og hus, og at barna får klær. Også siden NAV ikke ser henne som aleneforsørger før papirene går i orden. Hva skal hun gjøre i mellomtiden, når hun forsatt regnes som hans kone, er under utdanning så er ikke bare å hive seg rundt å få en jobb som dekker alt. Da faller man nedi et hull hvor ting kan gå til helvete.

Isolde skrev:

Når man er i et ekteskap hvor den ene er uten inntekt for eksempel på grunn at utdannelse så sier jo skattereglene at den andre parten er økonomisk ansvarlig og derfor får skatteklasse 2.

Jeg tenker og at man i et ekteskap har ansvar for at den andre parten har råd til mat, og hus, og at barna får klær. Også siden NAV ikke ser henne som aleneforsørger før papirene går i orden. Hva skal hun gjøre i mellomtiden, når hun forsatt regnes som hans kone, er under utdanning så er ikke bare å hive seg rundt å få en jobb som dekker alt. Da faller man nedi et hull hvor ting kan gå til helvete.

Ikke økonomisk ansvarlig vel, i den forstand at man er forpliktet til det? Jeg tenker som så at man er økonomisk ansvarlig for seg selv uansett ekteskap eller ikke og velger man utdannelse uten inntekt så er det eget valg. Jeg kunne jo f.eks ikke bare sluttet i min jobb, begynt på utdannelse og forventet at min mann skulle ta alle økonomiske forpliktelser som lån etc og utgifter på sin lønn. En ting er jo om man er enige om det, men et brudd vil jo endre på en slik overenkomst. Jeg synes ikke han står ansvarlig for å forsørge henne etter et brudd er et faktum (moralsk sett) og da er vel alternativene å slutte utdannelse, deltidsjobb ved siden av eller at man har krav på så mye støtte fra NAV at man klarer seg.

Så godt å høre at ting ser lysere ut nå. Selv om veien har vært lang og hard.
Håper virkelig at det ordner seg for deg nå.

Lykken skrev:

Ikke økonomisk ansvarlig vel, i den forstand at man er forpliktet til det? Jeg tenker som så at man er økonomisk ansvarlig for seg selv uansett ekteskap eller ikke og velger man utdannelse uten inntekt så er det eget valg. Jeg kunne jo f.eks ikke bare sluttet i min jobb, begynt på utdannelse og forventet at min mann skulle ta alle økonomiske forpliktelser som lån etc og utgifter på sin lønn. En ting er jo om man er enige om det, men et brudd vil jo endre på en slik overenkomst. Jeg synes ikke han står ansvarlig for å forsørge henne etter et brudd er et faktum (moralsk sett) og da er vel alternativene å slutte utdannelse, deltidsjobb ved siden av eller at man har krav på så mye støtte fra NAV at man klarer seg.

Tror Isolde er ganske på rett spor her altså. Står midt oppi noe lignende i familien, og der er han forpliktet til å forsørge henne frem til ting er avklart ja.

Lykken skrev:

Ikke økonomisk ansvarlig vel, i den forstand at man er forpliktet til det? .

Jo, faktisk.

http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-009.html

allium skrev:

Jo, faktisk.

http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-009.html

Okay, men hva er liksom rimelig utstrekning? Jeg synes jo det er rart om jeg bare skulle kunne slutte å jobbe og deretter kreve at han bærer alle økonomiske forpliktelser alene. Er det rimelig?

Lykken skrev:

Okay, men hva er liksom rimelig utstrekning? Jeg synes jo det er rart om jeg bare skulle kunne slutte å jobbe og deretter kreve at han bærer alle økonomiske forpliktelser alene. Er det rimelig?

Plikten er jo gjensidig, så man må bidra med noe. Hvor grensen ligger blir vel en vurderingssak, men jeg vil tro at hvis man har en ordning i ekteskapet som er avtalt, at en jobber og den andre passer barn/studerer/whatever, så vil plikten til å forsørge forbli til separasjon foreligger. Det er jo også derfor man ikke får støtte før da.

Ektefeller har gjensidig forsørgelsesplikt inntil separasjon, ja. Men det betyr jo ikke at man må velge å følge dette. Men om man feks har en eks som idet man sier "jeg vil skilles" lager et økonomisk helvete (dette skjer normalt gjennom å nekte å signere papirer som utløser stønader og gjennom dette økonomisk selvstendighet) så er det veldig greit at han sålenge dette pågår har forsørgelsesplikt etter loven.

Dette er ca det eneste vernet som finnes for den parten uten inntekt når familier som har valgt å ha en med inntekt&eiendom og den andre uten skal skille seg.

For ordens skyld - har HI en avtale med sin eks om at dette er lånte penger som skal tilbakebetales så mener jeg at dette bør følges opp. Det hadde vært noe annet om de fremdeles feks bodde sammen mens gjelden ble dannet og at eksen ensidig hadde krevd at dette skulle tilbakebetales. Dersom HI klart har fått pengene som et lån så bør det behandles som et lån.

Derimot kan det kanskje hende eksen godtar å vente med å få pengene til etter utdanning?

Lykken skrev:

Okay, men hva er liksom rimelig utstrekning? Jeg synes jo det er rart om jeg bare skulle kunne slutte å jobbe og deretter kreve at han bærer alle økonomiske forpliktelser alene. Er det rimelig?

Det er i hvert fall loven, inntil han da eventuelt velger å ta ut separasjon. NAV gir ikke en krone til folk som er gift om ektefellen har økonomi til å forsørge dem, uavhengig av om de krangler så fillene fyker og bor hver for seg (med unntak av nødhjelp til kvinner på krisesenter e.l. som ikke har fått separasjonspapirene i orden, og selv det sitter langt inne).

Loven er slik, og det må den være. For det er håpløst for utenforstående å vurdere grensene. Men dersom det ble avtalt som lån, bør man vurdere husfreden og det kommende perioden som sammarbeidspartnere for barna og følge det som ble avtalt ikke loven. Tillit til hverandre er viktig , også etter et brudd, så lange de har barn sammen, og dermed kommer til å ha en praktisk relasjon i fremtiden.

Det er forøvrig også etisk sett forskjell på penger som gikk til henne, og penger som gikk til barna.

Uansett er en tlbakebetalingsplan, med avdrag hver mnd en god ide. fordi det vitner om vilje til å sammarbeide og følge opp avtaler dem imellom.