Rettferdig straff for drap?

Utdrag fra VG:
"Det er seks måneder siden en 21 år gammel sjåfør kjørte i fylla og mistet kontrollen over bilen. Med mobiltelefon i hånda og 1,8 i promille braste han rett inn i en campingvogn, der Kate-Elin Haga Øgreid sov sammen med sine to små døtre. Tobarnsmoren våknet aldri."

21-åringen er dømt til 2,5 års fengsel for uaktsomt drap. Hva synes dere andre om dette?

Jeg synes dette er helt horribelt! Hva er et menneskeliv egentlig verdt i Norge? Ikke mye virker det som. Når man setter seg bak rattet med 1,8 i promille, så tar man et valg. Det bør ikke overraske at det går galt. At et annet menneske, en 2-barnsmor må bøte for livet pga. en slik hendelse, er helt meningsløs. Og at den ansvarlige kun straffes med 2,5 år er en hånmot den avdøde og hennes familie. Det kunne være interessant å se hva andre mener om saken. Og hva er egentlig en passende straff?

Han ble til og med advart av ei venninne han snakket med på mobilen mens han kjørte. Jeg klarer ikke å være saklig når det gjelder fyllekjøring, det er noe av det mest hårreisende jeg vet!

Jeg synes generelt det er for lave straffer/straffenivå for enkelte typer forbrytelser, og at de ikke alltid står i forhold til hverandre. Man kan f.eks få 6 års fengsel for narkotikasmugling, men ikke for drap i fylla? Incest-og voldtektsstraffene er også svært lave, etter min mening.
På en annen side så er det vel forsket på at det ikke er forebyggende/preventivt med høye straffer, mener jeg å ha lest flere artikler om før, så Men dette har vel mer med den almenne rettferdighetssans og signaleffekt.

Som prinsipp så synest eg ikkje ein kan snakke om rettferdig straff for drap. Noko slikt fins ikkje.

Det er, så vidt jeg vet, ikke noe mål at straffer skal være rettferdige. Vi bedriver ikke øye-for-øye-juss her i landet.

Det finnes ingen rettferdig straff for drap. Kan man egentlig sette en straff i forhold til hva et menneskeliv er verd? Et menneskeliv er jo uvurderlig. Hva vil man da egentlig synes er rettferdig? Øye for øye, tann for tann?

Poenget med fengselsstraff er jo at det skal være både individuell og almenn prevensjon. Muligheten for å bli isolert fra omverdenen skal virke som prevensjon på potensielle lovbrytere. For de som allerede sitter inne skal soningstiden ideelt sett virke som en rehabiliterende og resosialiserende prosess som skal hjelpe fangene å tilpasse seg livet ute.

Dessverre oppfyller ofte ikke denne straffeformen sin tilsiktede virkning. I tillegg til at fangene får lave straffer åker de også rett inn til en "forbryterskole". I rettssosiologien kalles det for J-effekten; rehabiliteringen begynner godt, før fangen skjønner at han kan lære av de andre fangene, og de blir motstandsdyktige sammen.

Men hva skal man gjøre?

Salt skrev:

Poenget med fengselsstraff er jo at det skal være både individuell og almenn prevensjon. Muligheten for å bli isolert fra omverdenen skal virke som prevensjon på potensielle lovbrytere. For de som allerede sitter inne skal soningstiden ideelt sett virke som en rehabiliterende og resosialiserende prosess som skal hjelpe fangene å tilpasse seg livet ute.

Dessverre oppfyller ofte ikke denne straffeformen sin tilsiktede virkning. I tillegg til at fangene får lave straffer åker de også rett inn til en "forbryterskole". I rettssosiologien kalles det for J-effekten; rehabiliteringen begynner godt, før fangen skjønner at han kan lære av de andre fangene, og de blir motstandsdyktige sammen.

Men hva skal man gjøre?

Og det er vel påvist at lengre straffer ikke har bedre effekt enn kortere, med tanke på individuell/allmennpreventiv virkning. Det er innholdet i fengselsstraffen det i første omgang må gjøres noe med.

