Endelig skal dette tas seriøst!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2886586.ece

Dette engasjerer meg sterkt. Ikke minst fordi det ikke er noen interesse for å forebygge disse mordene. Men nå er det visst omsider blitt interessant nok til at noen skal få litt ressurser til å se på hva som egentlig skjer. Det måtte visst til at det tippet for en som noen med påvirkningskraft kjente godt - sånn at man omsider forsto ett eller annet sted der inne at det er sjelden man kjenner folk så godt som man tror man gjør.

Kanskje, kanskje, kanskje kan det en dag bli sånn i Norge at det ikke er en kvinnes farligste tid i livet da hun ber om skilsmisse.

Det er på tide at slike drap får den oppmerksomheten de fortjener. Det er kaldblodig, beregnende og brutalt, og bør ikke omskrives og forskjønnes med ord som familietragedier. - Stakkars mann, kjærlighetssorg og greier. Ikke rart det gikk i svart. Det kan jo skje den beste... Og så fortsetter man med pene ord om hvilken kjærnekar drapsmannen er.

Ellers tror jeg nok dette forskningsprosjektet har ligget på trappene en stund. Man smeller vel ikke sammen noe slikt på et par dager. Gustav Wik har i hvert fall uttalt seg om denne typen drap flere ganger tidligere, og kaller det individuelle æresdrap.

Jeg har lest noe av det Gustav Wik har skrevet - det er veldig bra. Det er jo akkurat det det er - æresdrap. Like stygge og grelle som de vi irriterer oss over i andre kulturer.

Jeg er opptatt av at jeg tror disse drapene kan unngås. Jeg håper dette prosjektet kan bli starten på noe som gjør at dette stopper.

Det er bra at det tas på alvor. I avisa Tromsø var det en sak i går om at menn identifiserer seg med drapsmannens situasjon og frustrasjon.

Fra artikkelen:

(...) - Det er mange systemer bygd opp rundt kvinner og barn, men færre tilbud for menn sier enhetsleder for forebyggende helsetjeneste i Tromsø kommune, Greta Jentoft.
Etter at Rolv-Are Pettersen i drepte sin eks-samboer i går, fredag, opprettet kommunen en krisetelefon hvor folk kan ringe å søke informasjon eller hjelp etter hendelsen. Flere menn som har opplevd samlivsbrudd har tatt kontakt fordi de kjenner seg igjen i Pettersens situasjon.
Sterke reaksjoner

- De identifiserer seg med de sterke reaksjonene, med sinnet og tommheten som kommer ved et samlivsbrudd, og forteller at de selv ikke visste hvor de skulle henvende seg, forteller Jentoft.(...)

Akkurat det der er innmari viktig tror jeg. At menn sitter der med noen følelser hvor de ser rimelig rødt - og ikke vet hvor de skl gå med dem. Da kan den forståelsen de mennene som har drept familien sin vises bli en trigger - de føler kanskje at de mennene som har drept kona eventuelt og/eller ungene sine får en slags forståelse som de også gjerne vil ha. Derfor er det viktig at partnerdrap omtales som den grove forbrytelsen og absolutt siste trinn på stigen av hvor dypt og nedrig et menneske kan synke som det faktisk er.

Også må man jo ha et apparat som kan ta seg av deprimerte/sinte menn da.

Men der er jeg mer usikker. Jeg har personlinge erfaringer på dette området, sånn at det er sagt. Og jeg kan ikke se for meg at den mannen jeg kjenner godt til vil være i stand til å oppsøke hjelp noe sted - for han mener at han ikke har noe ansvar for egne følelser. Det er kvinnen som har gjort dette mot ham - alt er hennes skyld. Alt hun gjør og sier er rettet mot ham for å såre ham og ødelegge for ham og han bærer ikke noe ansvar. Hvis han gjør henne noe, er det fordi hun har tvunget ham til det. Fordi det har blitt for mye for ham, stakkars mannen.

Jeg ser ikke helt for meg at denne mannen skal ha den nødvendige innsikten for å se t han trenger hjelp - og deretter også klare å gå over terskelen til å be om denne hjelpen. Det er langt mer sannsynlig at han klikker og bringer henne til ansvars slik han mener han har rett til. Dessverre.

Jeg er helt enig.En venn av hele pappas familie drepte begge barna sine,kona og seg selv for noen år siden. Det har i senere tid lekket detaljer fra politirapporet.Og det var ikke et "innfall", det var nøye planlagt.

Jinx skrev:

Jeg er helt enig.En venn av hele pappas familie drepte begge barna sine,kona og seg selv for noen år siden. Det har i senere tid lekket detaljer fra politirapporet.Og det var ikke et "innfall", det var nøye planlagt.

Det er jo akkurat det som så gjerne viser seg. De har planlagt det. Og de er ikke syke etter loven - de er ansvarlige for det de gjør og de velger å utføre denne handlingen.

