Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

m^2 skrev:

Ja det synes jeg.
Hva er "unorsk" lsm.

= brun hud

Captain er også veldig mørk, og særlig om sommeren ser han ut som han stammer fra et helt annet sted. Når folk spør hvor han kommer fra, svarer han selvsagt Moss, og når noen blir litt sånn flakkende i blikket, skyter jeg gjerne inn en slående morsom kommentar om at noen bak i slekta der har nok jugd seg unna noe en gang.

Det er så fint å være så morsom.

m^2 skrev:

Ja det synes jeg.
Hva er "unorsk" lsm.

Altså, det bør jo ikke være det første man spør folk om, men er det noe man aldri kan lure på? Det blir veldig vanskelig å bli godt kjent med folk hvis man skal være redd for å snakke om bakgrunn. (Men klart, oftest har man jo snakket om så mye rundt at man allerede har skjønt hvordan ting henger sammen før det blir naturlig å stille et sånt spørsmål direkte).

Candy Darling skrev:

Jeg lurer på om jeg skal forbeholde meg retten til å spørre folk hvorfor de er så tykke.

Men Candy, rine har jo forklart ganske omstendig om hva det er som gjør at hun ville ha spurt, og det er jo grunner (språk) som andre i tråden har flagget, og som ikke får noen kommentarer.

Når det gjelder fordommer, så tror jeg Rine er en av de på FP som blir oftest utsatt for de. Hun skriver noe som blir oppfattet feil, folk oppfatter det feil - og så tviholder de på oppfatningen sin selv etter den blir korrigert. Og det er vel det siste som er en fordom? Jeg for min del trodde alle tyskere var litt sånn, ja, superorganisatorer, gikk i dress og hadde nypusset sko. Og så ble jeg nærmere kjent med noen, og de var ikke slik, og da kastet jeg selvfølgelig av meg alle disse rare antagelsene mine - jeg hadde jo tydeligvis tatt feil. Jeg innsisterte ikke på at: "Joda, alle tyskere er slik, bortsett fra disse som jeg kjenner litt bedre til."

Og når rine faktisk forklarer hva hun mener og det ikke blir tatt hensyn til, men at man stoler mer på sin egen, indre oppfatning av hva som ble sagt - ja, hva annet er det en fordommer?

Arkana skrev:

= brun hud

Jamen _er_ det så unorsk lengre da?
13 prosent av befolkningen er idag innvandret eller har to innvandrerforeldre, og halvparten av disse er av ikke-vestlig opprinnelse.(tall fra ssb) I tillegg kommer adopterte. Det blir jo nærmere 10% av befolkningen det, i snitt,

og når noen blir litt sånn flakkende i blikket, skyter jeg gjerne inn en slående morsom kommentar om at noen bak i slekta der har nok jugd seg unna noe en gang.

Det har jo skjedd langs vår langstrakte kyst da. At en eller annen mor bærer på en hemmelighet.

Men kunne ikke falle meg inn å spørre en hvit person med svart hår og mørkebrune øyne om tippoldemoren har vært utro.

Ofte vet man hva folk heter når man spør hvor de kommer fra. Jeg spør ikke Jan Hansen som snakker alvdøl hvor han kommer fra hvis jeg er i Alvdal selv om Jan har helt mørk hud. Jeg kunne spurt Jan om han var fra Alvdal om jeg møtte på ham i Finnmark.
Treffer jeg Alfonso Gutierrez med snev av brasiliansk aksent og spør hvor han kommer fra og han svarer Moss så tenker jeg at det er et svar godt nok. Da kan jeg godt finne på å spørre videre litt om Moss, hvis det faller seg naturlig.

m^2 skrev:

Forskjellen er vel at man antar du og familien din har samme røtter, mens om man spør en med et utenlandsk utseende går man med brask og bram _egentlig_ inn og spør hvorvidt vedkommende er adoptert, eller om familien er innvandrere. "hvordan har det seg at du som snakker bodøværing mener at du kommer fra Bergen. Her må du forklare familieforholdene" er lsm temmelig uskyldig. Dette kan man spørre folk om uavhengig av hudfarge også. Mens "hvordan har det seg ut du som _ser ut_ som du kommer fra xxxx mener at du kommer fra Toten. Her må du forklare familieforholdene" blir hakket mer, tja, insulting. Siden man spør _kun_ pga hudfarge.

