Kosthold uten melk, sukker og gluten

Men bevares, det er rimelig hallelujastemningen i andre miljøer om diettbehandling også altså, uten at det er så veldig velfundert. Autisme"behandling" f.eks.

Eg har lest boka, og blei til tider skremt av dama. Skikkelig skremt. At eit slikt kosthold kan ha noko for seg for enkelte. Ja uten tvil. Men berre dersom det blir gjort i samarbeid med lege ( som veit kva dette innebærer ) og aller helst ein ernæringsfysiolog.

Urt skrev:

Eg har lest boka, og blei til tider skremt av dama. Skikkelig skremt. At eit slikt kosthold kan ha noko for seg for enkelte. Ja uten tvil. Men berre dersom det blir gjort i samarbeid med lege ( som veit kva dette innebærer ) og aller helst ein ernæringsfysiolog.

Problemet med det er vel helst at mange leger og ernæringsfysiologer temmelig kategorisk avviser at kostholdsbehandling kan ha noe for seg.
Forøvrig er jeg enig ifh til barn, men hva er det egentlig man er "redd" for ved å kutte ut gluten og melk i kostholdet? Jeg ser liksom ikke helt hvorfor det skal potensielt kreve oppfølging av lege og ernæringsfysiolog, om man gidder og lese og anstrenge seg bittelitt. For voksne, altså, og gitt at man prøver i en begrenset periode for å bedømme effekten...
Men kanskje det bare ikke føles som noen stor greie for meg da jeg spiser lite melkeprodukter og bakervarer i utgangspunktet?

Grunnen til at eg meiner ein bør ha oppfølging av lege og ernæringsfysiolog er fordi ein lege ofte ikkje har full oversikt over kva ei slik omlegging faktisk innebærer. Ein ernæringsfysiolog kan rettleie og dermed gjera omlegginga lettare. Legen kan sannsynligvis overta etter ei stund, sidan pasienten då vil ha fått ein viss kontroll på ting.

LilleBulla skrev:

Problemet med det er vel helst at mange leger og ernæringsfysiologer temmelig kategorisk avviser at kostholdsbehandling kan ha noe for seg.
Forøvrig er jeg enig ifh til barn, men hva er det egentlig man er "redd" for ved å kutte ut gluten og melk i kostholdet? Jeg ser liksom ikke helt hvorfor det skal potensielt kreve oppfølging av lege og ernæringsfysiolog, om man gidder og lese og anstrenge seg bittelitt. For voksne, altså, og gitt at man prøver i en begrenset periode for å bedømme effekten...
Men kanskje det bare ikke føles som noen stor greie for meg da jeg spiser lite melkeprodukter og bakervarer i utgangspunktet?

Det ernæringsfysiologen forklarte meg - rikignok for små barn - er at kostholdet vårt her i Norge er basert på, og generelt balansert utfra, bruk av kumelk, og til en viss grad begge. Ved å ta bort disse er det fort gjort å også ta bort matvarer som inneholder disse, men som også gir oss mye annet nyttig. Derfor er det ikke bare å erstatte melk med soya (somu
mange også reagerer på, forøvrig, hvis de har melkeproteinallergi), og erstatte gluten med hva det nå måtte være.
Man må også se på helheten og balansen i kostholdet.

Det har altså noe med selve matkulturen å gjøre. Sa de på barneavd og det synes jeg hørtes lurt ut

Jeg ble veldig interessert i "Kernesund..." opplegget for noen år siden og har prøvd ulike tilnærmingsmetoder uten å være i nærheten av å lykkes 🙄 Jeg har riktignok kutta det meste av melkeprodukter og bruker evt kun laktosefrie melkeprodukt. Ellers bruker vi ris- og havre- produkter. Prøver å spise mindre hvetemelsprodukter og erstatter ris/poteter/pasta ved noen måltider.
Som en følge av laktoseintoleranse utgår det meste av fiskefarseprodukter, pølser, kjøttkaker etc. produsert i Norge, samt det meste av posesupper, gryteretter og andre "lettvindte" halvfabrikata som vi brukte en del av tidligere. Dermed har kosten blitt mye "renere".
Vi har blitt mye flinkere på kjøkkenet, lager det meste fra grunnen og er mer nøye med å lese varedeklarasjoner og til en viss grad skjønne hva som står der 😛

Folkene bak "Kjernesund..." brukte årevis på omleggingen (mener å ha lest minst 4) og de tok det gradvis. Alle vi andre vil jo gjerne lese boka og så klare alt med en gang, men man må huske på at slike store endringer tar laaang tid.

