Følelsen av fattigdom

Hun her virker jo veldig ressurssterk, til tross for noen dårlige valg, men det er jo også ofte slik at er man fattig og ressurssvak så er det vanskeligere å ta riktige valg. Det ser man i fattige innvandrermiljøer, det ser man på luksusfellen og på sinnasnekkern for å si det litt tabloid.

Tallulah skrev:

Ja, og det opplever jeg at er litt av poenget hennes. 🙂

Men jeg syns det skal være lov for fattige alenemødre å ikke alltid greie å ta de absolutt beste valgene, alltid, bare fordi vi forventer mer av fattige. Hun burde jo helt klart latt være å ha trøbbel i ungdomstiden slik at hun ikke droppet ut av alle utdannelser, hun burde selvfølgelig latt være å få barn før hun hadde mann og utdannelse, og hun burde sikkert tenkt at det var bedre å være fattig blant fattige. Men så ble det ikke sånn. Jeg forstår valget hennes om å flytte til Nordstrand slik at sønnen fikk kort vei til skolen, og jeg forstår begrunnelsen og ønsket om å bo i et ressursterkt område. Jeg forstår også at man ikke alltid kan forutse at det var et dårlig valg.

Enig. Og jeg ser også at det er mange gode grunner til å bli boende i Oslo, også når man er alene. Er det noen livssituasjon hvor man er avhengig av å ha nettverket sitt intakt, og at logistikken går opp, er det vel da.

Jeg hadde ikke greid å bo på bygda (som jeg gjør) om jeg var alene med ungene og ikke hadde nettverk i nærheten.

Tallulah skrev:

Men jeg syns det skal være lov for fattige alenemødre å ikke alltid greie å ta de absolutt beste valgene, alltid, bare fordi vi forventer mer av fattige. Hun burde jo helt klart latt være å ha trøbbel i ungdomstiden slik at hun ikke droppet ut av alle utdannelser, hun burde selvfølgelig latt være å få barn før hun hadde mann og utdannelse, og hun burde sikkert tenkt at det var bedre å være fattig blant fattige. Men så ble det ikke sånn. Jeg forstår valget hennes om å flytte til Nordstrand slik at sønnen fikk kort vei til skolen, og jeg forstår begrunnelsen og ønsket om å bo i et ressursterkt område. Jeg forstår også at man ikke alltid kan forutse at det var et dårlig valg.

Jeg opplever henne som relativt sutrende i artikkelen i Aftenposten, og jeg skjønner ekstremt godt følelsen. Men hvis dette var så fælt, så skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke tar konsekvensen av det? Det er jo ikke sånn at hun stod helt uten valg.

Input skrev:

Det handler jo som alt annet om ressurser. Det er dritdyrt å flytte, så å lansere det som et alternativ på denne måten, er i mine øyne i samme kategori som å lansere telttur som et alternativ til ferie for fattige.

Hun flyttet jo?

OK; jeg oppfatter henne ikke som sutrende i det hele tatt, og jeg syns heller ikke det er noe som helst i den artikkelen som sier at hun ikke tok konsekvensen av det. Det blir jo avveininger, alt sammen. Hun har utdannet seg, og skrevet en bok. Hun har også flyttet til et mer sentralt lavkostområde.

Lille*My skrev:

Hun flyttet jo?

Hun flyttet innad i Oslo. Kostnadsmessig kan det ikke sammenliknes i det hele tatt, og du snakket om å flytte fra Oslo til bygda, noe som innebærer å måtte flytte temmelig langt.

Det er lov å feile og ta dårlige valg, men konsekvensen av det er at du kanskje må kjøpe eller leie deg en toroms på Furuset eller Grorud, du må ta t-banen litt lengre, du må velge bort Steinerskolen og beste vest/østkant eller bo litt utenfor byen. Nei, man har ikke råd til det samme som et par med to gode inntekter som også har tjent godt på eiendomsmarkedet begge har vært inne på siden de var unge og fikk hjelp av foreldre. Men klart, man kan også velge å bo i en rønne i et kjempedyrt nabolag veldig sentralt til sentrum, bare ikke klag over det.
Og flytte med kollektiv transport? Har jeg virkelig aldri hørt om. Må være student uten møbler og med en koffert og to pappesker da. Flytter man må man leie en flyttebil eller henger på Esso, evnt basere seg på kjørehjelp fra venner og familie.

