Hva kan jeg gjøre med gifteringen?

Jeg hadde brukt ringen.
-ea- synes det er en fin tanke om å gi ringene til sønnen din. Jeg har farmoren min sin giftering, og jeg setter stor pris på det - selv om hun var et hespetre.

Balanse skrev:

Det høres enkelt og greit ut, men blir det fremdeles veldig "gifteringete"?

Jeg synes ikke det. Den er ikke den "typiske" gifteringen i mine øyne, og ved å feks ha den på den andre handa, så ville ikke jeg tenkt tanken på at det var en giftering heller.

Jeg tok ikke vare på gifteringen fra første ekteskap. Brukte avbiter, kuttet den i småbiter og kastet den i søpla. Ville syns det ble feil uansett hva ellers jeg kunne gjort med den.

pippimamma skrev:

Jeg tok ikke vare på gifteringen fra første ekteskap. Brukte avbiter, kuttet den i småbiter og kastet den i søpla. Ville syns det ble feil uansett hva ellers jeg kunne gjort med den.

Det høres ut som om du gjorde det rette for din situasjon!
Vi hadde en forsåvidt vennskapelig og langsom avslutning, og jeg er glad i ham og ikke bitter. Dermed er ringen uten vonde minner :blunk:

Den blir uansett veldig giftering.. Og neste mann synes nok ikke om at du fremdeles går med gifteringen.

Jeg har gitt min ring til jentungen. X'n har smeltet om sin ring til et kjede. Vi giftet oss ene og alene pga henne, og de er et bevis på vår kjærlighet til henne, ikke hverandre, så da ble det bare riktig at hun har de. Min Hubbie ville blitt ganske lei seg hvis jeg ville brukt ringen til x'n, selvom jeg hadde smeltet den om.

Den minner litt om vår giftering, bare jeg har diamanten i spenn - Den er det ingen som tror er giftering, omtrent. Forøvrig så er den smeltet om av forlovelsesringene våre, så det er fullt mulig.

Teofelia skrev:

Jeg synes ringen var fin, og den er ikke spesielt "gifteringete". Jeg hadde vært troende til å sette ringen på motsatt hånd og bedt folk passe sine egne saker. (Gitt at det føles OK å gå med ringen for deg, selvsagt.)

Greit nok at fyren kanskje er en dust, men da kan man i det minste glede seg over at han etterlot seg en fin ring.

Jeg har gifteringen min på venstrehånden (hjertets side, sa legemannen ) og mener at det for katolikker er vanlig å gjøre det.

Jeg ville selge ringen, og bruke pengene på noe kult.

Muad'Dib skrev:

Jeg ville selge ringen, og bruke pengene på noe kult.

Tror du noen vil kjøpe en brukt giftering?

Balanse skrev:

Tror du noen vil kjøpe en brukt giftering?

Jeg har kjøpt gifteringen min brukt. 😮

Men nå skal det sies at den jeg kjøpte er nokså spesiell, og uten inngravering. Vi får laget maken (uten bling) til mannen.

Luftslottet skrev:

Jeg har kjøpt gifteringen min brukt. 😮

Jeg synes ikke det var noe å være flau over altså! Når jeg tenker meg rundt skal jeg kanskje gå innom den lokale Esias'en.

Luftslottet skrev:

Jeg har kjøpt gifteringen min brukt. 😮

... Og den er nydelig, Luftslottet. 😉

Ole Brumm skrev:

Kan du ikke bare ha den på en annen finger da? Høres jo ut som en ganske vanlig ring, tror du noen vil kommentere den om du har den på motsatt hand?

Jeg gjør det.
Har både en gammel forlovelsesring og gifteringen bak andre ringer på andre fingre. 😉

Teofelia skrev:

Greit nok at fyren kanskje er en dust, men da kan man i det minste glede seg over at han etterlot seg en fin ring.

Teofelia og Zsa Zsa Gabor er enige:

I never hated a man enough to give him diamonds back.

Musemus skrev:

... Og den er nydelig, Luftslottet. 😉

Takk. Er selvsagt enig.

Jeg gav nettopp bort en eks-ring (dog ikke giftering) til en veninne.

Min kjære ville at jeg skulle kvitte meg med den, og jeg følte det ikke naturlig å bruke den - så da fikk hun den. HUn pusset den opp og den fikk en ny betydning - en vennskapsring.

Det syns jeg var ganske fint da 🙂

Ellers kan du jo sette inn diamanter som antall barn du har

selge den og kjøpe ny?

Jeg går med gifteringene etter farmor og farfar som nå er smeltet sammen til èn ring med siselering. Er i gult gull.

Synes det er stoooor forskjell på å bruke gifteringen etter noen som var gift da de døde (ref. besteforeldre) og bruke giftering når noen er skilt.

Jeg bruker mormors forlovelsesring som forlovelses- og senrere giftering. For mannen vil ikke ha ring.

Det er vel uforholdsmessig dyrt å smelte om, så jeg ville ha brukt den på venstre hånd eller gitt den til et barn.