Tenker uansett hvor mye eller lite penger man har - når man blir 50/60 slår personlige gaver alt. Veldig mange i den alderen har i grunnen det meste de trenger eller kan ønske seg. Og har man ikke kjøpt det selv så har man kanskje ikke vært interessert nok heller.
Jeg setter mye mer pris på et personlig og gjennomtenkt kort eller noe annet, gjerne bare noe med symbolsk økonomisk verdi, som viser at noen tenker på meg og bryr seg om meg. Et par ullsokker (elsker ull!), en liten og eksklusiv eske sjokolade (så god at den er verdt kaloriene og ikke større enn at jeg kan spise hele uten å angre

), et dikt noen har funnet til meg.
F.eks. en bok du tenker hun vil like og diktet Boken av Andre Bjerke
https://www.boktips.no/dikt/dikt-om-livet/boken-av-andre-bjerke/
Boktips kan evt. være Valérie Perrin: De tre
Jeg lagde en julekalender til en dame - i hver luke var et dikt jeg hadde valgt ut og lagt i fine konvolutter med nr. på.
Eller en opplevelse som er litt ut av dagligdagen, gjerne noe dere kan gjøre sammen. Kan være så enkelt som en skogstur, og så ordner du termos og en fin matpakke. Kanskje en muffins med et bursdagslys til som du kan tenne på rasten.
Eller bestille alpakka-vandring om dere har det i nærheten. Koselig og Insta-worthy. Har lyst på alpakka-vandring selv….
Eller skaffe billetter til Lindmo eller Nytt på Nytt (ligger på nett) om dere bor i passe avstand.
Eller bare et godt, gammeldags brev hvor du deler minner eller ting dere har delt og hva du har satt pris på med henne og relasjonen deres og ved at hun ble en del av deres familie. Vedder på at den gaven vil slå alt av blomster, champagne og håndvesker.