Niobe skrev:

Og det er vel påvist at lengre straffer ikke har bedre effekt enn kortere, med tanke på individuell/allmennpreventiv virkning. Det er innholdet i fengselsstraffen det i første omgang må gjøres noe med.

Det er ikke akkurat soning som fyller dagene og årene i et norsk fengsel, og det er vel ikke mye rehabiliterende og resosialiserende tiltak der heller..

Lykken skrev:

Jeg synes generelt det er for lave straffer/straffenivå for enkelte typer forbrytelser, og at de ikke alltid står i forhold til hverandre. Man kan f.eks få 6 års fengsel for narkotikasmugling, men ikke for drap i fylla? Incest-og voldtektsstraffene er også svært lave, etter min mening.

Grunnen til forskjellsbehandlingen her er at ved økonomiske forbrytelser, narkotikasmugling etc har høye straffen en preventiv effekt. Dette er fordi at dette er forbrytelser som i hovedsak begåes av folk som er rasjonelle. For affektforbrytelser som overlagt drap, voldtekt etc virker ikke høye straffer preventive.

Jeg er enig med flere her at den eneste "rettferdige" straffen for drap er å selv miste livet. Jeg er alikevel glad vi ikke har denne type rettsystem her i Norge.

Tragisk fra ende til aen! 🙁

Dersom to personer utfører samme handling:

Begge kjører med nærmere 2 i promille. Begge kjører altfor fort. Begge prater i mobilen. Den ene møter en bil i i en sving, og gjør derfor en feilmanøver som den andre ikke gjør, som får fatale konsekvenser - noen dør. Den andre treffer ingen på sin vei, og kommer seg hjem uten å skade noen.

De har gjort akkurat det samme - forskjellen i konsekvens lå i faktorer utenfor dem selv.

Hvor ulik bør straffeutmålingen være?

him skrev:

Grunnen til forskjellsbehandlingen her er at ved økonomiske forbrytelser, narkotikasmugling etc har høye straffen en preventiv effekt. Dette er fordi at dette er forbrytelser som i hovedsak begåes av folk som er rasjonelle. For affektforbrytelser som overlagt drap, voldtekt etc virker ikke høye straffer preventive.

Jeg er enig med flere her at den eneste "rettferdige" straffen for drap er å selv miste livet. Jeg er alikevel glad vi ikke har denne type rettsystem her i Norge.

Ja, den ser jeg. Men kan incest og voldtekt alltid kalles i affekt? Det kan være godt planlagte og overlagte handlinger.

Det er helt hårreisende det rettssystemet vi har i Norge til tider, noen dommer er rettferdige noen er urettferdige.
Det finnes folk som får altfor lite straff, noen som får alfor mye straff og to personer kan også gjøre samme tingen, men bli staffet forskjellig.
Noen ganger blir man bare målløs!

Niobe skrev:

Det finnes ingen rettferdig straff for drap. Kan man egentlig sette en straff i forhold til hva et menneskeliv er verd? Et menneskeliv er jo uvurderlig. Hva vil man da egentlig synes er rettferdig? Øye for øye, tann for tann?

Takk og lov for et rettssystem som ikke dømmer folk til døden! Det er umulig i mine øyne å få en rettferdig straffeutmåling. Imidlertid så mener jeg at det må være en større grad av psykiatrisk evaluering av de som dreper andre mennesker. Mange av de som utfører slike handlinger har jo ofte et eller annen antisosialt ved seg som utløser drapet.

Når det gjelder en fyllekjører som e ved sine fulle fem synes jeg at de årene innenfor murene er en ok straff. Han skal leve med drapet han gjorde i fylla resten av sitt liv, og dersom han er et rasjonellt oppegående menneske vil det gjøre det. Kanskje han til og med utvikler en psykisk lidelse i kjølvannet av at han har drept en tobarnsmor. Denne mannen kan i det minste komme tilbake til samfunnet og dermed forhåpentligvis betale erstatningen jeg håper barna blir tilkjent.

