Lillesøster vs. storesøster

Jeg stemte utfra barna mine, ikke søstrene mine (ref. spm. over pollen, jeg kaller ikke søstrene mine "jenta mi" 🙂 ). Lillesøster her i huset er, enn så lenge, usedvanlig enkel, sjarmerende og mild i lynnet. Hun er definitivt enklere enn storebror var på den tiden.

Skilpadda skrev:

Men du har en jente som er storesøster. 🙂 Jeg tror det egentlig var ens egne barn Polyanna spurte om?

Ja, det ser jeg nå.

Lillsesøster nr 1 her er ei rolig, avbalansert og stille jente. Ho er jo da bårde lillesøster og storesøster.
Lillesøster nr 2 er også ganske roleg men ho blir fortare sinna enn storesøster, men det går fort over.

Både jeg (som også er lillesøster) og lillesøsteren her i huset er: stabeiser, sjarmtroll, hissigpropper, gladlopper og trasstroll.

Storesøster her er en meget fornuftig ung frøken. Hun tenker seg alltid om 2 ganger, og er veldig ordentlig, pliktoppfyllende og ansvarsbevisst.

Mellomsøster (eller lillesøster da) er en egenrådig ung frøken med ben i nesa. Hun kan trasse noe utrolig, men så er hun en skikkelig herlig sjarmør i neste sving. Hun tenker seg ikke om 2 ganger, er impulsiv og full av fart.

Veldig forskjellige mao.

Storesøster: fornuftig med mildt lynne
Lillesøster: en hissigpropp og har vært i trassalder nærmest siden hun kom til verden

Men begge er sjarmtroll, selv om det nok ikke er en betegnelser som passer like godt på en snart åtteåring. Hun var i alle fall et sjarmtroll da hun var på samme alder som lillesøster er nå, helt objektivt sett. 😛

🙄Huff, eg trudde eit øyeblikk det var snakk om oss sjølve og korleis me var/er som storesøster/lillesøster.

Men åkai:
Storesøster her i heimen er fornuftig og sta. Mest fornuftig, vil eg tru. Men frustrerande sta og egen til tider.

Storesøster er pliktoppfyllende og fornuftig, og blir sjelden sint. Er alltid i godt humør.

Lillesøster er sjenert og innadvendt, og viser litt temperament av og til når hun er sliten. Krysset av for "mild i lynnet", for det passet faktisk best.

Hos oss er mellombror hissigproppen. 😉

Storesøster er introvert, systematisk og tenksom, men også munter, svimete, temperamentsfull og sta som et esel.

Lillesøster er ekstrovert og eksplosivt hissig, trassig og fryktløs, men også en innsmigrende og kjærlig sjarmbombe. Ja, og sta som et esel hun også, selvsagt.

Kjedelig har vi det ikke.

Storesøster er fornuftig og mild i lynne. Ho var nok et lite sjarmtroll i sin tid hun også.

Lillesøster (mellomste) er et stabeist, trasstroll, hissigpropp, men like fullt et sjarmtroll. Hun har trasset siden den dagen hun ble født.

Jeg er lillesøster selv og må vel ærlig innrømme at jeg passer veldig godt i lillesøster beskrivelsen til mine jenter.

trøtt skrev:

Storesøster er fornuftig og mild i lynne. Ho var nok et lite sjarmtroll i sin tid hun også.

Lillesøster (mellomste) er et stabeist, trasstroll, hissigpropp, men like fullt et sjarmtroll. Hun har trasset siden den dagen hun ble født.

Jeg er lillesøster selv og må vel ærlig innrømme at jeg passer veldig godt i lillesøster beskrivelsen til mine jenter.

Ja, nå flisespikker jeg, men jeg tror den typiske "lillesøster"beskrivelsen passer best til nummer 2-jenter. Altså de som har ett storesøsken. 🙂

Nummer 3-barn er da alltid små, blide glad-skatter, det vet da alle!

Min storesøster er en meget fornuftig dame.

Polyanna skrev:

Ja, nå flisespikker jeg, men jeg tror den typiske "lillesøster"beskrivelsen passer best til nummer 2-jenter. Altså de som har ett storesøsken. 🙂

Nummer 3-barn er da alltid små, blide glad-skatter, det vet da alle!

Mitt nr 3 barn er en gutt så det kan jeg ikke svare på. Han er en god blanding av de to søstrene sine, heldigvis for det kan være for mye av det gode begge veier.

Storesøster er veslevoksen, fornuftig og veldig hissig og sta.
Lillesøster har vært veldig medgjørlig, men viser nå tegn til å kunne være hissig og sta hun også.

Nei, det stemmer ikke her. Storesøster er forsåvidt fornuftig, men hun er et trasstroll uten like. Lillesøster har aldri trasset, men kan alltid snakkes til fornuft.

Jeg er mor til en storesøster som er svært fornuftig, og skrekkelig hissig og hoppende glad.

Foreløbig så syns jeg hypotesen begynner å bli ganske godt underbygget, jeg.

Og da lurer jeg på: Hvorfor?? For jeg syns jo at mye av personligheten til min stødige storebror-gutt og min hoppeloppete lillesøster-jente har vært tydelig helt fra begynnelsen. Ja, for hoppeloppa sin del, allerede fra hun lå i magen. Er det våre forventninger til rollen de skal innta som preger dem? At de må kjempe om oppmerksomheten fra første stund? Eller kan det hende at mors hormonsammensetning er litt forskjellig når hun venter barn uten barn rundt seg, enn med? Og at det igjen påvirker barnets personlighet?

Storesøster er snusfornuftig, forstandig, grei og lettstelt.