Liker du oliven?

Jeg er litt nysgjerrig. Etter en langhelg i Spania forrige helg hvor jeg virkelig forsøkte å lære meg å like oliven må jeg bare innse at det ikke kommer til å skje.

Er det sånn at man enten elsker eller "hater" oliven? Eller går det an å synes at det smaker helt greit?
For min egen del tror jeg det er noe med beskheten eller noe sånt som gjør at jeg ikke klarer smaken. Konsistensen er ok.

Og dere som liker den, har dere alltid likt eller måtte det læres?

Nei.

Jeg har lært meg å like det. Foretrekker grønne oliven med stein. Plukker fortsatt av svarte oliven fra pizza, og skyr de grønne som er fylt med paprika. :grøss: Gleder meg som en unge til å spise store, deilige oliven i Hellas i sommer!

Elsker oliven i alle varianter.

Foreldrene mine på ca 70 har lært seg å like det. De har trent siden 70-tallet. Den voksne datteren min har også delvis lært seg det.

Jeg har alltid likt oliven. Jeg strever mer med søte ting i mat.

Ja, gode så.

Jeg har lært meg å like det. Kan ikke spise dem rett fra glasset enda men nå elsker jeg oliven på pizza, brød, i pastaretter osv. Jeg UTSTO ikke oliven før, var vel 32-33 år da jeg begynte å like det. Husk at det er stor forskjell på oliven. De sorte fra vanlig butikk er stort sett fargebehandlede, ikke ekte sorte. Jeg liker best marinerte oliven fra ferskvaredisken i internasjonale butikker, kanongode. Fra vanlig butikk må det være kalamataoliven, uten stein. Lilla.

11-åringen har alltid elsket oliven, fra hun var året gammel. Samme med 1-åringen, hun får det sjelden pga. saltinnholdet (skyller dem først) men får hun et par oliven koser hun seg ihjel. 7-åringen kan spise det men helst ikke.

Nei, liker ikke oliven. Innbilte meg selv at jeg gjorde det i rødvinstida tidlig i tyveårene, men det var bare jug.

Jeg elsker grønne oliven og kan spise dem som godteri. Men svarte oliven er bare ekkelt med mindre de er på pizza eller i pastaretter. Kan altså ikke svare.

Jeg har lært meg å like det, men er ikke så glad i de grønne. Store, svarte i Italia er best.

Syntes grønne er ok etter lang tilvenning, men det er det.

Begynte tilvenningen på Zoo lounge (kul kafe i Oslo) for å virke litt kultivert en gang tidlig i 20 årene.

Jeg elsker oliven. Grønne, svarte, store små, jeg spiser dem alle som en.

Det tok sin tid men jeg kan nå spise store, grønne oliven med sten.

Den var ikke spesifik nok, pollen din - jeg spiser svarte oliven, om de er skivet opp og ligger i/på mat.

Grønne oliven klarer jeg ikke lære meg å like.

Oliven er snadder! Jeg likte det ikke da jeg var barn.

Nei, jeg liker ikke oliven. Storebror elsker oliven og har gjort det siden han var baby.

Nei,og jeg har ingen planer om å lære meg å like det heller.

Jeg spiser små biter av oliven på pizza, brød o.l hvis det kje er veldige mengder, men jeg kan ikke si at jeg liker det.
Har prøvd å venne meg til smaken, men greier det ikke.

Jeg elsker oliven, men lærte ikke å like det før jeg var rundt 30. Det beste synes jeg er brune kalamati-oliven med sten. Jeg spiser ikke sånne sorte Eldorado-olivener uten sten som jo bare er fargede grønne (men jeg plukker det ikke bort, heller).

Begge mine barn har virkelig elsket oliven fra de var ca. 1,5 til de var 3-4, så er det helt stopp. Nå kan ingen av dem fordra det.

Jeg synes oliven er kjempegodt, men brukte lang tid på å lære meg det. Moren min og jeg hadde som et slags prosjekt å spise minst én oliven hver gang det ble servert, men det tok sikkert over et år før jeg faktisk likte det.