Om menn i barnehage!

Tenkte å hive ut nok en brannfakkel om barnehage!:D

Samboer er ansatt som førskolelærer i en kommunal barnehage. Den siste tiden har det ofte vært slik at avdelingen som har to mannlige og en kvinnelig ansatt har hatt en mannlig vikar for den kvinnelige ansatte. Et par av foreldrene har uttrykt at de ikke synes dette er ideelt og at de føler seg usikre med at det kun er menn i barnehagen nå.
For meg høres dette ikke bra ut. Mener man at menn ikke kan yte like god omsorg som kvinner?

Hadde du reagert på om barnet ditt gikk i en barehage med overvekt av mannlige ansatte? Og hva med om situasjonen var motsatt?

På avdelingen til Marie er det to mannlige assistenter og en kvinnelig ped.leder.
Vi er kjempefornøyde og synes det er helt supert med menn i barnehage

Hadde det vært ansatt 3 kvinner, hadde jeg nok savnet en mannlig ansatt ja. De forholder seg ofte til barna på en annen måte enn kvinner, og man har godt av påvirkning fra begge hold. Synes jeg!

Nei, i prinsippet ikke.

Det viktigste er enkeltpersonen, ikke kjønn.

Andungen har hatt både gode og dårlige barnehageansatte rundt seg, av begge kjønn.

Jeg tror selvfølgelig at menn kan yte omsorg for barn på lik linje som kvinner! Jeg vil vel heller tro at det motsatte problemet er mer vanlig,- at det savnes mer menn i barnehagen.

På avd til mellomsnuppa er pedleder mannlig, og veeldig omsorgsfull!!

Nå er det damer ellers, da.., men jeg hadde ikke blitt usikker hvis det bare var menn en periode. Synes tilliten går mye mer på person enn på kjønn.

Enig med Anda.

I synes jeg det er flott at det er mannlige barnehageansatte.
Det er godt at de opplever mannlige rollemodeller i hverdagen også - ikke bare kvinnelige.
I barnehagen til barna mine er det 2 mannlige ansatte på hver avdeling, men overvekten er likevel av kvinner.
Mennene har en litt annen måte å omgås barna på - ofte litt mer aktiv lek enn hva damene gjør, og de har godt av begge deler.

Poden vår har alltid tidligere hatt mannlige ansatte i barnehagen sin, og i fjor vår var det en periode tre menn og ingen kvinner på avdelingen hans. Vi har alltid opplevd det som positivt, både for ungene og for de voksnes arbeidsmiljø, at det er menn der, og de mannlige ansatte har uten unntak vært flinke og omsorgsfulle og veldig hyggelige å forholde seg til, både for foreldre og barn.

I den barnehagen han er i nå, er det bare kvinner, uten at dette heller oppleves som et problem; det viktigste er naturligvis at de er flinke med barna og jobber godt sammen, og det gjør de i høyeste grad.

Jeg synes det bare er positivt med menn i barnehage, i vår er det desverre kun 1 mann i hele barnehagen.
Skulle man da reagere fordi det kun er kvinner et sted, at det er uheldig? Hvorfor er det mindre uheldig at det kun er kvinner, noe som er helt vanlig i mange barnehager?

Menn i barnehagen er jeg udelt positiv til, både som mor og kollega. Eldstemann har vært så heldig å være på avdeling med både en og to mannlige ansatte, og for hans del har det vært helt supert. Jeg håper at den dyktige assistenten vil fortsette å jobbe i barnehage. Dessverre opplever jeg ofte at menn bare jobber i bhg midlertidig (med unntak av de som faktisk har utdannet seg til førskolelærer, da), mens de venter på "noe annet".

Synes også det er positivt med menn i barnehagen. I vår barnehagen er det kun vikaren som er mann. Nå har han heldigvis vært der ganske mye pga av langtidsykemeldinger og skolegang og ungene forguder ham.
Tidligere så var en av ped ledrene mann, og han var også den store helten.