Ett eller annet sted var det en som gikk fra rom til rom for noen få år siden og drepte hele familien sin. De etterlatte gravla hele familien sammen. Det har opprørt meg så sterkt etterpå - en uskyldig kvinne og barna ble altså gravlagt sammen med sin drapsmann. Det er spesielt den historien som gjør at jeg stadig skriver mailer til journalister og ber dem benytte andre ord enn familietragedie på disse ekstreme voldshandlingene. Det uten tvil tragisk - men det er først og fremst ekstreme overgrep.

smilefjes skrev:

Det er jo akkurat det som så gjerne viser seg. De har planlagt det. Og de er ikke syke etter loven - de er ansvarlige for det de gjør og de velger å utføre denne handlingen.

Ett eller annet sted var det en som gikk fra rom til rom for noen få år siden og drepte hele familien sin. De etterlatte gravla hele familien sammen. Det har opprørt meg så sterkt etterpå - en uskyldig kvinne og barna ble altså gravlagt sammen med sin drapsmann. Det er spesielt den historien som gjør at jeg stadig skriver mailer til journalister og ber dem benytte andre ord enn familietragedie på disse ekstreme voldshandlingene. Det uten tvil tragisk - men det er først og fremst ekstreme overgrep.

Vi prater nok om samme tilfelle. Han ble gravlagt sammen med familien,og de hadde felles begravelse. For pappas familie har det vært vondt. Deres kamerat,som de trodde de kjente.At han kunne være i stand og gjøre noe så grusomt. Regelrett henrette og torturere sin egen familie. Og feige nok til og ta sitt eget liv etterpå.Jeg finner ikke ord...

Dere kjente dem? Jeg kjente dem jo bare gjennom avisen - men jeg har jo mine erfaringer med meg. Og har jo sett hvordan verden rundt ofte ikke vil tro at en mann de har sittet på grillfest sammen med på sommeren og ledd av fotballkamper med og dermed føler at de virkelig kjenner kan være noe helt annet enn hva de kunne forestille seg.

Jeg har tenkt masse på de etterlatte på kvinnens side etterpå og tenkt at når de kom gjennom den største druknende sorgen så må avgjørelsen om å gravlegge ofre sammen med gjerningsmannen fremstå som veldig gal. Jeg mener vel at noen burde hjulpet dem midt i krisen så de hadde unngått det der, men det er der det kommer inn at man må ha litt bevisst tankegang i samfunnet på at dette faktisk ikke er noen tragedie med bare ofre - det er en meget ansvarlig utøver her også.

smilefjes skrev:

Dere kjente dem? Jeg kjente dem jo bare gjennom avisen - men jeg har jo mine erfaringer med meg. Og har jo sett hvordan verden rundt ofte ikke vil tro at en mann de har sittet på grillfest sammen med på sommeren og ledd av fotballkamper med og dermed føler at de virkelig kjenner kan være noe helt annet enn hva de kunne forestille seg.

Jeg har tenkt masse på de etterlatte på kvinnens side etterpå og tenkt at når de kom gjennom den største druknende sorgen så må avgjørelsen om å gravlegge ofre sammen med gjerningsmannen fremstå som veldig gal. Jeg mener vel at noen burde hjulpet dem midt i krisen så de hadde unngått det der, men det er der det kommer inn at man må ha litt bevisst tankegang i samfunnet på at dette faktisk ikke er noen tragedie med bare ofre - det er en meget ansvarlig utøver her også.

Så vidt jeg vet,ble det ytret et ønske fra hans familie,om de kunne dele grav. Og hennes familie akspeterte det.For oss andre fremstår dette som helt vilt,men men... Ja han vokste opp med min pappa og hans søsken, de var sammen hele tiden og hadde mye kontakt i flere år.Husker han var barnevakt for meg da jeg var liten. Onkelen min var på påskeferie med dem et halvt år før det skjedde. I ettertid ser de vel at han hadde endret seg.Mye komplekser,og en del spydige kommentarer.Men man tror vel aldri at en person kan gjøre det han gjorde.

Det er nettopp det tror jeg - man tror ikke at noen man kjenner - noen som har hatt ens egne barn på fanget - kan ha en sånn side.

Min erfaring er at det er nesten umulig å få folk til å skjønne at det ikke står skrevet utenpå noen at de kan være i stand til å begå sånne handlinger. Man skal liksom ha et stempel i panna - men de har jo ikke det.

Derimot er de noenlunde gjenkjennelige på forhånd likevel tror jeg - ihvertfall for partnerne sine, hvis disse tør å åpne øynene.

Vi rakk sånn nesten å slkrive ferdig om at slike saker har en smitteeffekt - så ser jeg i nyhetene at det er Klepp som er det heldige utvagte åstedet for neste mann det klikket for. I øyeblikket sitter det en mann forskanset i et hus der med et barn på fem år. Kvinnen fikk juling men er kommet seg ut i live.

Jeg kjenner at jeg føler sterkt rundt dette.

Politiet har fått ut 5-åringen. Heldigvis.