Vi trenger litt hjelp... Mattelærer på ungdomsskolen her?

Prøver å hjelpe 8. klassingen med å øve til prøve.
Har "mål" hun skal se om hun kan:

Kunne sette inn tall for variable i et uttrykk
Sett inn a=2 og b=3
2(a+5)-3b(2-2a)

Vi er uenig i fremgangsmåten og jeg klarer ikke forklare henne hvorfor måten hun gjør det på er tungvindt...
Hun setter inn a og b slik

2(2+5)-3*3(2-2*2)

Så langt er vi enig. Men så sier hun at hun MÅ løse opp parantesene før hun regner inni (og utenfor: sier hun ikke kan ta 3*3=9 først). Det tror hun læreren har sagt. Men da sliter hun og det blir feil. Er det noe pedagogisk med å gjøre det slik hun mener hun har fått beskjed om???
For hun er enig at hvis hun løser opp parantesene før hun setter inn a og b blir stykket slik:

2a+10-6b+6ab

Har hun misforstått læreren eller er det jeg som er rusten her?

Alle alternativer fungerer, tenker jeg. Det skal bli samme svar. Men dersom man har et utregnbart uttrykk inni en parentes, vil det være lettest å regne ut dette for seg først.

Å åpne parentesene før tallene settes inn, er og mulig, men antagelig noe vanskeligere for de fleste?

Jeg er litt usikker på om jeg helt forstår hva du spør om, men det er mange måter som kan gi rett svar. Om hun får galt svar, gjør hun noe ulovlig.

Hun fikk feil svar, for hun har bare ganget med halve det utenfor den siste parentesen. Jeg skjønner at det er flere måter å løse oppgaven, men ikke hvorfor hun MÅ fjerne parentesen først for å kunne løse den. Og hun liker slett ikke at min måte ikke er den samme som lærerens (vanedyr....).
Så nå har jeg er sur 13 åring her.

Hvordan fjerner hun parentesen? Regner ut det inni? Hva er det du vil gjøre? Jeg er litt treg.

Det er oftest lurest å gjøre det på en måte hver gang. Jeg husker frustrasjonen over introduserte nye løsninger hjemmefra. Jeg vil tro at de har lært det med å gange ut parantesene først når de regner mer algebra-stykker, altså hvor de ikke skal sette inn tall for bokstavene. Her spiller det jo ikke så stor rolle så lenge man ganger først og plussminuser etterpå.

Jeg ville sagt at man skal legge sammen inni først, så gange inn. Det ville jeg sagt til elevene mine også, selv om vi gjør som Katta beskriver over når bokstavene ikke byttes ut med tall. Men samtidig er det kanskje greit å gjøre som lærere sier, for hvis man ikke ser at begge deler er det samme så har man ikke helt forstått hva man holder på med.

Jeg pleier å si at om det er mulig, er det lettest å regne ut inni parentes først. Er enig m Katta i tanken rundt situasjonen med bokstaver.
Det blir mye vanskeligere slik hun gjør det her, og det er kanskje derfor hun ender med å gjøre det feil. Men da tenker hun galt et eller annet sted også.

hehe.. Jeg vil regne ut inn i parentesen og utenfor, for så å gange de tallene sammen. Altså siste del: 9(2-4)= 9*-2=-18
Hun vil ta 3*3(2-2*2) med å først gange inn 3 og så en gang til, uten å ta 2*2 en gang. Det blir for komplisert og hun regner feil.

(så er det slik med henne at hvis hun har "bestemt" seg for å ikke skjønne, så skjønner hun ikke....)

Ja ok. Hvis hun gjør det, er det viktig å huske at 3 skal ganges med 2 og så med 2*2.
Men nå var kanskje poenget mer hvorfor hun tror det må gjøres sånn, det er nok en overført vane fra bokstaver inni parentes.

Jeg skjønner hvorfor jeg ikke passer som lærer. Jeg er god på å forklare ting på måten jeg lærte det, men elendig på å forklare på "fremmede" måter. Kanskje hun har arvet "vanedyr" etter meg.

Hun kan alt det andre veldig bra, så jeg tror prøven skal gå helt fint. Hun blir bare litt frustrert, og mener da at hun ikke kan noen ting. Det er bare tull.

Takk for hjelpa, jeg er iallefall ikke helt på jordet.

Da kan hun jo gjøre det sånn på prøven, om hun finner ut hva som gikk galt.