Vår forbrukerhverdag

Floksa skrev:

Dette var en litt absurd tråd å lese. Vi sitter på andre siden av gjerdet og har bare en TV og den er ikke flat engang. Bilen er gammel, men forventes å gjøre 100.000 til før den kasseres. Ingen av ungene har spillkonsoller av noe slag.
Ungene har blir glade for nye sko og klær i gave på julaften og har ingen problemer med å komme opp med helt konkrete og gode ønsker.
De gleder seg stort over posen med arvetøy og både mannen og jeg får blanke øyne av alt det fine vi arver.

Alikevel sitter jeg på noe av de samme følelsene som komme på trykk i denne tråden. At vi forbruker for mye og at vi har for mye unyttige ting og at vi bør skjerpe oss mtp forbruksmønster....

Yes, akkurat som hos oss med unntak av at ungene har en Nintendo DS på deling. Dessuten har vi stor familie, så de får alltid leker og "moroting" sammen med det fornuftige på julaften.

Arvetøyåpning er en fest her også (og det skulle bare mangle, den vi arver av stryker! alle klærne før de leveres til oss, så de ser nyere ut enn nytt fra butikken.)

Vi har egentlig råd til å være med på kjøpekaruellen, men vi har ikke så mye glede av flere ting. Så det er ikke for å være martyrer at vi holder oss på linja vi har valgt. Vi synes bare vi har det bra som vi har det, og pengene vi sparer gjør at vi blir gjeldfrie i tidlig alder. Det synes jeg er godt å tenke på etter dette året hvor jeg har vært syk. Skulle livet ta en brå sving, så er det godt å ikke ha masse gjeld å tenke på.

Av og til kjenner eg at det har sine fordelar og ha litt dårleg økonomi. Hverken vi vaksne eller borna har overflod av noko, men likevel føler eg at vi har alt og egentleg ikkje treng noko. Eg har faktisk hatt problem med å finna ut kva borna skal få til jul. Bursdagsgåver til små vener vert ofte bettspel, aktivitetsbøker, teiknesaker o.l. Inntrykket eg har er at desse venene har alt allerede. Når storesøster kjem om fortel om vener som har 4 ds'er, kjenner eg at eg vert matt.

Her i huset sparer vi om det er noko vi ynskjer oss, ungane er i ekstase over arveklær og jubler om dei får brukte leiker. Det gleder like mykje som det nye som kjem inn i huset. Lillesøster går for tida rundt til alle og skryter av at ho har fått nye truser, og lar seg tydelegvis ikkje affisera av at storesøster fekk nye vintersko samtidig. Forrige runde på kjøpesenter fekk storesøster bruke resten av bursdagspengane, lillesøster kjøpte ikkje noko for sine pengar for ho fann ein leikekatalog på BR Leker. Ho endte på magen på ein benk mens ho las katalogen frå perm til perm i staden.

Puslingen skrev:

Forrige runde på kjøpesenter fekk storesøster bruke resten av bursdagspengane, lillesøster kjøpte ikkje noko for sine pengar for ho fann ein leikekatalog på BR Leker. Ho endte på magen på ein benk mens ho las katalogen frå perm til perm i staden.

Åh, nå fikk jeg flashbacks til da vi fikk lekekatalog i posten.

Puslingen skrev:

Av og til kjenner eg at det har sine fordelar og ha litt dårleg økonomi. Hverken vi vaksne eller borna har overflod av noko, men likevel føler eg at vi har alt og egentleg ikkje treng noko. Eg har faktisk hatt problem med å finna ut kva borna skal få til jul. Bursdagsgåver til små vener vert ofte bettspel, aktivitetsbøker, teiknesaker o.l. Inntrykket eg har er at desse venene har alt allerede. Når storesøster kjem om fortel om vener som har 4 ds'er, kjenner eg at eg vert matt.

Her i huset sparer vi om det er noko vi ynskjer oss, ungane er i ekstase over arveklær og jubler om dei får brukte leiker. Det gleder like mykje som det nye som kjem inn i huset. Lillesøster går for tida rundt til alle og skryter av at ho har fått nye truser, og lar seg tydelegvis ikkje affisera av at storesøster fekk nye vintersko samtidig. Forrige runde på kjøpesenter fekk storesøster bruke resten av bursdagspengane, lillesøster kjøpte ikkje noko for sine pengar for ho fann ein leikekatalog på BR Leker. Ho endte på magen på ein benk mens ho las katalogen frå perm til perm i staden.

