Å kjære vene.

Jeg har ikke fortalt om Kamik-støvlene jeg skulle ha til Tigerungen, nei?
Vi hadde en Voksi Urbanpose til Tigergutt, men som jeg har reklamert på og fått ny to ganger. Når den ble ødelagt nå igjen ville jeg ikke ha ny, men tilgodelapp. Siden vinterstøvlene til Tigerungen begynner å bli såpass små, tenkte jeg at da kan jeg jo like greit bruke noen av de pengene på nye støvler til henne. Jeg var innom tre ganger på en uke, for de ventet på forsyning. Den siste gangen hadde jeg ringt på forhånd, men de hadde fått inn alle størrelser bortsett fra str. 12, som vi trengte. Da var det ei som sa at de ventet på enda en bestilling, og hvis jeg betalte på forhånd kunne hun holde av ett par til meg når de kom.
Uken etter fikk jeg en beskjed på svareren. "Hei, jeg ringer fra Barnas Hus. Jeg vil bare informere om at vi ikke får inn Kamik i str. 12 år."
Jeg tenkte at jeg bare får ringe ned og høre hvorfor ikke, og hva som skjer med de pengene jeg faktisk har lagt ut. For det første brukte jeg tre kvarter på å komme gjennom på telefonen. Endelig svarte et eller annet nek.
Hobbes: Hei, dette er Hobbes. Jeg har forhåndsbetalt et par Kamik i str. 12, og fikk beskjed på svareren om at dere ikke har fått str. 12 år. 12 år er 8 år for stort for min fireåring.
Nek: Hei. Da har du sikkert snakket med en kollega av meg. Men hun
mente sikkert str. 12.
Hobbes: Ja, er du sikker på at det var det hun
mente?
Nek: Ja, det må hun jo ha gjort.
Hobbes: Ja vel. Men får dere ikke inn noen ting i str. 12?
Nek: Nei, jeg tror de er utsolgt fra leverandøren.
Hobbes: Ok. Får jeg pengene tilbake da?
Nek: Jeg skal snakke med hun som ringte deg og få henne til å ringe tilbake, jeg.
En time etter gadd jeg ikke vente lenger, og tenkte at det ville være kjappere å dra ned enn å vente på den hersens telefonen. Da jeg kom ned klarte de ikke finne ut hvem som hadde ringt meg, og jeg fikk beskjed om å gå bort til skoene og kikke selv. Hvis jeg ikke fant str. 12 kunne de jo kanskje ringe til en av de andre butikkene og se om noen av de hadde.
Da jeg kom tomhendt tilbake til kassen var det enda en ny ansatt der. Det var visst hun som hadde ringt meg. Etter at hun og hadde sjekket om det faktisk var tomt for str. 12 (

), spurte jeg om hun ikke kunne ringe Strømmen eller i aller verste fall Sandvika. Jo da, det kunne hun. Hun ringte til en butikk og fikk dem til å holde av til meg. Uten å si hvilken butikk det var. Jeg gikk ut fra at det var Strømmen, siden det var det jeg hadde spurt om, og dro dit (i rushtrafikk) for å finne ut at det var Sandvika som hadde holdt av. Strømmen hadde ikke.