Så jatakk til flere menn i barnehagen.

Vi har ingen menn i barnehagen og det synes jeg er et stort minus! Hadde ikke gjort meg noe om vi hadde tre menn på avdelingen. Min fetter jobber i en barnehage der de er flere mannlige assistenter, og de har et utrolig godt arbeidsmiljø i barnehagen. Ikke minst blir det mer attraktivt for menn å søke jobb i barnehager der det allerede er mannlige ansatte fra før.

Jeg skal kaste litt mer ild på fakkelen - kanskje et paradoks i og med at jeg er kvinne i et mannsdominert yrke.

I avdelingen til vesla er det en mann, og i femåringens avdeling har det vært flere menn, alle i relativt kort tid. Mannen i veslas avdeling har vært der ganske lenge (heldigvis), så jeg holder ham utenfor i det videre.

Det virker på meg som mennene ikke finner seg til rette (i kvinnemiljøet? blant barn?) og det er stor gjennomtrekk, de jobber der kort tid og forsvinner akkurat når ungene har knyttet seg til dem. I tillegg virker mange av dem som om de ikke vet hva de vil i livet, de er unge, stille / unnvikende, holder seg i bakgrunnen. Og forsvinner som sagt etter kort tid. De er dessuten uten unntak assistenter uten utdanning innen barnehagefaget. Kun en av dem som har vært i femåringens avdeling har vist noen form for engasjement (som jeg har sett, jeg er naturligvis ikke der en brøkdel av dagen en gang). Denne som viste engasjement ble umåtelig populær blant barna, men forsvant helt plutselig uten at foreldrene fikk vite hvorfor, til stor sorg for femåringen.

Jeg føler at jeg har blitt litt forutinntatt når det gjelder menn i barnehage (og ja, jeg ser at det nok ikke er riktig). Men jeg føler ikke at de jeg har vært i kontakt med er "ekte" tilstedet, jeg synes det virker som de har vært der i mangel av noe bedre å gjøre. Jeg har vanskelig for å se for meg 20 år gamle gutter som synes at livet er å skifte bleier og oppdra barn, men det kan være at det kommer av at intet ville vært meg selv fjernere i den alderen (og tildels enda).

Det jeg har sett av menn (= assistenter) i vår barnehage har gjort meg litt skeptisk, ikke hugg hodet av meg. Jeg prøver å møte "Einar" i veslas avdeling uten å la dette skinne igjennom, han er hennes kontaktperson, og har som eneste mann vært i barnehagen mer enn noen få uker. I over et år, tror jeg faktisk. Jeg synes at det er flott med menn i barnehagen, men bare hvis de er stabile omsorgspersoner for ungene (dette gjelder selvsagt ikke bare for mennene, bare så det er sagt). Jeg ser at ungene trenger menn, de knytter seg til dem, men så forsvinner de så fort igjen. Jeg håper at "Einar" skal bli hos vesla i årene framover, men klarer ikke helt å tro det. Jeg skulle ønske at noen av mennene hadde tatt førskolelærerutdanning så jeg kunne stole mer på at de var virkelig interessert i det de gjør, ikke bare var der for å ha noe å gjøre. "Einar" virker heldigvis litt mer stabil.

Jeg må innrømme at min erfaring så langt faktisk ville gjort meg skeptisk til bare menn på en avdeling, men jeg håper og tror at det ville vært annerledes hvis noen var ped.ledere, og hadde vært der lenger.

Det er selvfølgelig viktig det du skriver om å vise engasjement og gjennomtrekk. Men jeg tror at dette gjelder like mange kvinner bare at mennene kanskje blir lagt mer merke til? Er nok flere unge jenter enn unge gutter ja som trives med å passe på barn, men min fetter er faktisk et av unntakene 😀 Han jobber foreløpig som assistent da han egentlig er student, venter på å få plass på barnevernspedagog-utdanningen. Menno jobber han også i en friluftsbarnehage da, kanskje det hadde vært mer attraktivt for menn hvis barnehagene fokuserte mer på friluftsliv og uteaktiviteter som snekring, olabiler osv.

