Jeg er nok ikke helt objektiv kanskje, iom. jeg har halve slekta fra Sør-Varanger og hadde denne bunaden frem til jeg ble ca 18 år. Da vokste jeg ut av den, som var min mors og tidligere min bestemors.
Ja, den er enkel, men den er jo allikevel så flott. Og den representerer en del av landet hvor det er mye fjell og vidde, og ikke så mye blomster - "enkelt" landskap, og dertil synes jeg den er helt passende. Den hører jo også til en del av landet der det har vært mye samer, slik at den har et litt samisk preg, men uten alle disse bordene.
Mamma skal sy seg ny Finnmarksbunad nå, og Bråkebøtta arver den jeg hadde.
Jeg hadde ikke hatt kvaler om å velge den - både mtp. tilhørighet og det faktum at den heller ikke er så vanlig. Det er kjekt å ha noe ikke "alle" har, jmf. for eksempel Nordland (som
jeg personlig ikke synes er så veldig fin), og gave som det er blir det jo litt ekstra hyggelig. Det er forøvrig heller ikke den dyreste bunaden, all den tid den er fri for broderier og krimskrams. Men veldig pen i sin enkelhet, ren og med tyngde på stakken.
