Egne klasser for de flinkeste?

Jeg er usikker på hva jeg mener om dette, jeg ante faktisk ikke at det foregikk eller ble vurdert noe sted i landet. En del av meg tenker at det er bra at det går an å få tilrettelegging som monner. En annen del av meg tenker at barneskoleelever er alt for små til å dele inn etter evner i egne klasser.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4205694.ece

aftenposten skrev:

Oslos beste unge musikere samles på Majorstuen skole, hvor det i år opprettes en musikklinje fra 5. klasse. Elevene plukkes ut fra hele byen, og er valgt ut gjennom opptaksprøver. Fra neste år kommer det egne klasser for de beste i matte, og på sikt også for de flinkeste innen naturfag og språk.
Tidligere undervisningsminister Bård Vegar Solhjell mener at eliteklasser hverken er bra for de flinke elevene eller de som strever mer, og advarer sterkt mot den skolepolitiske kursen Oslo er i ferd med å ta.
– Veldig flinke elever har behov for utfordringer og derfor har vi åpnet for muligheten for at ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående skole, og elever i videregående skole på universitetet. Men det er et villspor å åpne for egne klasser eller egne skoler for elever som er flinke i enkeltfag, mener Solhjell.

Hva mener fp?

Man deler inn elever etter evner eller skoleprestasjoner på nesten alle skoler - man bare sier det ikke til noen... Elevene på solskinnsgruppa vet nok inderlig godt at de er samling i bunn, og elevene på maurgruppa vet nok like godt at de er klatrerne som gjør det godt på skolen... Permanent inndeling i flinke/ikke-flinke grupper er jeg i mot, men at man har en viss fleksibilitet innenfor gruppene tror jeg er bra.

Forskning viser vel i grunn at det er lite å hente på å ha permanent nivådeling i skolen - i alle fall sier den mye omtalte forskeren Thomas Nordahl det. Både de flinke og de svake har større læringseffekt av å gå i blanda grupper enn i homogene grupper bare med elever på eget nivå, men at man gjerne kan supplere med periodisk nivådeling.

Jeg har vært vitne til enorme nivåforskjeller på 5. trinn, selv om både sterke og svake elver ofte burde fått bedre individuell oppfølging, så tror jeg ikke permanent deling av klasser er noen god løsning.

Det går fint an å være en ener i norsk, men å ikke skjønne bæret av matte. Samtidig som det kan bli vanskeligere å klatre seg oppover dersom det er ferdig definert at man hører til på bunnen. Det er vel også slik at de som er flinke på barneskolen fordi de er modne, ikke nødvendigvis lærer seg arbeidsteknikker til å jobbe seg oppover når motstanden kommer på ungdomsskolen i motsetning til en del av de som har jobbet hard for å forstå og lære seg det som kan være vanskelig.

Jeg tror elever som er kjappe i hodet og har lett for det, mye lettere lærer seg gode arbeidsteknikker om de havner i et miljø av jevnbyrdige, hvor det blir stilt skikkelige krav til dem. Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag. De fleste små fremmelige har godt av å komme i et miljø der de ikke er den suverene (og underlige) eneren, hvor de møter andre som er jevngode eller bedre, og ikke minst har lignende interesser og tilbøyeligheter.

Som barne- og ungdomsskoleelev hadde jeg gitt en arm for en nivådelt klasse. Men jeg ser i ettertid at det beste hadde vært om noen bare lærte de andre barna at det er helt ok å være skoleflink.

Toffskij skrev:

Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte deg riktig her? Men hvis jeg gjorde det er jeg enig. (Jeg forstår deg slik at du mener at flinke barn vil fungere bedre sammen sosialt med andre flinke barn enn med mindre flinke barn.)

