Hvem er de viktigste mennene i livet ditt?

Menn er fine dyr.

Sønnen min og Husets Herre er de aller viktigste for meg, selvfølgelig. Jeg kunne nok skrevet en søtladen liste over mannens fortreffeligheter, men jeg skal spare dere. Han er liksom bare...dritbra.

Mannen og barna. Pappa er også ganske ok, men det er nok de nærmeste som er viktigst ja.

Jeg digger menn. Og jeg kjenner mange greie, gode menn. Først og fremst liker jeg samboeren min, sønnen min, faren min. Og gutta til samboeren min, ekssvigerfar, onkelen min. Bestefaren til nabojenta, han er grei han! Og så har jeg mange mannlige kompiser. Forrige fredag var jeg på seiltur med to av dem. Mannlige venner er bra venner for meg.

Hvorfor ikke kvinner?

Neida, nå skal jeg gi meg.

Tja, mannen duger. Og så håper jeg vi unngår å ødelegge det som hittil er et prakseksemplar av en liten mann.

Jeg har mange menn i livet som er viktige for meg. Jeg vil ikke blande Poden inn i dette, for det er en egen sak med ham.

Men den aller viktigste mannen i mitt liv er min far. Jeg elsker ham uforbeholdent og barnlig. Jeg ser opp til ham og lytter når han prater. Jeg beundrer kunnskapsnivået hans, og jeg ser grenseløst opp til holdninger og verdier han forfekter. Han lærer meg stadig nye saker, og han skjønner ting i livet mitt som ikke alltid de andre skjønner. Vi er svært nær, selv om vi sjeldent møtes.
Han er ingen god bestefar, og mulig han heller ikke var en bra far. Det er jeg litt usikker på. Men jeg mener likevel at han er en bra far nå og et fantastisk bra menneske.

Hvem som følger etter vil jeg ikke gå inn på. Men jeg har som sagt mange viktige menn i livet mitt.

I uprioritert rekkefølge:

Mine sønner, som i det minste snart er menn.
Min mann, som er kjæresten min og det beste som har hendt meg. og :mooshmoosh:
Min far, som er min klippe.
Mine brødre, som stadig vekk beviser at blod er tykkere enn vann, og "never go against the family".
Min nærmeste mannlige kollega som kjenner meg bedre enn de fleste og er den tryggeste mannen jeg vet om.
Min forretningspartner, som er evigtålmodig og støttende og en super mentor.
Den eneste vennen jeg har igjen fra da jeg var ungdom, som rett og slett er verdens beste, mest trofaste og vidunderlige fyr.

Sønnen min, mannen min og faren min.

Og så har jeg to-tre gode mannlige venner, særlig en av dem er viktig i hverdagen min, de andre er litt mer til og fra i perioder, men jeg vet at hvis det er noe spesielt så er de der for meg. Det gjelder også den ene fetteren min, som har en slags storebror-rolle i livet mitt.

Blondie skrev:

Hvorfor ikke kvinner?

Neida, nå skal jeg gi meg.

Coming soon to a forum near you! :

-Hvem er de viktigste transpersonene i livet ditt?

Det er mange viktige menn i livet mitt. Klart: Mannen og gutta boys. Pappa, brødrene mine, kompisene mine, noen av fedrene til venner. I tillegg har jeg mange mannlige kollegaer og venner jeg trives veldig godt sammen med - men de er kanskje ikke viktige på samme vis.
Menn er greie å forholde seg til synes jeg, rett og slett

...

Mannen min, sønnene mine og pappa.

Jeg verken kan eller vil prioritere rekkefølgen (hver til sitt bruk...), men nøyer meg med å si at jeg har mange viktige menn i livet mitt. Ektemann, nær venn/sjef og flere andre nære mannlige venner. Jeg har også en bror som i perioder har vært viktig, men som akkurat nå ikke har noen veldig sentral rolle i livet mitt. Faren min var også en svært viktig person for meg, men han døde for noen år siden.

Jeg tror faktisk ikke jeg har noen kvinner som kan betegnes som viktige i livet mitt.

Mannen min og sønnene mine. Har også noen mannlige venner som jeg setter pris på.

Sønnene mine, såklart. Eks-mannen min er også viktig for meg, vi snakker sammen hver dag og fungerer langt bedre som venner enn som kjærester. Jeg har også noen kompiser som er veldig flinke til å støtte meg når livet går litt i ball, og de setter jeg veldig høyt.
Brødrene mine er også bra menn, alle fire, men graden av kontakt oss imellom varierer veldig.

Sønnene mine, mannen min og faren min i særstilling. Og så har jeg spesielt en god mannlig venn og en god del gode mannlige kolleger og noen flotte svogre, fettere og en fin stesønn.

Gutta mine er ikke menn enda, så hvis man ser bort fra de er mannen min den eneste viktige mannen i mitt liv.

Junior og mannen er så klart de viktigste for meg. Pappa og brødrene mine er også kjekke å ha. Brødrene mine er jeg ikke så mye sammen med i hverdagen akkurat og heller ikke de jeg tyr til om jeg har behov for å prate, men om virkelig "shit hits the fan" så er de fabelaktige.

Mannen min, sønnen min og en vldig god kompis av meg.

Guttungen på 10 år er såklart viktig, men egne barn kvalifiserer ikke synes jeg

Ellers er jeg utrolig glad for å ha faren min, han er en klippe i livet mitt. Vi har et særdeles nært og godt forhold, han er alltid der, uansett hva som skjer.

Jeg har også en veldig god venn i en kompis, som er en tidligere kollega. Han backer meg opp når det trengs, og klarer alltid å få meg til å få tankene på rett plass når jeg sliter. Han er gull verdt.