Kjære vestlands-FPere, er dere påført smerte og savn?

Jeg lo godt når jeg så den der.

Blå skrev:

Kanskje en grunn til at jeg er så glad i Elias, som er omtrent den eneste barnetvserien som har innsett at det meste av Norge er kyst.

Men det stemmer jo ikke. Det har vært mange serier opp igjennom som er lagt til kysten. Noe jeg synes er helt strålende.

Og det er ikke sånn at alle som bor på Østlandet identifiserer seg med det som har vært av serier fra ikke-kyst. Det er ikke sånn at alle som ikke bor ved kysten har det likt liksom.

Det som kanskje er aller mest morsomt er at hun mener at Vestlandet, som er et stort, mangfoldig område, har det likt. Hvis hun klarer å rive blikket løs fra navlen og Rogaland og kikker litt lenger nordover langs kysten, vil hun oppdage at det er områder langs Vestlandskysten som har det like snøsikkert som her jeg bor i Innlandet. Man må kanskje opp noen høydemetre fra fjæra, men det er fortsatt Vestlandet og kysten.

Vi voksne vestlendinger får like mye julestemning av stengte broer og regnet som pisker mot ruten som når storebror ligger å ynker seg på sofaen fordi han har forspist seg på pinnekjøtt nå igjen.

7åringen derimot lurer på når snøen skal komme..

Dette tror jeg må være noe av det dummeste og mest navlebeskuende jeg har lest på lenge.

– Om ti-femten år er trolig det sentrale Østlandet også snøfritt til jul. Da vil sannsynligvis også østlendinger innse at man påfører barn smerte og savn ved å velge snøen som det viktige omdreiningspunktet, og man vil da omsider velge andre temaer å spille på, mener Kalvig.

Det siste jeg kommer til å bekymre meg for er om barn er påført smerte og savn pga snakk om snø i juleserier hvis klima endres slik at snøen forsvinner også på Østlandet. Det aller siste, faktisk. Jeg kommer til å bekymre meg mye mer for hvor stor skade vi har gjort på jorda vår og om det i det hele tatt kan reverseres.

Huffda, og jeg som ikke visste at jeg var traumatisert en gang. Det blir da ikke jul før det er samme desembertemperatur som i juli, vel? Pluss 7-ish.

(Det er ikke hvit jul her i Trondheim heller så veldig ofte akkurat).

Eg såg denne, og vart litt forundra. For eg kan ikkje huske anna enn at det var snø på julafta. Mykje snø. Og eg er vestlending. Så kan eg vere krenka for at nokon (altså ikkje nokon her, men nokon andre) har planta falske minner i meg?

Jeg leste den artikkelen i går og holdt på å dævve av latter. Og ellers, det Java sa. (Beklager at jeg svarer i en tråd for vestlands-FPere, jeg som er østlending).

Nei, men jeg kan til en viss grad forstå hva hun mener. Grå og våt vestlandsjul føles jo helt klart mindre idyllisk og ideelt enn hvit jul. Men forestilling om snøtung og glitrende jul kommer like mye (mer) fra amerikanske, hollywoodproduserte julefilmer.

I følge Aftenbladet har vi (Stavanger/Sandnes) hatt hvit jul 8 ganger siden 1983. Vi lever greit med det, altså. Og de fleste julekjoler er finere uten strømpebukse under, anyway.

Jeg har ikke følt meg veldig traumatisert og ungne vet ikke bedre.

6 grader i dag tidlig, islyktene våre smelter. Det er bart, det er tørt, det er mildt. Det er snart jul. Det er jo egentlig rimlig bra vær det, to grader og sludd og slaps er egentlig vanligere...

Jeg synes egentlig hele Norge kan begynne å føle seg krenket, jeg. Tenk, vår egen lokal tilhørighet er ikke alltid representert i nasjonal sammenheng. Stå på krava!

Hele Norge har ikke hvit jul, men hvit jul er idyllisk. Det er pent med den hvite snøen som lyser opp en mørk tid og julelysene ute er vakre mot alt det hvite. På samme måte som fjord og fjell er dramatisk og vakkert og brukes i alle sammenhenger når Norge som land skal presenteres. Hele Norge er ikke fjord og fjell heller. Skal vi ta samme logikk i bruk føler nok mange barn i Norge at de ikke bor i det "ordentlige" Norge.

En uke siden:

Jeg ser i det minste både fjell (med hvitt på toppen) og fjord ut vinduet fra kontoret her jeg sitter.

Helt ekte norsk vestlending 🙂

Akkurat nå kjenner jeg at jeg et sjeleglad Guttungen ennå ikke var født det året jeg fant blåveis i hagen på selveste julaften. Han hadde jo blitt traumatisert for livet, arme ungen.

Skal tro om hun har hørt begynnelsen på "White Christmas"? Den er det mange som aldri har hørt, men den går som sånn:

"The sun is shining, the gras is green, the orange and palm trees sway. There's never been such a day, in Beverly Hills, LA. But it's December the 24'th and I am longing to be up North" og så kommer det alle kan: "I'm dreaming of a white Christmas …"

Da kan du snakke krenka da og djupt såra og vonbroten også! Sol, palmetrær og grønne plener lizzom. Kan det bli verre?

Egentlig burde jeg rett og slett be min australske venninne slutte å dele bilder av barna ved poolen, på stranda og i shorts/t-skjorte for tiden. Jeg kjenner jeg blir litt småsnurt av å se unger i sommerkjoler sammen med Santa.


(Misunnelig? Jeg? Neeeeeeida. )

Jeg blir av og til oppgitt over riksmedias oppfatning om at indre østland er Norge, med store overskrifter som "Nå kommer sommervarmen", når Yr melder 15 grader og regn i mesteparten av landet, eller "Nå blir det snøkaos på veiene" når det er er meldt 8 plussgrader. Og en del andre saker, som beskrives som om særtilfeller i Oslo-området gjelder hele landet, eller at alle bor i byer. Der kan de godt skjerpe seg en smule. Men julefortellinger med snø går fint altså.

Snakket forresten med en fra Australia som sa at flere der bruker "snøspray" på vinduene, og har julekort med hvit jul.

Java skrev:

På samme måte som fjord og fjell er dramatisk og vakkert og brukes i alle sammenhenger når Norge som land skal presenteres. Hele Norge er ikke fjord og fjell heller. Skal vi ta samme logikk i bruk føler nok mange barn i Norge at de ikke bor i det "ordentlige" Norge.

Ikke sant? Tenk på alle de traumatiserte trønderske barna!


Og hvor kjipt er det ikke for folk fra Tromsø å lære at Ålesund og Bryggen i Bergen er idealet for hvordan en norsk by bør se ut.

Inagh skrev:

Akkurat nå kjenner jeg at jeg et sjeleglad Guttungen ennå ikke var født det året jeg fant blåveis i hagen på selveste julaften. Han hadde jo blitt traumatisert for livet, arme ungen.

Det er bare 4-5 år siden krokusen spirte i hagen min i romjula. (I rettferdighetens navn: det var ganske sært altså.)

Jeg kjenner at jeg blir litt krenket over all TIDEN folk har til å sitte og føle seg krenket ...

Blant alt det andre presset vi utsettes for har vi nå også "snø-press".