Dere som har hatt / skal ha konfirmant

Jente 09 (konfirmant 2024) ønsker seg allerede bunad, så skal spørre henne igjen neste år. Så blir det nok spleis fra min side av familien og hun kan ønske seg sølv fra andre.

Jeg fikk til min bunad til konfirmasjonen og har brukt den hvert år siden (med unntak av når jeg ammet).

Datteren min var konfirmant i fjor. Hun hadde gledet seg til å få bunad i mange år og arvet mamma sin, som vi sydde om og fikk laget ny vest til.

Gutter. Det var/er uansett ikke aktuelt med bunad til konfirmasjonen, men de har en bunadsproduserende familie, så de kan få når de er utvokst. Tidligst når de er 20. Ingenting tyder på at de vil ha.

Datter (07) er konfirmant nå og ønsker bunad og arver min.

Gutt (11) er konfirmant om fire år, får leige bunad til konfirmasjonen om ønskelig og får da sin egen senere.

Lhi-My skrev:

Mine tre døtre fikk bunader til konfirmasjon. Jeg syr bunader, så det var forsåvidt naturlig at de skulle ha bunad, men jeg tror tett på 100% av jentene her i området har bunad når de blir konfirmert. Noen har kanskje lånt/leid sin, det har jeg jo ikke oversikt over, men jeg tror nok de fleste får nysydd bunad og noen omsydd arvebunad til konfirmasjonen. Blant gutta er det stort sett bare noen få i bunad og det er nok mest fordi det er vanskelig å sy herrebunader med mye voksemuligheter.

Jeg har forøvrig blandede følelser for bunadsfokuset i forbindelse med konfirmasjon. Selvsagt er jeg glad for at bunadstradisjonen står så sterkt og jeg er jo også glad for oppdragene jeg får, det er alltid stas å sy til konfirmanter, men det er jo et stort MEN her! Bunader er kostbart og det er ikke alle familier som egentlig har råd til bunad til tusenvis av kroner. Jeg tror vi hadde slitt med å finansiere tre bunader på tre år hvis jeg ikke hadde laget alt selv. Det er et enormt press der ute. På et sted som vårt der det er årevis mellom hver gang man ser ei jente på konfirmasjonsbildene (fellesbildene fra seremonien) uten bunad, så skal det jammen meg styrke til for å være den som stiller uten. Jeg prøver å markedsføre de rimeligere, men likevel veldig veldig fine bunadene (og langt mer historisk korrekte også) framfor de dyrere og jeg prøver også å markedsføre omsøm, arvebunader osv, men jeg vet ikke om jeg egentlig når fram. Jeg har en plan om å skaffe meg noen bunader jeg kan tilpasse og låne/leie ut, men jeg vet jo ikke om det blir brukt heller.

Kan man sy om? Mamma fabler om at hun ikke vil ha bunaden sin lenger. Kan man sy om den bunaden i, tja, størrelse 42, til en størrelse 36? (Damask-kjol)

Jente 01. Ønsket seg bunad og arvet min. Elsker den og bruker den mye.
Jente 05. Var likegyldig til bunad. Arvet mormoren sin. Bruker den når hun «må».
Jente 20. Litt tidlig å si noe om saken.

Kommer fra en skikkelig bunadsfamilie. Eldste stod ikke til konfirmasjon og er klar på at hun ikke ønsket seg bunad. Yngste skal konfirmeres nå, og har heller ikke ønsket seg bunad. Min bunad passer til eldste (og ikke meg), så hun skal ha på den når yngste konfirmeres. Konfirmanten selv har fått låne bunad. Jeg lurer på om jeg skal prøve å låne en jeg og.

Begge våre jenter ønsket seg bunad og fikk til konfirmasjonen. Ikke som gave, men som antrekk. Sønn ønsket seg kanskje bunad, men siden han var liten av vekst leide vi til han. Nå er han 28, utvokst, og skal få bunad som søstrene.

Jeg har to jenter

Eldste arvet bunad. Yngste ville lenge ikke ha, men endret mening og fikk til konfirmasjonen. Begge er glade i bunadene og bruker dem gjerne.