Jeg synes det er sutrende å skrive en bok om hvor fælt det er å være fattig når fattigdommen i stor grad er selvvalgt. Hvis jeg hadde flyttet til Holmenkollen ville jeg også trolig følt meg "fattig", og så lenge jeg tror jeg ville oppfattet det som kjipt, så lar jeg det være.

For hva er definisjonen av fattig? Er det å ikke være like rik som naboene eller er det å ikke ha mat, klær og husrom?

Lykken skrev:

Må være student uten møbler og med en koffert og to pappesker da.

Nei. Etablert par med baby. Det var ikke særlig kult for dem, tipper jeg, men det gikk det.

Tjorven skrev:

Jeg synes det er sutrende å skrive en bok om hvor fælt det er å være fattig når fattigdommen i stor grad er selvvalgt. Hvis jeg hadde flyttet til Holmenkollen ville jeg også trolig følt meg "fattig", og så lenge jeg tror jeg ville oppfattet det som kjipt, så lar jeg det være.

For hva er definisjonen av fattig? Er det å ikke være like rik som naboene eller er det å ikke ha mat, klær og husrom?

Jepp.

Tjorven skrev:

Jeg synes det er sutrende å skrive en bok om hvor fælt det er å være fattig når fattigdommen i stor grad er selvvalgt. Hvis jeg hadde flyttet til Holmenkollen ville jeg også trolig følt meg "fattig", og så lenge jeg tror jeg ville oppfattet det som kjipt, så lar jeg det være.

For hva er definisjonen av fattig? Er det å ikke være like rik som naboene eller er det å ikke ha mat, klær og husrom?

Han har skrevet en roman. Det er fiksjon, basert på egne opplevelser. Jeg syns ikke det virker helt som du skjønner hva du snakker om når du snakker om deg og din inntekt og sammenlikner det med hennes situasjon. Da blir utgangspunktet helt fjernt for meg, sorry ass.

Input skrev:

Nei. Etablert par med baby. Det var ikke særlig kult for dem, tipper jeg, men det gikk det.

Men ikke særlig relevant her egentlig. At det er dyrt å flytte er ikke et godt argument hvis man bor veldig mye billigere utenfor Oslo og selvfølgelig kan få jobb i området.

Tallulah skrev:

Han har skrevet en roman. Det er fiksjon, basert på egne opplevelser. Jeg syns ikke det virker helt som du skjønner hva du snakker om når du snakker om deg og din inntekt og sammenlikner det med hennes situasjon. Da blir utgangspunktet helt fjernt for meg, sorry ass.

Nå har jeg vært i hennes situasjon; som barn av en alenemor i et litt for fint område av byen for å bo nær besteforeldre. Så jeg vet faktisk en god del om dette.

En situasjon jeg i ung alder ble veldig bevisst på at jeg ikke ønsket å sette mine egne barn i. For det er kjipt.

Lykken skrev:

Men ikke særlig relevant her egentlig. At det er dyrt å flytte er ikke et godt argument hvis man bor veldig mye billigere utenfor Oslo og selvfølgelig kan få jobb i området.

Selvfølgelig er det et godt argument. Om du f.eks. ikke har økonomi til å spare opp penger til å leie flyttebil (og kanskje også flyttefolk om du ikke har førerkort, har dårlig helse osv), ikke har økonomi til å reise til bygda for å delta på jobbintervju, ikke har økonomi til å risikere å være uten inntekt mens man er mellom jobber, ikke har økonomi til å betale husleie for to steder i en kort periode osv osv osv - da er det veldig vanskelig å "bare flytte". Selv om man sikkert får bedre råd når man først er etablert på det nye stedet.

