Om holdninger

Åh, jeg kjenner at jeg blir provosert over at man skal kunne "velge" å ikke bli såret. Det er ikke alltid mulig.

AprilRyan skrev:

Jeg har behov for å ikke være superhappy hele tiden. Jeg synes det er nyttig å se både de lyse og mørke sidene i livet. Jeg kan ikke alltid være sprudlende, positiv og glad. I perioder er det godt å trekke seg mer inn i seg selv, reflektere og kjenne etter hvordan en egentlig har det, og da må en også kjenne etter hva som er negativt. Jeg kommer meg opp gjennom å bearbeide vonde ting, ikke ignorere, vri og vende dem til noe positivt. Jeg tror en kontrollert tur ned i kjelleren, av og til, kan spare en for noen skikkelige smell, som sender en på trynet i grøfta.

Mannen i historien fikk meg forresten til å tenke på presten i filmen "Adams Epler".

Poenget er jo at man faktisk kan velge.

alfaCharlie skrev:

Åh, jeg kjenner at jeg blir provosert over at man skal kunne "velge" å ikke bli såret. Det er ikke alltid mulig.

Man kan velge hvordan man vil takle at man blir såret.

Nei, Line*. Man kan ikke alltid velge.

alfaCharlie skrev:

Åh, jeg kjenner at jeg blir provosert over at man skal kunne "velge" å ikke bli såret. Det er ikke alltid mulig.

Nei, jeg mener heller ikke at det alltid er mulig. Og om man aldri skulle blitt såret hadde man hatt et fattig følelsesliv vil jeg tro.

Men om du har personer i livet ditt som bare sårer deg hele tiden, så vet du gjerne at du ikke kan forandre den personen. Det er bare måten du reagerer på du kan få gjort noe med.

Line* skrev:

Poenget er jo at man faktisk kan velge.

Han blir jo beskrevet som en mann som alltid er positiv og tar de positive valgene på et par sekund, til og med når det står om livet. Det kaller ikke jeg bearbeiding av følelser. Det krever ofte mer enn et par minutt.

Kirsebær skrev:

Nei, jeg mener heller ikke at det alltid er mulig. Og om man aldri skulle blitt såret hadde man hatt et fattig følelsesliv vil jeg tro.

Men om du har personer i livet ditt som bare sårer deg hele tiden, så vet du gjerne at du ikke kan forandre den personen. Det er bare måten du reagerer på du kan få gjort noe med.

Aha. Der er vi enige.

...men man kan ikke alltid velge å bare riste det av seg og tenke "det gjø'kke noe" før man trasker videre gjennom livet uten bekymringer med et valiumsglis klistret på.

alfaCharlie skrev:

Aha. Der er vi enige.

...men man kan ikke alltid velge å bare riste det av seg og tenke "det gjø'kke noe" før man trasker videre gjennom livet uten bekymringer med et valiumsglis klistret på.

Det går jo an det også. Min kjære, elskelige svigermor trasker videre med valiumsglis hver gang det skjer noe som skulle treffe følelsesregisteret hennes på noen som helst måte.

Uff. Høres ut som en skummel dame.

alfaCharlie skrev:

Uff. Høres ut som en skummel dame.

Kjempeskummel. Så når pappan døde knasket hun valium, når jeg ble gravid knasket hun valium, når mamman ble 75 knasket hun valium, og når datteren skulle ha med seg sin nye kjæreste hjem for første gang knasket hun valium.
Følelser er noe tull, vet du. De gjør deg så urolig.

Åh himmel, det er den historien. (Sist jeg leste den, het han forresten Jørgen.) Den postet noen på Usenet for en del år siden, og du store, for en underholdende diskusjon det ble ut av det. Hovedinnleggeren ble noe snurt, mener jeg å huske. Og jeg oppfatter historien omtrent som jeg gjorde da.

