Matematikk i barnehagen

Har akkurat fått med meg at det er blitt matematikk i barnehagene i følge den nye rammeplanen. Topp! Selv er jeg jo en liten realistfan, så det er vel ikke så unaturlig at jeg synes det. Hva mener dere? Unødvendig? Bra? Likegyldig?

Jeg synes det er bra, jeg. Så lenge det ikke er noen formelle krav til ungene, synes jeg det er helt toppers at de får leke seg med tall (og bokstaver og annen kunnskap) av hjertens lyst. De er som små svamper på den alderen, og synes alt er gøy. (Trollet mitt på tre og et kvart er helt besatt av tall om dagen, og har skjønt poenget med enkel matte, legger til og trekker fra, teller og klassifiserer etter nummer og antall. Leser bilskilter sammen med en entusiastisk far. Morsomt å se!)

Jeg synes det er bra, men så er jeg jeg også realist. Slik jeg forstår det så skal det i stor grad være fokus på matematikkforståelse og ikke den tradisjonelle matematikken som man gjerne tenker på. Man skal vel vise at man strengt tatt bruker matematikk hele tiden i hverdagen, og barnehagen skal være heller sette fokus på at man gjør det enn å direkte lære og undervise barnet i matematikk.

Og det jeg finner så fasinerende med matematikken er jo det faktum at den finnes overalt, hele tiden. Man bruker den når man er i butikken for å handle, når man er på salg (noe vi jenter jo ofte er), når man er ute og kjører bil, når man leker med bilene sine, uten at man tenker over det. Og så får man det plutselig for seg at matte er så utrolig vanskelig og kjedelig og unyttig. Og det er det jo ikke, men det må læres på den riktige måten for at det skal bli forståelig for hvermansen og ikke bare sånne mattenerder som meg.

Det synes jeg er veldig bra! Og som Adrienne sier; det er for å vise at vi bruker matematikk i nesten alt vi gjør i hverdagen. I barnehagen bruker man jo MYE matematikk. Veldig mye av det barna gjør dreier seg om å skape, konstruere, bygge..
Å legge mer vekt på den biten i rammeplanen kan være med på å bevisstgjøre barnehagepersonell og i tillegg fortelle omverdenen at barn faktisk lærer og gjør nyttige erfaringer i barnehagen gjennom leken.

Jeg vil påstå at man har brukt mattematikk i barnehagen lenge. Og mattefaget finner man jo også i førskolelærerutdanningen. Så det skulle jo bare mangle om det ikke hadde et eget punkt i rammeplanen. Nå husker jeg ikke om matte sto i den gamle rammeplanen, men det er flott at det står der nå ihvertfall 🙂

Som flere andre her nevner så bruker man jo matte i mye i hverdagen.

Selv sayns jeg det er topp. Jeg jobber i en barnehage der vi legger stor vekt på læring (hovedgrunn til at jeg virkelig ville ha den jobben). Små barn elsker å lære, de hungrer etter kunnskap. Hvorfor ikke benytte dette på best mulig måte til å sø noen frø.

Jeg syns det er helt glimrende, så lenge det ikke er noe press. Det må legges til rette for at barna kan leke det inn, gjøre det naturlig. Jeg har en seksåring som akkurat har begynt på skolen, og det de driver med nå er en videreføring av skolegruppa de hadde i barnehagen. Det er lett for henne å følge med, og det føles trygt. Hun stortrives!

Jeg synes det er helt supert. Storesøster fikk meg til å dikte opp regnestykker til henne og hun kunne holde på i timesvis lenge før hun ble skolejente.

Jeg synes det er helt topp.

Bokstaver og tall er jo kjempegøy for barn, så selvsagt bør de få begynne med det allerede i barnehagen. Så sant det ikke settes krav til læringen deres, kan jeg ikke se noen grunn for å ikke jobbe med lesing og matematikk i barnehagen.

Men det må gjøres med omhu og som andre sier være uten krav til læring. Jeg tror det er mange voksne rundt om kring som steiler bare med tanken på matematikk, fordi matten har fått et ufortjent dårlig rykte. Blant mange er det jo opplest og vedtatt at matte er vanskelig, og det synes jeg er fryktelig trist. For ofte er det jo ikke det at faget er vanskelig, men at måten det har blitt lært bort på som har vært vanskelig og utilgjengelig.

Jeg syns i det hele tatt at den nye rammeplanen virker bra, med mer fokus på læring. Jeg ser jo hvor fantastisk gøy Lille B syns det er. Desverre er ikke barnehagen hans av samme oppfatning. De skjønner ikke helt forskjellen på å ha glede av å lære og å presses til å lære. Så derfor skal man ikke ha fokus på læring.

Som realist og matematikklærer på videregående må jeg si at jeg ofte ser unger som er blitt lært ting på feil måte en eller annen gang i ung alder. Det er svært vanskelig å rette på dette i etterkant (det vil si etter 6. klasse egentlig). Det er forferdelig trist å se unger som alltid bare har blitt fortalt hvordan de skal løse mattestykker, uten noe som helst engasjement eller forståelse for hvorfor. Derfor mener jeg det skal være en engasjert og matteinteressert førskolelærer som setter i gang med matte i en barnehage. Det burde være valgfritt, jeg tror det er viktigere at en barnehage står fritt til å legge vekt på de områdene deres ansatte har sin styrke innenfor. Og om de ansatte i en barnehage virkelig aldri fikk til matte for sin egen del, så synes jeg de skal holde seg langt unna det faget, for å si det rett ut. Så er i hvertfall ingen skade skjedd. For de som er virkelig tidlig ute til å være flink med tall, er det viktig å oppmuntre, men ikke la det bli kjedelig. Alt for mange begavede barn her til lands får dårlige arbeidsvaner fordi de ikke får tilpasset opplegg.