Og den der «Det er lite å hente på å ha nivådelte grupper» kan kanskje tenkes å være sann eller delvis sann i barneskolen. Kaaanskje. På populasjonsnivå. Men oppover i klassene, når fagundervisningen blir viktigere og viktigere og stadig mer spesialisert? Man får ikke lært en gruppe interesserte og flinke elever mer matematikk eller mer inngående ferdigheter i et fremmedspråk om de sitter sammen enn om de sitter hver for seg i 20 enhetsskoleklasser? Vissvass.

him skrev:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte deg riktig her? Men hvis jeg gjorde det er jeg enig. (Jeg forstår deg slik at du mener at flinke barn vil fungere bedre sammen sosialt med andre flinke barn enn med mindre flinke barn.)

Jepp, det er det jeg mener.

Jeg synes tanken er god, sånn egentlig. For jeg tror det kan oppleves positivt for barna. Samtidig så håper jeg at dette kan være noe som barna selv får være med på å avgjøre også. Det kommer jo litt an på om man kjenner noen, har venner der og slike ting. Mange har gode etablerte vennskap når de nærmer seg slutten av barneskolen, hva om disse er på ulikt nivå faglig, og splittes opp?

Og hva med de midt i mellom. Ikke de som trenger ekstra påfyll fordi de ligger foran, eller de som trenger ekstra oppfølging fordi de ligger litt etter - men de midt på treet?
Jeg har iallefall opplevd at det er de som blir sett minst i barnehagen.

Og så er jeg spent på hva det gjør med lærerkompetansen. Om den fordeles bra nok på skolene.

Toffskij sier mye fornuftig. Dessuten tenker jeg at så lenge de ikke greier å gi de flinke elevene tilstrekkelig med utfordninger i skolehverdagen, er det kanskje på sin plass med egne klasser for de flinke. Vi har siste skoleår opplevd å ha en datter som regelrett er blitt holdt tilbake i matte. Tilpasset opplæring også for de flinkeste i dagens skolesystem høres fint ut, men det er nok dessverre ikke like gjennomført/gjennomførbart.

Jeg synes dette er vanskelig.

Jeg var så godt som den flinkeste i klassen i samtlige fag. Flink som i tok ting raskt, gjorde leker og fikk veldig gode karakterer.
Det er ikke til å se bort i fra at jeg tror at jeg kunne ha vokst ytterligere i en klasse med et "flinkere gjennomsnitt".
Likevel vet jeg ikke helt om det er sånn jeg vil ha det i samfunnet vårt.

Og selv om jeg strevde med ukonsentrerte tullinger ved siden av meg i årevis (antakeligvis plassert der for at jeg skulle "trekke dem opp"), har det jo gått forholdsvis bra med meg.
Når jeg begynte høyere utdanning fikk jeg rikelig utfordringer, og alle på studiet var jo i grove trekk som meg.

Men jeg synes ikke det er lett å bestemme meg.

Tja.

Jeg husker med gru hvordan det var å alltid bli satt på gruppe med de to, tre, fire med lavest prestasjoner i klassen, for at de skulle "lære av meg". Den praksisen håper jeg ikke lenger eksisterer.

Konsekvent nivådeling synes jeg er skummel, men i faktabaserte fag, type matte/språk, ser jeg mange fordeler. Dog ikke i RLE/samfunnsfag/hva disse sosiale fagene heter nutildags.

Mennesker er komplekse vesener, og vi skal sosialiseres inn til å fungere i samfunnet. Jeg er veldig for tilpasset opplæring, og så er jeg veldig for at vi alle (også barna) skal tilpasse oss samfunnet, familien, skolen etc. Å oppdra barna på en måte som gjør at de forventer at deres behov skal oppfylles hele tiden - det tror jeg er en svært dårlig samfunnsvisjon som kommer til å gi uante bieffekter i framtiden.

Nå er det gjerne sånn at flinke elever ofte er flinke i de fleste fag - det er en myte at man er en ener i matematikk og helt bort i natta i norsk - det er egentlig ganske sjelden. De fleste scorer relativt jevnt i fagene. Sånn sett er det ikke så vanskelig å nivådele. Men jeg syns det har en del bieffekter, både i forhold til det sosiale og det faglige.