Kjenner meg igjen i mye av dette ja og jeg er bare glad for det, det føles godt når ikke mine barn står i leketøysbutikken og peker på de dyreste gavene. Jeg var nettopp med en venninne på julehandel.(Hun er veldig søt og grei!!!) Hun kjøpte en 3 DS til datteren sin,selv om hun hadde en DSI fra før... da fikk jeg litt sjokk:D

Jeg leser en del her inne selv om jeg ikke er så flink til å delta aktivt i diskusjonene. Og jeg synes dette er den viktigste tråden som er startet her inne. Deter nesten trist at ikke flere engasjerer seg her.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/12/13/nobelprisvinneren-som-kom-med-et-utalelig-miljoe-budskap

Hyacinth skrev:

Det var litt absurd å komme over denne tråden etter å ha lest "Hva skal du gi din kjære til jul?" Jeg ble litt sjokkert bare i den tråden og det får meg til å lure på om folk ikke ser sammenhengen.

Som trådstarter for denne tråden vil jeg understreke at jeg ikke har vært med i den andre tråden du nevner. Nettopp fordi jeg ser sammenhengen, og det gjør at jeg føler meg ganske maktesløs.

Veslemøya skrev:

Herre Gud som jeg beundrer deg, enten forbruksmentaliteten din er "frivillig eller ikke". Jeg vet om mange som til og med vil ha alt selv om de ikke har råd.

Det er hyggelig å bli beundret altså, men vi er ingen helgner 😀
Men ja, jeg lar meg sjokkere litt av det stadige jaget etter mer, nytt, bedre...
For vår del er det i stor grad økonomi som er årsaken, men når vi leker Jeg vant 10 mill i lotto leken så dreier 99% av ønskene seg om driftstekniske ting (fjøs/traktor) rett og slett fordi vil føler at vi har det vi trenger og vel så det.
Inntekt/bursdaggave/julegave/klassekasse/shoppingtråder her inne prøver jeg å styre unna for i sånne tråder blir det så veldig synlig hvor mye mindre vi har å rutte med og at våre gaver er dømt til å bli de kjipeste og at ungene i en del tilfeller kan glemme skoleturer ( som arrangeres privat og i barnas fritid selvfølgelig🙄) og merkeklær. Men samtidig så har vi det jo så innmari godt uten dette. Vi er mette hver dag, vi bor i et land der alle får helsehjelp og taket for frikort er likt for alle og ungene får gratis skole og barnehagen har makspris. Det blir vanskelig å gråte over at vi ikke har ipad da.

Olympia skrev:

Når jeg leser "hva skal du gi din kjære til jul?"-tråden, der folk ramser opp fire-fem ting som ektefellene skal ha, så er det litt rart at man blir kvalm av gavekjøret til ungene i denne tråden. Er det rart ungene forventer mer og mer når foreldrene lesser hverandre ned med gaver?

Jeg har svart i begge trådene, og jeg synes dette er skikkelig vanskelig. Problemet er jo at man bygger opp forventninger om presanger, og jeg ønsker ikke å være den som ikke innfrir.

Mannen min synes det er et langt mindre problem enn meg at ungene våre får så mye. Han overøser meg med flotte gaver, og da klarer jeg liksom ikke å la være å gjøre det samme tilbake. Jeg synes at det er problematisk, men det hjelper jo lite at jeg sier det når vi ikke praktiserer det.





Vi hadde et lite tilfelle av slik skam i morges da snuppa (snart 7 år) begynte å gråte fordi hun ikke syntes strømpebuksa hun fikk i julekalenderen var noe fin. Vel, det ble i hvert fall en god anledning til å snakke om takknemlighet. Men fy fillern så sint jeg var inni meg.

Floksa skrev:

Det er hyggelig å bli beundret altså, men vi er ingen helgner 😀
Men ja, jeg lar meg sjokkere litt av det stadige jaget etter mer, nytt, bedre...
For vår del er det i stor grad økonomi som er årsaken, men når vi leker Jeg vant 10 mill i lotto leken så dreier 99% av ønskene seg om driftstekniske ting (fjøs/traktor) rett og slett fordi vil føler at vi har det vi trenger og vel så det.
Inntekt/bursdaggave/julegave/klassekasse/shoppingtråder her inne prøver jeg å styre unna for i sånne tråder blir det så veldig synlig hvor mye mindre vi har å rutte med og at våre gaver er dømt til å bli de kjipeste og at ungene i en del tilfeller kan glemme skoleturer ( som arrangeres privat og i barnas fritid selvfølgelig🙄) og merkeklær. Men samtidig så har vi det jo så innmari godt uten dette. Vi er mette hver dag, vi bor i et land der alle får helsehjelp og taket for frikort er likt for alle og ungene får gratis skole og barnehagen har makspris. Det blir vanskelig å gråte over at vi ikke har ipad da.

