Likte du å gå gravid?

Overskriften sier jo det meste.

Selvsagt. Det er best.

Nei, jeg blir så kvalm av det.

Nei, egentlig ikke. Det var vondt og styrete. Jeg vil aldri mer være gravid. Tanken på at det var et lite barn der inne var flott, altså, men alle de fysiske vondtene var ille.

Første gang JA! Andre gang NEI!

Ja, jeg trivdes veldig godt som gravid begge gangene.

Nja. Jeg var uendelig takknemlig over å bli gravid, men gikk gjennom svangerskapene med litt blandede følelser. De første månedene var jeg livredd pga lang prøvetid og masse småblødninger, og med andremann var jeg en del kvalm og sliten. I 2. og 3. trimester var jeg i god fysisk form begge gangene og slapp unna de verste plagene. Jeg hadde imidlertid vondt for å avfinne meg med kroppens forandringer - sikkert delvis en reaksjon på all misunnelse og vonde følelser jeg hadde hatt overfor gravide mager.

I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde greid å kose meg mer, å trives med magen (som tross alt satt på en slank og frisk gravidkropp) og bekymre meg litt mindre både for at noe skulle gå galt og at jeg skulle pådra meg åreknuter, strekkmerker og sånt.

Heiko skrev:

Nei, egentlig ikke. Det var vondt og styrete. Jeg vil aldri mer være gravid. Tanken på at det var et lite barn der inne var flott, altså, men alle de fysiske vondtene var ille.

Her er jeg også. Jeg kunne gjerne hatt mange flere barn, om jeg slapp å bære dem frem selv. Det var grusomt. Jeg følte meg på tullete vis litt invadert.

Absolutt ikke. Jeg kunne ikke fordra det. Kroppslig sett at jeg ble tung og ikke kunne bevege meg raskere enn en KOLS-er, at søvnen ble dårlig, at gud og hvermann skulle diskutere graviditet og kropp og kommentere gjorde meg sur. Folk som klappet meg på magen. At personen forsvant bak "den gravide dama", at jobben ble svintung (på den tiden jobbet jeg mest med ryggoperasjoner som kunne pågå i 5-6 timer) etc etc. Jeg likte faktisk ingen aspekter av å være gravid, bortsett fra at det er den måten man får baby på.

Jeg drømmer om et samfunn med tilbud om kunstige livmorer sånn at kvinner kan springe rundt mens barnet klekkes.

Nei.

Hvorfor legger man ikke egg ja, så kan man bytte på å ruge dem ut.

Nei, jeg likte det overhodet ikke. For meg har det bare vært et nødvendig onde for å kunne få barn enklest mulig. Vi har fremdeles adopsjonsbrosjyrer i skuffen.

Ja, til tross for hyperemesis i tre hele svangerskap + et 13 ukers hyperemesissvangerskap, så likte jeg å gå gravid.
Siste svangerskapet forløp normalt, og det var veldig kos.

Jeg liker å føde også da.

Jeg svarte ja, men det stemmer bare for første og andre svangerskap. Siste svangerskap var mer slitsomt.

Greit nok. Jeg hadde ingen spesielle plager bortsett fra en blodpropp i første svangerskapet (og kvalme i første halvdel av andre svangerskap som jeg tydeligvis allerede har fortrengt), men jeg savner overhode ikke det å være gravid.

Heiko skrev:

Nei, egentlig ikke. Det var vondt og styrete. Jeg vil aldri mer være gravid. Tanken på at det var et lite barn der inne var flott, altså, men alle de fysiske vondtene var ille.

Kunne ha tenkt meg en til unge men da bør den leveres på døra ferdig påkledd

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det.

Jeg liker å føde da, andre fødselen min var kjempefin!

Elinblu skrev:

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig.

Følte meg litt invadert jeg også. Og det var ekkelt å bøye meg. Lite vesen som ble skvist, føltes det som. Husker det var trangt for lungene. Tungt å puste. Dårlig søvn. Kynnere og bekkenløsning. Noen ganger tenker jeg det ville vært litt fint med søsken. Men når jeg ser gravide mister jeg lysten.