Arthur og Minimoyene

Var på kino med min 6,5 åring i går. Vi var og så på "Arthur og Minimoyene". Filmen var bra og min 6-åring satt med øyne som tinntallerkener og koste seg.

Jeg må si at jeg reagerte på enkelte innslag. Det ene var da Arthur ble seende ut som en Minimoy. Jeg tror ikke de minste fikk med seg at det var den samme Arthur-gutten som vi så som menneske først. Jeg klargjorde det til min datter mens filmen gikk. Litt dumt for jeg kunne ikke sjekke om hun hadde fått det med seg. Jeg føler at denne filmen blant annet er med på å trekke opp nye linjer for hva som er greit å vise fra 7 år og oppover. Nå tror jeg ikke min datter har tatt noen skade av noen sverdslag og litt krig, men jeg har ikke lyst til å presentere slike filmer for min datter. Rett og slett fordi jeg vil at hennes verden skal få være "rosa" litt til.... Hun hadde vært strålende lykkelig over å se på "Emil i Lønneberget" og det syns jeg er flott.

Er det flere som har sett filmen og hva mener dere?

Jeg har ikke sett den, men jeg er enig med deg i at man ikke trenger å lage skumle og voldelige ting til barneunderholdning (hvis det er det du snakker om?)

Desembermamma skrev:

Jeg har ikke sett den, men jeg er enig med deg i at man ikke trenger å lage skumle og voldelige ting til barneunderhodlning (hvis det er det du snakker om?)

Det er det jeg snakker om ja 😀 Da min sønn var 5 år var han redd for å se på Kaptein Sabeltann. Minstejenta mi har ikke vært redd for Sabeltann. Unger er forskjellige såklart. Jeg har registrert at filmene med 7 års-grense har blitt noe råere nå enn før. Grensene for hva som er greit strekkes hele tiden....

Poden synes også at Kaptein Sabeltann er skummel. Men han liker å se musikkvideoene om Kaptein Sabeltann på "barnas favoritter". Da blir det passe skummelt, men å se en episode har han ikke gjort, og har han heller ikke lyst til (og kommer heller ikke mamma til å servere).
Han synes også at dyredreper`n i "Over hekken" var skummel ...