Jeg er enig med Lih-Mys bekymring. Bunadsfokuset er blitt veldig høyt. Bunader brukes på skoleavslutninger og det blir veldig tydelig hvem som har og ikke. Jeg er veldig glad i bunad, men det er ett dyrt plagg og det blir ett tydelig skille.

Mine var heldige og arvet begge to. Ingen av de ønsket seg, men tipper de blir glade for å ha det i fremtiden!

Niesen min fikk bunad (brukt) da hun konfirmerte seg for noen år siden. Broren som skal konfirmeres i mai vil ikke ha.
Det er, heldigvis, noen år til tvillingene eventuelt skal konfirmeres, men det skulle ikke forundre meg om de vil ha bunad. Satser på at besteforeldrene spanderer i så fall.

To jenter, en gutt. Yngste er konfirmant i år. Begge jentene fikk/skal få bunad. Å kjøpe bunad til sønnen i maks voksealder, tenkte jeg ikke på som reelt alternativ en gang, og da jeg nevnte om han var interessert i bunad om et par år, bare så han rart på meg.

Sønnen, som er konfirmert ville ikke ha. Datter som
konfirmeres om tre år vil heller ikke ha.

Musemus skrev:

Ønsker eller får konfirmanten seg bunad? Skriv gjerne om det er gutt eller jente.

Ser spørsmålet blir rart, men det jeg mener er ikke hvordan, men om. Skjønner dere?

Jente 1: Ønsket seg, og fikk.

Jente 2: Ønsker seg, og får, og gleder seg intenst. Skal prøves på for første gang i helga.

Gutt: Ønsker seg og får, men ikke før han er voksen. Ønsker, og får, leid bunad i konfirmasjonen. Bestemor fikser og sponser. Han var litt usikker tidligere, men etter å ha prøvd den på er han ikke lenger i tvil, og ønsker det helt klart. Har/får diverse tilbehør, som strømper, hoseband, broderte bukseseler, sølv, kniv og sko.

Her er vi heldige som har en mor som syr bunader, slik at det blir tilgjengelig og overkommelig (f.eks har jeg selv to). Mamma har ikke god råd, og dette er hennes måte å gi dem en fantastisk konfirmasjonsgave på. Min sønn får gave av verdi tilsvarende det materialpakken til jentenes bunader koster. Det vil si de nevnte broderte bukseselene (Hjørundfjordseler til Sunnmørsbunad), bunadstrømper, hosebånd og lommeur (!) til å ha i vesten. De to guttebarnebarna som ikke har fått bunad (en vil ikke ha, en har arvet fra andre siden av familien) har fått penger, men absolutt ikke like mye som verdien av en fiks ferdig bunad. Det har hun på ingen måte råd til, og det er alle klar over. Men samtidig er alle klar over at hun gjerne bidrar hvis de ønsker bunad når de blir eldre, både med kjøp av materialpakke og med søm, så sant hun er i stand til det, og at de da vil få en gave til en bursdag eller annen anledning, som har langt større verdi enn hva jentene vil få det samme året. Det er ingen som teller på sånt her. Så på ett eller annet tidspunkt, når han er utvokst, vil han også få en komplett bunad.

Bunadskjorter får alle tre ungene fra mannens foreldre. Inkludert guttungen, hans er ferdig brodert, men tilvirkeren sier hun nekter å montere den før han har fylt 25. I tillegg får jentene søljer fra dem, og guttungen får kniv (halsnåla og mansjettknappene som hører til fikk han da han var liten) fra dem. Og faren min har gitt veskelåsene til jentenes bunader. Regner med han gir tilsvarende i kroner til guttungen.

Selv har jeg stor glede av bunaden(e) min(e), og bruker den så ofte jeg kan, så jeg er veldig glad jeg har den. Mannen er også veldig glad i sin. For oss begge er det en selvfølge med bunad både 17.mai, i konfirmasjoner, dåp og bryllup. Slik er det for de aller fleste i familiene på begge sider, og det er ungene så vant med, at jeg tror nesten ikke de tenker over at noe annet er mulig.

Det er litt en selvfølge hos oss.

