Kan du redde liv?

veobra skrev:

Jeg mener å ha hørt at man likevel skal være litt forsiktig fordi man kunne trykke så hardt at ribbena stakk hull i hjertet? Stemmer det?

Det er dumt å si til folk fordi det vil i praksis si at alle blir for forsiktige.

Dessuten er hjertet en tykk muskel. Jeg skulle gjerne sett det mennesket som greide å dryle en ribbensbit godt inn i hjertet altså, så langt inn at det var dumt at det ble gjort kompresjon.

Esme skrev:

Det er dumt å si til folk fordi det vil i praksis si at alle blir for forsiktige.

Dessuten er hjertet en tykk muskel. Jeg skulle gjerne sett det mennesket som greide å dryle en ribbensbit godt inn i hjertet altså, så langt inn at det var dumt at det ble gjort kompresjon.

Takk, da er jeg beroliget. Jeg har også hørt at man skal ta godt i og tenker at jeg sikkert ikke er så sterk at jeg kan gjøre noen skade.

Vi var på førstehjelpskurs gjennom jobben. Han terpet på at hovedokus skulle være oksygen til hjernen. Man klarer seg uten et ben, men man klarer seg ikke uten hjernen. For meg blir dette en god påminnelse om hva som er det viktigste.

Jeg kan i teorien, men har ikke måttet sjekke om praksisen holder. Bortsett fra på noen kurs, da.

glitterchick skrev:

Det hadde vært litt skummelt om du sa nei.

Esme skrev:

Stayin' alive med Bee Gees og Sweet home Alabama funker fint.

Gaia skrev:

Jeg husker ikke hvor jeg har hørt det, men jeg minnes at noen sa til meg en gang at korrekt utført HLR gjerne kan føre til brist i et ribben eller to på grunn av kraften som skal legges bak. Kan det stemme?

Når jeg komprimerer (og det er oftest gamle mennesker som får hjertestans) er ribbena knekt og det blir "mykt" og lettere å trykke etter fire kompresjoner, ca.

Dere vet at dere nå har gjort sånn at hvis jeg noensinne må gjøre kompresjon på noen, så kommer jeg til å synge på BeeGees, ja?

Jeg kan det i teorien... Men jeg er redd jeg hadde blitt totalt handlingslammet om jeg hadde havnet i en situasjon der det var nødvendig.

Jeg er klar over at man må trykke hardere enn hva man tror og at man skal ha strake armer og tyngden rett over, men jeg husker ikke helt hvor hardt det var med spedbarn. Noen som kan forklare? Man skulle vel bare trykke med to fingre eller noe slikt, eller?

Stabilt sideleie kan kanskje være lurt å lære sønnen.

Pelen skrev:

Jeg er klar over at man må trykke hardere enn hva man tror og at man skal ha strake armer og tyngden rett over, men jeg husker ikke helt hvor hardt det var med spedbarn. Noen som kan forklare? Man skulle vel bare trykke med to fingre eller noe slikt, eller?

Stabilt sideleie kan kanskje være lurt å lære sønnen.

Spedbarn type nyfødt og litt større komprimeres best ved å ha begge hendene rundt brystkassen på barnet og klemme med begge tomlene. Altså man plasserer seg i fotenden og holder rundt brystkassen med tomlene øverst og komprimerer med tomlene. Hvis man ikke kommer til den veien, bruker man pekefinger og langfinger på samme hånd, men da har man mindre kontroll over hvor hardt man klemmer. På litt større barn kan man bruke håndbaken på en hånd.

En annen ting som er viktig når vi snakker om unger, er at hjertestansen sjelden er det som kommer først. Hvis barn får hjertestans er hovedregelen at det kommer på grunn av surstoffmangel etter at barnet har sluttet å puste. Innblåsningene er derfor relativt viktigere hos barn enn hos voksne.

For svært bilde - prøver igjen, må finne mindre 🙂

Jeg har en del førstehjelpskurs, og har vært først til en bilulykke en gang, og da oppdaget jeg at jeg er 'en som holder hodet kaldt'. Jeg har dog aldri utført hjerte-lunge-redning.

Takk Katta, slik var det ja.

veobra skrev:

Man klarer seg uten et ben, men man klarer seg ikke uten hjernen. For meg blir dette en god påminnelse om hva som er det viktigste.

Da lillegutt var 5 uker fikk han masse gulp i lungene og sluttet å puste. Han var prematur og hadde ikke noen hostereflekser da, og ... vel, han bare ble gårsvart egentlig.Jeg gjorde alt jeg hadde lært - førstehjelpskurset jeg hadde fått på sykehuset før vi dro hjem gikk som en film oppi hodet mitt og jeg så meg selv fra utsiden. Og fikk jo liv i han igjen.

Gudbedre, jeg gråt på sykehuset og sa til leger og alle som ville høre at de måtte sjekke at jeg hadde knekt ribben og rygg slik jeg holdt på. Faktisk var jeg sikker på at jeg måtte ha knekt noe.
Og det jeg fikk tilbakemelding om? Du, det sjekker vi, vær du trygg. Men se på ungen din - han lever jo tross alt! Sa de, og klappet meg på skulderen.