Jeg syns egentlig ikke det. For meg er dialekt, hudfarge, klesdrakt (samedrakt var nevnt), eller religion samme innfallsvinkel. Jeg syns egentlig det er litt fint jeg. At det ikke er HUDFARGE som er det store skumle vi ikke kan snakke om. Da blir alt så innmari farlig da. Om man bare kunne snakke naturlig om sånt, så er det jo ikke det. Og det tror jeg mange mørkhudete ville satt pris på. At ikke vi alle gikk rundt og antok at de syns det var problematisk å snakke om.

Ah, jeg hadde en sånn "rett fra levra"-bekjent før i tiden, en sånn som liksom skulle spørre om "det alle lurte på", og peke på elefanten i rommet veldig høyt og tydelig alltid. "Jeg hørte du mistet kona din i tsunamien, fortell, fortell!" i jobbmiddager, "Huff, der var du jammen ikke heldig med hårklippen, du" og den slags. "Jeg er bare sånn," pleide hun å si, med litt dårlig skjult stolthet.

"Jammen, så endre deg, da, for svarte!" var det jeg burde sagt. Men jeg tiet.

Min datter opplever dette hele tiden og på vegne av henne, og alle andre barn som blir født og oppvokst i Norge i dag, men som aldri kan bli "norske" i manges øynes, -håper jeg inderlig folk slutter å spørre om dette slik mange gjør det i dag.

*redigert, for personlig*

Men heldigvis og takk og pris for fine fine Oslo for her skjer det heller sjelden. Når vi drar til hjemmestedet mitt derimot ... vel da er det jo som oftest "hvor har du hentet henne fra?" :må jo være adoptert: 🙄

Men jeg må bare presisere, jeg synes i utgangspunktet ikke man behøver sensurere seg selv fra å spørre alle mennesker "hvor er du fra" hvis man lurer på dette. Dette er jo et spørsmål "vi" nordmenn er veldig opptatt av og noe som er vanlig å spørre. MEN, hvis man spør et menneske man ikke mener eller tror er norsk, om hvor de kommer fra, får til svar "sted" i Norge, men så spør hvor de opprinnelig kommer fra??? Beklager men da er man både dum og frekk, total mangel på folkeskikk. Det er her hele forskjellen ligger synes jeg, hvis man ikke godtar svaret man får og må ut fra eget behov, definere alle ikke-hvite mennesker som noe de selv ikke mener de er.

Det er ikke farlig å snakke om hudfarge, men jeg er mer enn bare det!

Myrsnipa skrev:

Jeg syns egentlig ikke det. For meg er dialekt, hudfarge, klesdrakt (samedrakt var nevnt), eller religion samme innfallsvinkel. Jeg syns egentlig det er litt fint jeg. At det ikke er HUDFARGE som er det store skumle vi ikke kan snakke om. Da blir alt så innmari farlig da. Om man bare kunne snakke naturlig om sånt, så er det jo ikke det. Og det tror jeg mange mørkhudete ville satt pris på. At ikke vi alle gikk rundt og antok at de syns det var problematisk å snakke om.

Jeg antyder ikke at "de" synes det er problematisk å snakke om. Jeg mener at å spørre folk hvor de kommer fra, er helt greit. Men å _ikke_ å akseptere svaret fordi de ser "annerledes" ut, og derfor spørre videre om familieforholdene deres - er feil. Spesielt siden man da graver om familieforholdene kun pga hudfarge. At man, når man blir bedre kjent med noen, kan diskutere slike ting mer i detalj er jo noe helt annet.

Arkana skrev:

Det har jo skjedd langs vår langstrakte kyst da. At en eller annen mor bærer på en hemmelighet.

Men kunne ikke falle meg inn å spørre en hvit person med svart hår og mørkebrune øyne om tippoldemoren har vært utro.

Det har mammas slekt blitt spurt om ørtifjørti ganger gjennom de siste 50-60 år.

Litt irriterende har det nok vært, men det har blitt besvart med humor.

Det som nok oppleves som mer irriterende blant enkelte av mine slektninger på morssiden er at de pga. utseendet oftere blir stoppet i tollen og oftere blir bedt om identitetspapirer. Det verste var nok da en av dem ble mistenkt for identitetstyveri fordi utseendet hans overhodet ikke passet med navnet og han samtidig svarte nei på at han var adoptert.

Dette er en del år siden.

Meningen er ikke å sensurere noen. Men jeg synes det er greit å gjøre oppmerksom på at spørsmålet ikke nødvendigvis føles så positivt å bli stilt, selv i all sin velmenthet. Og jeg er enig med dem som skriver at ikke all nysgjerrighet nødvendigvis MÅ tilfredsstilles der og da.