Tjorven skrev:

En situasjon jeg i ung alder ble veldig bevisst på at jeg ikke ønsket å sette mine egne barn i. For det er kjipt.

Og jeg har vært barn av den fattige alenemoren som valgte å flytte på landet for å få jobb og bedre råd (vi fikk for øvrig ikke bedre råd. Vi var tre barn og hadde 900 å leve for etter at regninger var betalt. 900 til mat, klær og reiseutgifter. Det var ikke mye på åttitallet, heller. Jeg har bare hatt arvetøy, hjemmesydd og klær fra frelsesarmeen i hele oppvekten). En situasjon så kjip at jeg ikke ønsker å sette mitt barn i den samme. Vi har alle ulikt erfaringsgrunnlag. Det er ikke slik at ditt er det riktige for alle.

Og hvordan mener du hun skulle tatt konsekvensen av det da? Hun har tatt utdannelse, jobbet og etterhvert også flyttet. Hva annet skulle hun gjøre?

Tjorven skrev:

For hva er definisjonen av fattig? Er det å ikke være like rik som naboene eller er det å ikke ha mat, klær og husrom?

Dette synes jeg er litt komplisert. Jeg synes det er vanskelig å skille mellom det å "bare ha dårligere råd enn andre" og denne litt subjektive fattigdomsfølelsen. Frem til jeg var 10-12 år så hadde vi definitivt dårligere råd enn mange av de rundt oss. Jeg husker ting som å ha hjemmesydd kjole når de andre hadde "kul" butikkkjole" (hjemmesydde klær har heldigvis en helt annen status nå enn på 80-tallet), ha hjemmesnekret dukkehus, og drømmen om Levi's-bukse (som jeg fikk, da vi fikk bedre råd). Men vi var jo ikke fattige. Og vi bodde jo i et område med mye høye lønninger, det var vel ikke det at foreldrene mine hadde så lav. Naboen jobbet "i oljen".

Vi har ikke dårlig råd nå heller, men vi har ikke på langt nær så god råd som mange av de rundt oss. Det skyldes jo bare at de har veldig god råd. Man er jo ikke automatisk fattig om man ikke har råd til det samme som mange andre.

Jeg klarer helt fint å sette meg inn i situasjonen til en fattig eneforsørger, og synes fortsatt hun syter i artikkelen, og at det ikke er en roman jeg som tidligere fattig eneforsørger i Oslo med en lang rekke dårlige valg bak (og foran) meg tror jeg vil kjenne meg spesielt igjen i.

Det er sikkert annerledes i Oslo, men jeg har inntrykk av at folk har klare preferanser for hvor de vil bo og at det er direkte knyttet til trivsel, livskvalitet og grunnleggende verdier. Jeg kunne ikke tenke meg å bo hvor som helst i min by.

Jeg syns ikke det er noe positivt ved at de sosiokulturelle forholdene i en bydel skal avgjøre hvorvidt man føler seg fattig. I mine øyne er det et temmelig stort samfunnsproblem. Det optimale for alle må jo være at det er et mangfold.

Jeg vet jo at det ikke er sånn i Oslo og at kulturen i de forskjellige bydelene har røtter langt tilbake i tid, men det er jo virkelig ingen grunn til at det skal videreføres inn i vår moderne verden.

Hvis man er ute etter økonomisk mangfold velger man gjerne ikke Steinerskolen.

Tallulah skrev:

Og hvordan mener du hun skulle tatt konsekvensen av det da? Hun har tatt utdannelse, jobbet og etterhvert også flyttet. Hva annet skulle hun gjøre?

Hvis hun oppfattet det som kjipt, så kunne hun velge å bo et sted hvor hun ikke hadde følt på den samme fattigdommen. Som f.eks. der hun bodde før hun flyttet til Nordstrand.

Jeg synes ikke det er en menneskerett og ha det som alle på Nordstrand. Mange der er jo av Norges mest priviligerte mennesker. Det er ikke slik at alle kan sammenligne seg med dem og mene at de burde hatt det likt.