Før de sa det til meg i klartekst hadde det faktisk ikke slått meg at han hadde jo vært død hvis jeg ikke gjorde det jeg gjorde. Og da er etpar ribben så ubetydelige...

Sånn i ettertid har jeg tenkt at jeg kanskje skulle prøvd meg på noen kompresjoner og elns, men jeg fikk jo beskjed om at jeg gjorde alt riktig i det tilfellet, så jeg har slått det fra meg og heller valgt å holde førstehjelpskompetansen ved like.

Esme skrev:

Jeg er temmelig habil svømmer og skulle greid å få de fleste med meg opp av vannet, spesielt om det er noe redningsbøye eller noe som jeg kan holde mellom meg og en med panikk.

Livredning er null problem.

Og så til de som blir stresset om de ikke husker antall kompresjoner vs innblåsninger: Det er ikke det som oftest er problemet altså, problemet er at folk ikke tar i nok under kompresjonene, de gjør som de har sett på TV og til dags dato har jeg aldri sett at det blir gjort riktig på TV. Man skal jo ikke gjøre det riktig på en våken person, men de kunne brukt dukke kanskje.

Anyways: Still deg opp på knærne, strake armer og bruk kroppstyngden til å trøkke ordentlig til. Man må skape et trykk i brysthulen og det vil si at volumet på hele brystkasse må reduseres. Trøkk til med andre ord. Om man skal trøkke til med armene bare så er det nesten ingen som er sterke nok, i hvert fall ikke mer enn et par minutter.

Selv med strake armer og med hjelp av kroppstyngden er det tungt som faen etter bortimot 15 minutter. I hvertfall på et voksent menneske ( i mitt tilfelle en stor mann på 1.90 og sikkert 115 kilo.)

Jeg har vært først på stedet to ganger. Jeg er forbausende god til å være iskald helt frem til kyndig hjelp tar over, ene gangen besvimte jeg rett etter ambulansepersonell hadde tatt over, andre gangen skalv jeg så jeg ikke kunne stå på bena og så spydde jeg som en gris.

:har lest kun HI:

Eg er usikker på om eg hadde greid å få i land eit druknande voksent menneske. Hadde du? JA, tar livredningsprøven minst en gang hvert år via den lokale svømmeklubben.
Og kva med andre type ulykker og sjukdom? JA, for det meste tror jeg. Jobber i helsevesenet.
Kan du hjerte-lunge redning (eller kva det nå heiter)? JA, kurs minst en gang i året.
Kan du legge i stabilt sideleie? JA.
Kunne du ha redda eit barn fra å drukne? JA.
Veit du kva du skulle ha gjort dersom ein diabetiker fekk føling? JA.
Veit du kva du skal gjere dersom du kjem først til ei alvorlig bilulykke? JA. Men det håper jeg at jeg unngår for evig tid.
Kan du nummeret til ambulanse? 113 (og det kan barna mine også, på lik linje med 112 og 110).

m^2, nå begynte jeg å grine her jeg sitter.

Marikken skrev:

Vi lærte Staying Alive på sist kurs ihvertfall.

Og den var det vettu! Jeg ser for meg mange hundre livreddere som står der og gjentar "ah ah ah ah" mens de trøkker ivei.

Når en person får føling, hva gjør man da? Jeg har et vagt minne om at man skal gi sukker? Jeg hadde en lærer med diabetes en gang, og han mumlet noe om at han alltid hadde sukkerbiter i lommen. Er det noe i dette?

jolie skrev:

Når en person får føling, hva gjør man da? Jeg har et vagt minne om at man skal gi sukker? Jeg hadde en lærer med diabetes en gang, og han mumlet noe om at han alltid hadde sukkerbiter i lommen. Er det noe i dette?

Drikke (brus eller annet) og mat generelt og gjerne karbohydrater, tenker jeg. I hvert fall var det det som jeg fikk beskjed om av en kollega som fikk føling til tider og som da var veldig lite samarbeidsvillig. Han trengte absolutt ikke noe.

jolie skrev:

Og den var det vettu! Jeg ser for meg mange hundre livreddere som står der og gjentar "ah ah ah ah" mens de trøkker ivei.

Når en person får føling, hva gjør man da? Jeg har et vagt minne om at man skal gi sukker? Jeg hadde en lærer med diabetes en gang, og han mumlet noe om at han alltid hadde sukkerbiter i lommen. Er det noe i dette?

De jeg kjenner med diabetes bruker gjerne å ta et glass melk eller en brødskive med syltetøy når de kjenner de får føling. Men det meste med sukker funker sikkert.

Ang slimete/blodig munn og sånn, så kan man gjøre innblåsninger gjennom et stykke tøy. Fx bruke genserermet eller legge et skjerf over eller lignende. Det beste er jo om man har en slik maske/ansiktsduk, men man tar det man har.