Skilpadda skrev:

Hva skjer egentlig når man forbeholder seg retten til noe? Kan da ingen andre ha lov til å være kritisk eller skeptisk til dette "noe", eller er det bare en erklæring om at man ikke er interessert i å diskutere og forsvare "noe"?

I denne sammenhengen betyr det at jeg synes at jeg har forklart så godt jeg kan i hvilke tilfeller jeg synes det er greit å stille spørsmålet og at motargumentene ikke på noen måte har fått meg til å endre synspunkt. Jeg har noenlunde god selvinnsikt, tror ikke jeg blir oppfattet som brautete og nysgjerrig og har utallige ganger sagt at dersom spørsmålet i det hele tatt blir stilt, kommer det langt ute i samtalen.
CD kan jo også forbeholde seg retten til å spørre hvorfor folk er tykke, men bør jo være klar over at det kan bli tatt ille opp, på samme måte som jeg selv er klar over at folk (åpenbart bare de med en annen hudfarge enn hvit 🙄) kan bli støtt over å bli spurt hvor de kommer fra opprinnelig.

Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg har forfedre fra Irland, og har aldri opplevd det irriterende eller utidig. (Nå aner jeg ikke om jeg har det, så jeg kan jo ikke svare folk da...)

Arkana skrev:

Det er ikke farlig å snakke om hudfarge, men jeg er mer enn bare det!

Ja, men kjære vene, det skjønner jo alle. 🙂

Nå snakker vi jo bare om en pitteliten del av en "bli-kjent-samtale" og da er det jo veldig naturlig å spørre om hva folk heter, hvor de jobber og hvor de er ifra. I min verden iallefall.

Jeg husker da det lokale politiet i bøgda nektet å utstede pass til guttungen før de så fødselsattesten min.

m^2 skrev:

Jeg antyder ikke at "de" synes det er problematisk å snakke om. Jeg mener at å spørre folk hvor de kommer fra, er helt greit. Men å _ikke_ å akseptere svaret fordi de ser "annerledes" ut, og derfor spørre videre om familieforholdene deres - er feil. Spesielt siden man da graver om familieforholdene kun pga hudfarge. At man, når man blir bedre kjent med noen, kan diskutere slike ting mer i detalj er jo noe helt annet.

Vi er egentlig enige. Jeg hadde glatt akseptert "Toten" som svar selv om personen var mørkhudet. Jeg har iallefall sosiale antenner nok til å skjønne når noen vil fortelle mer eller ikke.

Jeg har en veldig ubestemmelig dialekt, og spørsmålet "Hvor kommer du fra?", er et som jeg ikke er så veldig glad i å få (og som jeg får absolutt hele tiden, så klart). Jeg synes ikke det uhøflig på noe vis, men siden jeg ikke kan svare på det uten å 1) fortelle en lengre utgreing om barndommen min, eller 2) virke avvisende, så synes jeg det er slitsomt.

Derfor spør jeg heller aldri folk med utenlandsk utseende om hvor de er fra. Siden jeg antar at det er et spørsmål de kan tenkes å være lei av, og fordi det ikke egentlig er nødvendig for meg å vite, så spør jeg helst om andre ting i stedet.

Smilefjes skrev:

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

Denne hadde jeg også for noen uker siden.
Jeg, til ny kollega med tydelig utenlandsk aksent: "Hei, jeg heter Teofelia. Hvor kommer du fra da?"
Hun, med litt oppgitt tonefall: "Jeg kommer fra Romania, men har bodd i Norge X antall år nå."
Jeg: "Ehh .... Sorry, jeg mente å spørre hvilken avdeling du kom fra. "

Katta skrev:

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut? (Jeg tenker på det som spørsmål på linje med det etternavnet mitt som må komme et sted fra, men det kan jo være at det ikke er sånn).

Jeg spør aldri om slikt, av den grunn at jeg ikke ønsker å stille spørsmålet "Hvorfor ser datteren din ikke ut som deg?" Jeg tenker at det finner jeg ut etter hvert uansett, hvis jeg blir godt nok kjent med dem til at jeg kvalifiserer til å ha rett til å vite det.

Myrsnipa skrev:

Vi er egentlig enige. Jeg hadde glatt akseptert "Toten" som svar selv om personen var mørkhudet. Jeg har iallefall sosiale antenner nok til å skjønne når noen vil fortelle mer eller ikke.

Jamen det var ikke det du skrev -
Du skrev at du da ville komme med et oppfølgingsspørsmål om familien opprinnelig var fra Toten. Og det var der jeg var uenig med deg - jeg syntes ikke oppfølgingsspørmålet var greit.