Og så er det de som ikke passer i systemet. Selv var jeg i grunn relativt flink på skolen - og på ungdomsskolen fant lærerne ut at de skulle nivådele - klassen ble delt i to, jeg var i den flinke halvdelen, og jeg hatet det fordi kompisene mine hovedsaklig var i den andre halvdelen. Ikke alle kompisene så klart, men de jeg syns var kule. Og det er viktig når man er 14 år. Jeg var kanskje en utypisk flink elev? Jeg hadde gode karakterer, og et par runder med nedsatt oppførselskarakter... Lurer på hvilken klasse jeg hadde passet inn i? Nivådeling og i grunn alle systemer for å dele inn elevene på forutsetter at man passer inn i systemet og mønsteret på alle måter. Men folk gjør ikke det. Det er i grunn ganske få av den typiske "normaleleven", og den typiske "stjerneleeven", og den typiske "skoletaperen". Ingen er bare det ene eller det andre - og det er kanskje hovedgrunnen til at jeg er i mot permanente grupper i skolen. Man deler ungene inn i grupper - og da finner de sin plass og definerer seg deretter. Og jeg tror både elevene og lærerne etterhvert vil sirkle forventningene inn på lave forventninger i den svake gruppa - og hva det vil gjøre med selvfølelsen til disse elevene er vel rimelig åpenbart. Det er åpenbart allerede i dagens skole, og det vil ikke bli mindre om vi nivådeler etter evner i matematikk og norsk.

Det skal sies at jeg selv er veldig farget av å ha begynt på «elitevideregående» (= sentrumsvideregående i Oslo i en periode med opptak utelukkende etter karakterer) etter å ha lidd meg gjennom grunnskolen i en av Oslos drabantbyer. Videregående var et eventyr for meg, både sosialt og faglig, og jeg tror ikke det hadde vært spesielt bra verken sosialt, faglig eller holdningsmessig om jeg måtte hatt tre år til med enhetsskole før jeg allernådigst fikk begynne på universitetet.

Men ideen i dette tilfellet var vel nettopp å plukke ut de typiske stjerneelevene, altså de som ligger langt unna medelevene både i evner og interesser? Jeg klarer ikke å la være å like den ideen.

Jeg føler dette blir en privatisering av den offentlige skolen og det er jeg ikke tilhenger av. At barn skal flyttes ut av sine skolekretser fordi de er flinke til å spille fiolin stemmer ikke med mine tanker rundt den norske skolen, det finnes andre metoder å dyrke "ekstrakunnskapen" på uten å måtte gå så drastisk til verks.

Skal man dele lærere inn i samme kategori? Hvilke lærere skal undervise hvor?

Darth sier veldig mye klokt her syntes jeg.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er bra for de flinke å bli målt og stemplet som flinke. Min erfaring er at det man ofte får mest igjen for senere i livet er gode arbeidsvaner, evne til å yte det lille ekstra og jobbe hardt. Noe de nest-beste på skolen ofte er flinkere til enn de beste. Hvis man klarer å ivareta dette i elite-klassene - er jeg for så vidt positiv. Men hvis det blir sånn at de flinke elevene bare blir flinkiser, det blir veldig resultatorientert og elevene blir redde for å forsøke seg på ting de ikke kan så godt fordi de da ikke vil være av "de flinke" osv. er jeg mer skeptisk.

Det jeg kunne tenke meg å vite noe om, er om de svakere/mer gjennomsnittlige elevene profiterer på å ha enere i klassen, eller om det på noe vis er lite gunstig for dem også.

Jeg vil tro at alle nivåer har nytte av å ha undervisning tilrettelagt sine evner.

Fløyel, hvordan er dette privatisering?

Jeg regner med at disse elevene skal ha spesialiserte faglærere? Jeg klarer lissom ikke å bli så veldig mye annet enn litt rørt over forslaget om en ungdoms- og videregående skole i tett samarbeid med UiO, heller.

Toffskij, hemningsløs elitist