Skulle så gjerne prikket deg, men fikk ikke lov:( For et vidunderlig menneske du må være 🙂 (ingen undertoner eller sarkasme altså, rett fra hjertet!)

Jeg synes man skal la enhver gjøre som man vil og ikke dømme verken den ene eller den andre, eller ha dårlig samvittighet for de valg man tar. Jeg antar de fleste er mer enn nok fornuftige til å ta sine egne valg. Og barna er nok fornøyde med det de får, om det er nødvendige ting eller leker.

Jeg har kjent litt på dette jeg også. Det er ikke store dyre ting i barnas adventskalender i år, og de deler gaven stort sett hver dag. Men det er jammen ikke mye de trenger. Så neste år tror jeg lik så gjerne de får en liten sjokoladebit hver dag.

Til jul får snuppa Junior Scrabble og slalombriller av oss, mens pjokken får en Vossatassardress og et kassaapparat. Vi prøver å ikke kjøpe så mye men det blir jo litt uansett. Vi er ganske flinke til å arve også, innad i familien.

Men jeg ser også forskjell på ungene mine. Snuppa leker så og si ikke med leker, hverken dukker eller andre ting. Hun kan dog sitte å holde på med aktiviteter som tegning og perling. Mens pjokken kan bygge lego og kjøre bil i over en time, helt alene. Så de har litt ulike ting også.

Men vi skal ha en storopprydding her etter hvert, spesielt når vi skal flytte. Og da skal vi kaste/gi bort det vi ikke trenger. Og vi skal være enda litt mer bevisste med innkjøp.

Forøvrig er jeg og mannen ganske fornuftig når det kommer til gaver til oss selv også. Han får skistaver og ullundertøy av meg/barna.

Stjerneskuddet skrev:

Jeg synes man skal la enhver gjøre som man vil og ikke dømme verken den ene eller den andre, eller ha dårlig samvittighet for de valg man tar. Jeg antar de fleste er mer enn nok fornuftige til å ta sine egne valg. Og barna er nok fornøyde med det de får, om det er nødvendige ting eller leker.

Tror du virkelig det? Inntrykket mitt er stikk motsatt. De fleste av oss tar mange ufornuftige valg og har et forbruk som er langt fra bærekraftig.

noen skrev:

Tror du virkelig det? Inntrykket mitt er stikk motsatt. De fleste av oss tar mange ufornuftige valg og har et forbruk som er langt fra bærekraftig.

Jeg ser at det er mye overflod, men vil ikke kritisere de som har jobbet hardt for å kunne kjøpe det de ønsker seg. Og tenker at det faktisk er deres valg. Så kan man selvfølgelig vurdere det etiske i det hele og hvordan det påvirker miljøet. Men synes det er synd om man skal få dårlig samvittighet for å glede barna sine, eller ikke KUNNE kjøpe det aller nyeste og dyreste fordi alle andre gjør det.

Stjerneskuddet skrev:

Jeg ser at det er mye overflod, men vil ikke kritisere de som har jobbet hardt for å kunne kjøpe det de ønsker seg. Og tenker at det faktisk er deres valg. Så kan man selvfølgelig vurdere det etiske i det hele og hvordan det påvirker miljøet. Men synes det er synd om man skal få dårlig samvittighet for å glede barna sine, eller ikke KUNNE kjøpe det aller nyeste og dyreste fordi alle andre gjør det.

For meg er det helt vesentlig å vurdere det etiske i (over-)forbruk og hvordan mitt forbruk påvirker miljøet. Er det ikke nettopp det denne tråden handler om?

Og ja, kanskje man må droppe å kjøpe akkurat det man selv eller ungene ønsker seg. Det kan være en konsekvens. Jeg har ikke reist med fly privat/på ferie siden 2007, og jeg prøver å unngå det i jobben også hvis det finnes gjennomførbare alternativer. Det letter litt på samvittigheten min over at vi fortsatt varmer opp huset med olje. Jeg elsker å reise, og det oppleves som et stort offer å begrense flyreiser. Men for meg er det et sted det monner miljømessig. Ungene går mye i arveklær og har for eksempel aldri hatt "penjakker/-kåper". Selvfølgelig kunne de ønske seg å gå i noe annet enn parkdress, vinterjakke og gortex-sko av og til, men de klarer seg fint uten.