Jeg er enig i at man har masse eget ansvar for hvordan man velger å forholde seg til livets viderverdigheter og tingenes begredelige tilstand. Dessuten mener jeg også ganske sterkt, samme hvor kynisk og pessimistisk jeg også kan være, at livet faktisk er fullt av ting man kan og bør glede seg over, og at det er viktig å få med seg disse. Det er faktisk omtrent det viktigste som finnes, for ellers kan man like godt gå og hoppe utfor autovernet med det samme.

Men jeg synes denne historien er irriterende; full av klisjeer og ondskapsfulle antydninger om at det er folks egen skyld hvis de ikke stråler av lykke hvert sekund på dagen. For ikke å snakke om at det er deres egen skyld hvis de skulle være dumme og negative nok til å dø hvis de brekker ryggen. Og så syns jeg "Thomas" (evt. forfatteren) virker utrolig selvgod og nedlatende i sin holdning om at han har skjønt den eneste måten å være lykkelig på, og at alle som ikke har nøyaktig den samme innstillingen til livet, eller nøyaktig den samme måten å skryte av hvor flinke de er til å takle motgang, er dumme og/eller uopplyste, og bare egnet til å vekke medlidenhet.

Skilpadda skrev:

Men jeg synes denne historien er irriterende; full av klisjeer og ondskapsfulle antydninger om at det er folks egen skyld hvis de ikke stråler av lykke hvert sekund på dagen. For ikke å snakke om at det er deres egen skyld hvis de skulle være dumme og negative nok til å dø hvis de brekker ryggen. Og så syns jeg "Thomas" (evt. forfatteren) virker utrolig selvgod og nedlatende i sin holdning om at han har skjønt den eneste måten å være lykkelig på, og at alle som ikke har nøyaktig den samme innstillingen til livet, eller nøyaktig den samme måten å skryte av hvor flinke de er til å takle motgang, er dumme og/eller uopplyste, og bare egnet til å vekke medlidenhet.

Just presis.

på Skilpadda jeg, kjenner jeg.

Jeg klarer ikke å se dømmingen i den.
Men jeg er muligens naiv, og suger kun til meg det positive i den.

Men jeg ser hva du sier, Skilpadda.
Nå fikk du meg til å være mer kritisk, og til å se at den faktisk kan være fordømmende, om ikke annet, oppleves som det.

Men nå har jeg jo egentlig to valg:

1. Jeg kan velge å se naivt på den, og ta budskapet positivt, bruke det til noe positivt i mitt liv.
2. Jeg kan se kritisk på det, bli provosert av at den kan virke fordømmende på folk, irritere meg over slike ting.

Jeg velger alternativ 1.
🙂

Det går an å være klar over det positive budskapet og bruke det, og samtidig se at sammenhengen det ble satt i ikke var helt ideell, uten å hverken bli provosert eller irritert.

Det som provoserer er om noen mener at dette er den eneste riktige måten å bearbeide ting på.

alfaCharlie skrev:

Nei, Line*. Man kan ikke alltid velge.

Jeg skjønner hva du mener. Men synes egentlig Kirsebær forklarte det godt.
Har ikke vi diskutert dette før?

AprilRyan skrev:

Han blir jo beskrevet som en mann som alltid er positiv og tar de positive valgene på et par sekund, til og med når det står om livet. Det kaller ikke jeg bearbeiding av følelser. Det krever ofte mer enn et par minutt.

Jeg tror ikke jeg leser den fullt så bokstavelig, egentlig...

alfaCharlie skrev:

Det går an å være klar over det positive budskapet og bruke det, og samtidig se at sammenhengen det ble satt i ikke var helt ideell, uten å hverken bli provosert eller irritert.

Det som provoserer er om noen mener at dette er den eneste riktige måten å bearbeide ting på.

Ja, det er jeg med på.

Line* skrev:

Har ikke vi diskutert dette før?

Jo. Det var du som begynte da også.

Skilpadda sa det så fint.

Og jeg liker ikke sånne historier og jeg syns Thomas virker følelsmessig avstumpet som velger bort negative følelser. :sint forumbruker:

alfaCharlie skrev:

Jo. Det var du som begynte da også.

Det var det jeg plutselig kjente. Dè ja vu.