LilleBulla skrev:

Problemet med det er vel helst at mange leger og ernæringsfysiologer temmelig kategorisk avviser at kostholdsbehandling kan ha noe for seg.
Forøvrig er jeg enig ifh til barn, men hva er det egentlig man er "redd" for ved å kutte ut gluten og melk i kostholdet? Jeg ser liksom ikke helt hvorfor det skal potensielt kreve oppfølging av lege og ernæringsfysiolog, om man gidder og lese og anstrenge seg bittelitt. For voksne, altså, og gitt at man prøver i en begrenset periode for å bedømme effekten...
Men kanskje det bare ikke føles som noen stor greie for meg da jeg spiser lite melkeprodukter og bakervarer i utgangspunktet?

Man er ikke redd for å kutte ut melk og gluten sånn sett. Det er bare det at for å få til dette så må man kutte ut så innmari mye av den tilgjengelige maten. Og det drar med seg risiko for at man ender med ensidig kost og mangel av næringsstoffer. For et barn vil jo dette kunne gjøre ganske stor skade.

smilefjes skrev:

Man er ikke redd for å kutte ut melk og gluten sånn sett. Det er bare det at for å få til dette så må man kutte ut så innmari mye av den tilgjengelige maten. Og det drar med seg risiko for at man ender med ensidig kost og mangel av næringsstoffer. For et barn vil jo dette kunne gjøre ganske stor skade.

Nettopp det jeg prøvde å si Men SF sier det med en tredjedel av ordene.

smilefjes skrev:

Man er ikke redd for å kutte ut melk og gluten sånn sett. Det er bare det at for å få til dette så må man kutte ut så innmari mye av den tilgjengelige maten. Og det drar med seg risiko for at man ender med ensidig kost og mangel av næringsstoffer. For et barn vil jo dette kunne gjøre ganske stor skade.

Det er dessverre vanskelig å finne gode, seriøse leger som tar intoleranser og relasjonen mat-atferd etc. på alvor, men de finnes og bør brukes. Jeg ble feilernært en liten periode selv fordi jeg ikke tok i mot ekstra veiledning på kostholdet (og dermed holdt meg unna alt for mye og spiste ensidig), og det var ikke farlig siden jeg er voksen og har mer enn nok å gå på, men for et barn kan det være mye mer kritisk.

Ja, jøss, jeg er helt med på at barn må følges opp ekstra, jeg bare lurte om man syns man måtte være like forsiktig ifh til voksne. Jeg spiser veldig lite melkeprodukter, og lite mel, dermed naturlig lite gluten, så det er som sagt veldig lett for meg å se for meg å kutte det ut uten å gjøre drastiske endringer, men skjønner jo at det ikke er sånn for alle.

Jeg synes ikke en må være like forsiktig i forhold til voksne. I mitt tilfelle kuttet jeg jo ut mye mer enn sukker, gluten og melk, og trengte veiledning for å få balanse i det hele og nok og riktig mat - og da skal det sies at jeg er flink til å lage mat og til å variere i utgangspunktet. Derfor tror jeg det er smart med ekstra veiledning for voksne, men nødvendig for barn. Og så kommer det an på om en vil kutte ut disse tingene for evig og alltid eller om en vil prøve å innføre det igjen litt etter litt. I det siste tilfellet kan veiledning også være nyttig for å vite hvordan en bør gå frem.

LilleBulla skrev:

Ja, jøss, jeg er helt med på at barn må følges opp ekstra, jeg bare lurte om man syns man måtte være like forsiktig ifh til voksne. Jeg spiser veldig lite melkeprodukter, og lite mel, dermed naturlig lite gluten, så det er som sagt veldig lett for meg å se for meg å kutte det ut uten å gjøre drastiske endringer, men skjønner jo at det ikke er sånn for alle.

Det er veldig stor forskjell på å spise "lite melk" og "lite mel" og å spise helt melkefritt og helt 100% glutenfritt altså, fordi både melk og gluten finnes i produkter vi overhodet ikke forbinder med vel... melk og gluten. (gluten i soyasaus og peanøtter, f.eks, melk i pastiller og tannkrem, potetgull, osv). Så det er ikke så "veldig lett" å kutte det helt ut altså - ikke for noen, vil jeg faktisk påstå
Men hvis man tillater endel spor av det, og fjerner de produktene hvor melk og gluten er åpenbare liksom, da er det lett

Sånn på sparket ser jeg ikke helt de store grunnene til å fjerne gluten fullstendig fra kostholdet uten at det er medisinsk betinget, og isåfall er man vel i kontakt med en lege og/eller ernæringsfysiolog uansett.