Alle som ønsker får bunad, enten brukt omsydd eller ny, avhengig av hva som finnes. Bare for ordens skyld, samme gave uansett, man kan ikke cashe ut fordi man får omsydd. Omsying koster flere tusen, her blir alt gjort på Husfliden, det er sterke Husfliden-tradisjoner hos oss pga. formødres husflid. Noen har fått av besteforeldre andre av foreldre, litt avhengig. De får ikke velge «fritt» av bunader, det er to typer de kan velge mellom, og de kan ønske farge. De får selve bunaden og ønsker seg sølv eller kjøper sølv selv til jul og annet.

De som ikke ønsker seg bunad får 10 000. Nei, de får ikke cashe ut nypris av en bunad hvis de ikke vil ha bunad.

Begge jentene har gått bunad og sølv til bunad av oss, dette etter eget ønske.
Gutten ønsket seg ikke bunad, han fikk dress og penger.

Lhi-My skrev:

Jeg har forøvrig blandede følelser for bunadsfokuset i forbindelse med konfirmasjon. Selvsagt er jeg glad for at bunadstradisjonen står så sterkt og jeg er jo også glad for oppdragene jeg får, det er alltid stas å sy til konfirmanter, men det er jo et stort MEN her! Bunader er kostbart og det er ikke alle familier som egentlig har råd til bunad til tusenvis av kroner. Jeg tror vi hadde slitt med å finansiere tre bunader på tre år hvis jeg ikke hadde laget alt selv. Det er et enormt press der ute. På et sted som vårt der det er årevis mellom hver gang man ser ei jente på konfirmasjonsbildene (fellesbildene fra seremonien) uten bunad, så skal det jammen meg styrke til for å være den som stiller uten. Jeg prøver å markedsføre de rimeligere, men likevel veldig veldig fine bunadene (og langt mer historisk korrekte også) framfor de dyrere og jeg prøver også å markedsføre omsøm, arvebunader osv, men jeg vet ikke om jeg egentlig når fram. Jeg har en plan om å skaffe meg noen bunader jeg kan tilpasse og låne/leie ut, men jeg vet jo ikke om det blir brukt heller.

Dette med ulik økonomi og ulik mulighet for å skaffe dyre klær var vel også opprinnelsen til at alle har hvite kapper over klærne i kirka. Men ditt distrikt er ett av de få stedene hvor hvite kapper aldri har vært brukt (med mindre de har begynt med det i senere år). Nettopp fordi alltid har vært en selvfølge at alle har hatt bunad, på grunn av tradisjon, og ikke minst fordi den ene varianten (som var mest brukt tidligere) er relativt "billig". Veldig synd at den dyrere, broderte varianten etter hvert har blitt mer populær (i tillegg til at det har blitt en trend å putte sølvbelte på, for å gjøre den enda dyrere). Men nå har det blitt slik over hele landet, også her er det svært få jentekonfirmanter som har noe annet enn bunad.

I generasjonen over meg, da min mor vokste opp (60-tallet), var det slett ikke vanlig med bunad på alle, spesielt ikke i byene, der hun bodde. Men da var det også press, de måtte helst ha to forskjellige antrekk. Ett til overhøringen som var søndagen før konfirmasjonen, og det var gjerne drakt, med skjørt og jakke. Så hadde de kjole til selve konfirmasjonen. Men da altså med kappe over. Det var mer vanlig med bunad til de var ferdige på gymnas og tok examen artium, og fikk studenterlue.

Ingen av mine barn ønsket seg bunad. Eldste (jente) ble konfirmert i 2014, mellomste (gutt) i 2016 og yngste blir konfirmert neste år.

Jeg er glad til, særlig nå hadde jeg slitt med utgiften. Jeg har en arvebunad som eldste låner noen ganger.

Storesøster fikk bunad og gave til konfirmasjonen. Guttene fikk gave og lovnad om bunad når de er utvokste. Det blir nok i løpet av de neste årene, så ja alle tre har fått/skal få.

En bunad har man glede av hele livet.

Frøkna ønsket seg bunad og fikk det av mine foreldre. Det er sølvbelte på bunaden hennes som jeg hadde tenkt hun skulle få gradvis over noen år, men det endte med at hun fikk det i gave fra tantene/onklene i bursdagsgavex2, julegave og konfirmasjonsgave. De fire andre barnebarna, inkl. Junior, får en pengesum og en håndlaget bunadskniv fra mine foreldre. Ingen av gutta har ønsket seg bunad, for Junior har det ikke vært et tema engang.