Vi har også våre miljøsvin på skogen, men vi jobber hele tiden for å bli mer bevisste og begrense forbruket. Selv om det betyr at vi må "forsake" noe.

noen skrev:

Og ja, kanskje man må droppe å kjøpe akkurat det man selv eller ungene ønsker seg. Det kan være en konsekvens. Jeg har ikke reist med fly privat/på ferie siden 2007, og jeg prøver å unngå det i jobben også hvis det finnes gjennomførbare alternativer. Det letter litt på samvittigheten min over at vi fortsatt varmer opp huset med olje. Jeg elsker å reise, og det oppleves som et stort offer å begrense flyreiser. Men for meg er det et sted det monner miljømessig. Ungene går mye i arveklær og har for eksempel aldri hatt "penjakker/-kåper". Selvfølgelig kunne de ønske seg å gå i noe annet enn parkdress, vinterjakke og gortex-sko av og til, men de klarer seg fint uten.

Vi har også våre miljøsvin på skogen, men vi jobber hele tiden for å bli mer bevisste og begrense forbruket. Selv om det betyr at vi må "forsake" noe.

Jeg er helt enig med Noen. Jeg unngår også å fly. Det er ganske utrolig at det kun er 5% av jordas befolkning som flyr. Det er flere land med mange innbyggere som er i økonomisk vekst. Hvis de komme opp på et økonomisk nivå som gir innbyggerne mulighet til benytte seg av flytrafikken på samme måte som oss i vesten, da vil rett og slett ikke jorda klare belastningen.

På dette området dømmer jeg folk ja. Og jeg dømmer meg selv også. Vi er veldig egoistiske og vi bør ha dårlig samvittighet. Men det er aldri for seint å ta ansvar.

Vel, jeg flyr gjerne, (men hadde selvsagt heller tatt toget til Australia om det gikk) men handler minimalt med plastræl og juggel både til oss selv og ungene- kjøper gjerne brukt. Vi lover ikke ungene bare en bittebitteliten leke hvis de er greie hos tannlegen eller på butikken og gir bare gaver til bursdag og jul. Har heller ingen dilldalljulekalender. Som jeg sa i en tidligere tråd, har jeg aldri så mye som kikket i et interiørblad og kjøper fint lite til huset (bortsett fra mat og maling og sånt.) Det er utrolig vanskelig å ikke belaste miljøet på noen måter, så for meg handler det hele om kortsiktige og langsiktige gleder. Hva får vi igjen for en lekebil fra Nille? Ti minutters jubel og så ligger den gjemt under sofaen resten av året. Hva får man igjen for en en reise for hele familien til Island? Jo, kvalitetstid for familien og mye verdifull læring, både historie, kultur og geografi. Jeg synes det blir bra dumt å forsvare unødvendige kjøp med at man i det minste tar lite fly.

rine skrev:

Jeg synes det blir bra dumt å forsvare unødvendige kjøp med at man i det minste tar lite fly.

Hvem har gjort det da? Vi kjøper lite "tull" og tar gjerne over andres brukte klær, leker og utstyr. Kjøper vi noe til huset eller pusser opp er det med mål om at det skal var lengst mulig. Ikke byttes ut om 10 år. Det går an å ha flere tanker i hodet på en gang. Jeg mener ikke at alle skal slutte å fly - vi kommer også til å fly igjen - men jeg synes det er drøyt å dra på "flyferie" flere ganger i året.

Og jeg har ikke tenkt å fly oftere når vi får byttet ut oljefyren med jordvarme.

Tråder som omhandler å begrense andres frihet til å velge ting de har råd til blir sjelden spesielt lange på FP. Det hender jeg lurer på hvorfor, for de fleste liker jo å framstille seg som miljøbevisste og samfunnsengasjerte...... I allefall helt fram til det kommer i konflikt med hva man ønsker seg.

Jeg opplever at det å være miljøbevisst handler om å ta en del kjipe valg også. Å velge bort en del ting man strengtatt har både lyst og råd til.
Som feks ferieturer med fly, den store 4hjulstrekk bilen som hadde vært både praktisk og stilig eller å hoppe over å kjøpe den TV på barnerommet, selv om den hadde vært veldig greit at ungene hadde egen TV....

For min del handler konflikten ikke om hva jeg må avstå fra, men mer om hvordan jeg skal håndtere ungenes krav om mer, mer, mer. Når de slår i bordet med at alle andre har ditt og datt, og ikke er fornøyd med noe.

Fakse skrev:

Ja, selv de "flinke" av oss må skifte livsstil om det skal bli bærekraftig. Jeg synes ikke det er så vanskelig å se for seg egentlig, for jeg tror livskvaliteten blir minst like god uten så vanvittig mange ting og høy utskiftningsfrekvens.

Sant nok!