LilleBulla skrev:

Ja, jøss, jeg er helt med på at barn må følges opp ekstra, jeg bare lurte om man syns man måtte være like forsiktig ifh til voksne. Jeg spiser veldig lite melkeprodukter, og lite mel, dermed naturlig lite gluten, så det er som sagt veldig lett for meg å se for meg å kutte det ut uten å gjøre drastiske endringer, men skjønner jo at det ikke er sånn for alle.

Legg gjerne ut en matdagbok, kan være interessant å se hvordan du håndterer overgangen mellom lite og ingenting her, og hvordan du sørger for å få i deg alle de næringsstoffer/vitaminer du trenger.

Dragen skrev:

Legg gjerne ut en matdagbok, kan være interessant å se hvordan du håndterer overgangen mellom lite og ingenting her, og hvordan du sørger for å få i deg alle de næringsstoffer/vitaminer du trenger.

Jeg har ingen planer om å kutte det ut en gang til, jeg levde på gluten- og melkefri kost i 4 mnd etter råd fra lege i forbindelse med utprøving av kostholdskontroll av sykdom, men hadde ikke noen voldsom effekt av det. Nå har jeg en del andre varer jeg har kuttet ut, som fungerer bedre. Men jeg syns ikke det var fryktelig vanskelig, for å være helt ærlig. Det var en del produkter som måtte byttes, som soyasaus og sånt, jeg spiser ikke halvfabrikata, så det oppsto ikke noen problemer der, jeg passet på å få i meg de forskrevne mengdene med grønne grønnsaker og slikt for kalsium, og når en eller annen i familien skulle lage noe med melk brukte jeg soyamelk. Jeg levde glutenfritt uten hvetestivelse også, så jeg bakte brød selv.

Men som sagt, jeg spør mest av interessegrunner, ikke for å påstå at hverken sånn eller slik er saligheta. Jeg bare syns ikke omlegging til melk- og glutenfri kost gjorde at jeg måtte revurdere hele matkulturen min, så jeg spekulerte i om det kom av at jeg allerede var på et lavt nivå i forhold til inntak.

LilleBulla skrev:

Problemet med det er vel helst at mange leger og ernæringsfysiologer temmelig kategorisk avviser at kostholdsbehandling kan ha noe for seg.
Forøvrig er jeg enig ifh til barn, men hva er det egentlig man er "redd" for ved å kutte ut gluten og melk i kostholdet? Jeg ser liksom ikke helt hvorfor det skal potensielt kreve oppfølging av lege og ernæringsfysiolog, om man gidder og lese og anstrenge seg bittelitt. For voksne, altså, og gitt at man prøver i en begrenset periode for å bedømme effekten...
Men kanskje det bare ikke føles som noen stor greie for meg da jeg spiser lite melkeprodukter og bakervarer i utgangspunktet?

Jeg er fullstendig enig i alt sammen.

Det er ikke noe farlig å kutte ut melk fra kostholdet så lenge man vet hva man gjør. Og det kan man faktisk sette seg inn i selv, men det krever jo en viss kunnskap.

MIn erfaring er at leger og ernæringsfysiologer ikke alltid er noen jeg vil høre på når det gjelder kosthold.

Hyacinth skrev:

Jeg er fullstendig enig i alt sammen.

Det er ikke noe farlig å kutte ut melk fra kostholdet så lenge man vet hva man gjør. Og det kan man faktisk sette seg inn i selv, men det krever jo en viss kunnskap.

MIn erfaring er at leger og ernæringsfysiologer ikke alltid er noen jeg vil høre på når det gjelder kosthold.

Poenget er at for å kutte alle spor av melk så kutter man ut svært mye. For å kutte ut det aller meste av melk skal det ikke stort til. Men alle spor av melk - da skal det mer til.

smilefjes skrev:

Poenget er at for å kutte alle spor av melk så kutter man ut svært mye. For å kutte ut det aller meste av melk skal det ikke stort til. Men alle spor av melk - da skal det mer til.

Det er veldig stor forskjell ja og jeg er veldig glad for at minsten tåler matvarer med spor av melk, ellers hadde hverdagen vært enda mer komplisert enn den er med diverse andre matallergier i tillegg.

smilefjes skrev:

Poenget er at for å kutte alle spor av melk så kutter man ut svært mye. For å kutte ut det aller meste av melk skal det ikke stort til. Men alle spor av melk - da skal det mer til.

Ja, det er klart.