Ah, jeg kjenner til en del av disses meningsfeller og heiagjeng. (Noen er blant mine beste venner, til og med.

)
Jeg synes det er en selvfølge at man skal ha lov til og rett til å leve på den måten man ønsker, så lenge det ikke er skadelig for uskyldige, og å bo i skogen og leve av naturen høres jo riktig fint ut.
Derimot er det i det øyeblikket det tipper over i "jeg hater samfunnet, men jeg vil ha alle godene ved et velferdssamfunn" jeg begynner å himle med øynene. Jeg har flere ganger undret meg over hvor ekstremt egoistiske noen av disse som ynder å kalle seg "naturbarn, pasifister og kjærlighetsmennesker" kan fremstå. Slikt provoserer meg. "Dere skal respektere oss og hjelpe oss, men vi skal håne dere som jobber og betaler huslån og ikke bare okkuperte et hus og sto på krava!"
For ikke å snakke om klassikeren "jeg vil ha en jobb slik at jeg kan bli uføretrygdet".
Nå kjenner jeg ikke disse i artiklene, og vet ikke om de er av samme ulla som de jeg irriterer meg mest over. Det er mange i denne gjengen som er gode forbilder for mange, ekstremt miljøvennlige og faktisk utrolig kjærlige, og lever i en pakt med naturen jeg bare kan drømme om. Uten å kreve masse hjelp fra stat og samfunn.