Jeg underviser mange elever som har slitt med matte i alle år, og jeg har stor medfølelse med dem. For de som er svake i faget, har selvfølelse alt å si, og det får de kanskje utviklet bedre i barnehagen gjennom lek enn gjennom å begynne tidligere og tidligere med faglig opplæring? Nå har vi jo hatt en utvikling de siste årene med mer og mer faglig innhold i opplæringen, tidligere og tidligere. Jeg får litt inntrykk av at man pøser på mer og mer av noe som ikke funker. Det er flere og flere skoletapere, særlig blant guttene. La barna være barn og leke på egne premisser, det er det aller beste grunnlaget for senere faglig utvikling tror jeg.

Jeg ser hvor du vil, Bequita, men argumentet ditt mot matte i barnehagen kan man jo bruke om alle basisfag: lesing og språkfag, for eksempel.

Klart man kan ta fra folk lesegleden hvis man setter dem til å pugge alfabetet, og selvsagt er det få som virkelig får lyst til å lære tysk hvis undervisningen er sentrert rundt det å pugge preposisjoner som styrer akkusativ og dativ.

Løsningen, slik jeg ser det, bør jo ikke være å gjøre fagene og læringen personavhengig og frivillig, men heller å styrke kunnskapen til pedagogene på en slik måte at det er unntakene som er de dårliger lærerne og ikke omvendt.

jeg synes det er helt toppers at de tar inn matte i barnehage. Snuppa mi på 21 mnd forstår at tall kommer i en bestemt rekkefølge, men har selvfølgelig ikke begreper om hva det betyr enda. Men hun liker å telle

Ja, det jeg sier gjelder i aller høyeste grad for lesing og andre fag også. Men såklart, om man har pedagogisk personale med bra kompetanse så ser jeg ingen problemer med å la de som vil få muligheten.

Bequita skrev:

La barna være barn og leke på egne premisser, det er det aller beste grunnlaget for senere faglig utvikling tror jeg.

Jeg syns i grunn å lære er å la barn leke på egen premisser, siden de har så utrolig stor glede av å lære. Å lære er jo det de gjør hele dagen, egentlig.

Jeg mener ikke at man skal sette seg ned å pugge mattestykker fra toårsalder, men leke med tall og bokstaver, at man bruker telling når man går tur f. eks. når man husker, går i trappa osv. At man har et pedagogisk overblikk og baktanke på hvordan man gjør ting, og legger en plan for hvordan det gjennomføres.

I barnehagen til Lille B har de noen flate klosser med tall og bokstaver på, og det er en av de mest populære lekene de har. Nettopp fordi barn ser at voksne holder på med tall og bokstaver, de ser det i bøker og aviser og blir dermed interessert.

Men det er da vel aldri meningen at barnehagene skal få skolepreget matematikkundervisning? De har innført et nytt fagområde som heter Antall rom og form, og jeg oppfatter det som om det skal brukes til å oppmuntre ungenes naturlige bevissthet om og nysgjerrighet på regelmessighetene og systemene og dimensjonene og muligheten til å tallfeste tingene rundt seg. Det kan da vel ikke være snakk om at ungene skal sitte ned med papir, blyant og regnestykker, liksom?

Barnehagene har jo mange andre fastsatte fagområder fra før: samfunn, religion og etikk; estetiske fag; språk, tekst og kommunikasjon; natur, miljø og teknikk; fysisk aktivitet og helse. I vår barnehage er de hele tiden veldig klare på hvilket fagområde de holder på med, men aktivitetene er selvsagt tilpasset alderen og helt basert på lek. De plukker epler som natur/miljø/teknikk-aktivitet, de pynter med bokstaver over hele barnehagen som språk/tekst/kommunikasjon-aktivitet, de fjerner møblene og fyller opp med gymmatter som fysisk aktivitet/helse-aktivitet. Jeg ser da for meg at antall/rom/form vil bli taklet på tilsvarende vis, og er entusiastisk og ikke redd.

(De er kanskje litt uforholdsmessig flinke i barnehagen vår?)

Tinetoff skrev:

(De er kanskje litt uforholdsmessig flinke i barnehagen vår?)

Sukk, nå blir jeg misunnelig.

Jeg er naiv og bortskjemt, altså.

Det virker som barnehagen deres er veldig oppegående Tinetoff. Er ikke helt sikker på hvordan de forholder seg til dette i vår barnehage, men det skal jeg selvsagt finne ut av etterhvert

Jeg synes det er flott at det blir satt fokus på matematikk allerede i barnehagen hvor ungene er så mottakelige og nysgjerrige. De ønsker å lære hele tiden, så hvorfor vente til de er i ungdomsskolen og er lei av alt (ikke alle selvfølgelig) Det er viktig å oppmuntre til læring, samtidig så må det vel også sies, at ungene lærer kanskje heller på tross av opplæringen de utsettes for enn på grunn av den. Særlig når det gjelder lesing.

Kommer ungene fra at hjem med stor kulturell og sosial kapital skal det veldig mye til for at de blir skoletapere. (og her beveger jeg meg ut på en liten vidde på kjepphesten min)