Vi har to mannlige assistenter på avd til gutten, det er helt topp. Når det kommer vikarer inn er det viktigste for meg ikke kjønnet på vikaren, men at der er en voksen som gutten min stoler på. Jeg reagerer mer på at de ikke sprer de mannlige rundtomkring på barnehagen, siden vi har to stykker og begge er hos "oss". Ikke fordi jeg syns det blir "for mange av de", for begge to er veldig flinke og omsorgsfulle, men de andre avd burde ha litt mannlig "blod" også. 😉

Rypejenta skrev:

Det er selvfølgelig viktig det du skriver om å vise engasjement og gjennomtrekk. Men jeg tror at dette gjelder like mange kvinner bare at mennene kanskje blir lagt mer merke til? Er nok flere unge jenter enn unge gutter ja som trives med å passe på barn, men min fetter er faktisk et av unntakene 😀 Han jobber foreløpig som assistent da han egentlig er student, venter på å få plass på barnevernspedagog-utdanningen. Menno jobber han også i en friluftsbarnehage da, kanskje det hadde vært mer attraktivt for menn hvis barnehagene fokuserte mer på friluftsliv og uteaktiviteter som snekring, olabiler osv.

Jeg tror det stemmer. Det har vært mye gjennomtrekk også på kvinnesiden. Men vi har hatt endel stabile kvinner som har vært der i mange år, det har ingen av mennene (nevnte mann på veslas avdeling har rekorden så langt med 1 - 2 år).

Femåringen går forøvrig i friluftsavdeling, med to godt voksne kvinner (assistenter) som har vært der siden tidenes morgen. Ped.ledere og mannlige assistenter kommer og går fortere enn andre skifter truse.

Det er ingen grunn til å bli sint for at du påpeker at du har hatt noen ikke helt overbevisende erfaringer med mannlige assistenter, banana. Men det er jo synd om dette skulle bety at du er skeptisk til menn i barnehage generelt. Jeg tror vi har vært borte i rundt 10-12 mannlige barnehageansatte de siste tre og et halvt år, og noen av dem har ganske riktig jobbet forholdsvis kort tid (et år eller to) i barnehagen, men flere har vært der hele perioden, og alle har, såvidt vi har kunnet se, fungert veldig bra i jobben og virket som de ønsket å være der. Assistenter er det vel oftere mer gjennomtrekk av uansett - det er nok av kvinnelige assistenter som bare jobber der en kort periode også. (Og på en avdeling med bare menn måtte vel minst én ha vært førskolelærer og fungere som pedagogisk leder?)

Barnehagen vår er full av menn. Menn som har jobbet der i mange år.
3 av 6 ped:ledere er menn, styrer er mann og i hvertfall 3-4 assisterter er menn.

Lenam skrev:

Barnehagen vår er full av menn. Menn som har jobbet der i mange år.
3 av 6 ped:ledere er menn, styrer er mann og i hvertfall 3-4 assisterter er menn.

Oi, heldig dere er... må vel være på østlandet dette.. :ikke misunnelig:...:)

Lenam skrev:

Barnehagen vår er full av menn. Menn som har jobbet der i mange år.
3 av 6 ped:ledere er menn, styrer er mann og i hvertfall 3-4 assisterter er menn.

Det høres flott ut - skulle ønske vi hadde det sånn!

Arken skrev:

Dessverre opplever jeg ofte at menn bare jobber i bhg midlertidig (med unntak av de som faktisk har utdannet seg til førskolelærer, da), mens de venter på "noe annet".

Sånn er det hos oss også. Vi har hatt en som har vært med fra starten av, men ellers har alle mennene gått over til noe annet en etter en. Barna savner særlig han ene som var vikar i hele fjor, alle ungene elsket han