Salt skrev:

Poenget med fengselsstraff er jo at det skal være både individuell og almenn prevensjon. Muligheten for å bli isolert fra omverdenen skal virke som prevensjon på potensielle lovbrytere. For de som allerede sitter inne skal soningstiden ideelt sett virke som en rehabiliterende og resosialiserende prosess som skal hjelpe fangene å tilpasse seg livet ute.

Fengelsstraffen i seg selv skal være allmennpreventiv, den skal være en frihetsberøvelse og fangen skal dermed ha vide tilbud innenfor murene i håp om at fangen blir et nytt og bedre menneske. Det er ikke noe som er resosialiserende dersom man ikke snakker om åpen soning. For de fangene som oppnår dette på sikt kan man snakke om resosialisering, for alle de andre er det ren oppbevaring i de aller fleste tilfellene.

Niobe skrev:

Og det er vel påvist at lengre straffer ikke har bedre effekt enn kortere, med tanke på individuell/allmennpreventiv virkning. Det er innholdet i fengselsstraffen det i første omgang må gjøres noe med.

Veldig enig, det er store mangler i vårt fengselssystem, til tross for at det fungerer bedre enn i mange andre land, skremmende nok.

Lykken skrev:

Ja, den ser jeg. Men kan incest og voldtekt alltid kalles i affekt? Det kan være godt planlagte og overlagte handlinger.

Jo, noen ganger er det slik. Dersom en meget ung mann bestemmer seg for å voldta, han kjøper inn utstyret, velger stedet, ruser seg og voldtar en kvinne på det groveste skal vedkommende i fengsel? Dersom man sier det, hva vil man oppnå ved en slik fengsling?

Lykken skrev:

Ja, den ser jeg. Men kan incest og voldtekt alltid kalles i affekt? Det kan være godt planlagte og overlagte handlinger.

Det er kanskje feil å kalle det for affekt. Men poenget er at folk som voldtar har en helt annen motivasjon enn de som snyter på skatten.

Økonomiske forbtytelser skjer vel med større grad av rasjonell overveielse av fordeler, ulemper og risiko. Altså blir straff et viktig preventivt virkemiddel.

Risikovurdering er en veldig liten del av vurderingen før voldhandlinger, og straff er dermed lite preventivt. Straff handler da mer om hva folk oppfatter som rettferdig. Og i tillegg finnes det jo et element av det rent praktisk-preventive ved å ha enkelte elementer borte fra gatene....

Polyanna skrev:

Økonomiske forbtytelser skjer vel med større grad av rasjonell overveielse av fordeler, ulemper og risiko. Altså blir straff et viktig preventivt virkemiddel.

Risikovurdering er en veldig liten del av vurderingen før voldhandlinger, og straff er dermed lite preventivt. Straff handler da mer om hva folk oppfatter som rettferdig. Og i tillegg finnes det jo et element av det rent praktisk-preventive ved å ha enkelte elementer borte fra gatene....

Ja, det er jo ingen tvil om at det kan lønne seg å holde notoriske mordere og voldtektsmenn med stor gjentagelsefare unna gatene i lange tider. Det er vel ofte da forvaring også kommer inn i bildet.

Det er vel liten tvil om at grunnen til at antall grove ran har stupt (4 stk. i år, tror jeg?) er at man har buret inn de fleste i disse ransmiljøene...

Og så har man den moralsk kanskje litt tvilsomme, men særs praktiske ordningen der man samler inn til soning alle innbruddsgjengangerne før påske- og sommerferie...

Skvetten skrev:

Når det gjelder en fyllekjører som e ved sine fulle fem synes jeg at de årene innenfor murene er en ok straff.

Der har du en selvmotsigelse. En som er full er ikke ved sine fulle fem. I denne saken leste jeg at fyllekjøreren ikke husker å ha satt seg i bilen og at planen (da han var edru) hadde vært å la bilen stå igjen. Han vet altså selv ikke hvorfor han endret plan. Var han da ved sine fulle fem?

Kanskje vi bør ha lover mot å drikke seg fra sans og samling?
Bør festevenner kunne ta fra full kompis bilnøklene?

Ellers er jeg veldig enig med det Skvetten sier.