Kan ikkje lese, kan ikkje skrive

Ser dere på denne? Går på NRK2 i skrivende stund. Selv om man selvfølgelig vet at det finnes analfabeter blant oss, er det både sjokkerende og rørende å se hvordan de opplever å være voksne og ute av stand til å lese og skrive. Mest rørende, og som lærer blir man veldig OBS på hvor mye negative skoleopplevelser har å si for resten av livet til veldig mange mennesker.

Ja jeg ser på den. Og det er utrolig lærerikt fordi de som deltar byr på så mye av seg selv.

Pelle skrev:

Ja jeg ser på den. Og det er utrolig lærerikt fordi de som deltar byr på så mye av seg selv.

Ja. Jeg veldig på disse altså!

Den må jeg sjekke om den går på web-tv. Norsk produsert oppfatter jeg det som?

Jeg ser ikke på programmet, men har møtt folk som har blitt oppfattet som personer med store atferdsvansker (noe de forsåvidt sikkert også har hatt) hvor en viktig årsak etterhvert viser seg å være at de ikke kan lese. Så hvis man ikke har fulgt et vilkår fra NAV eller sendt inn de papirene man har fått beskjed om skriftlig, så velger man å lage baluba framfor å avsløre at man ikke kan lese ordentlig, fordi det oppleves som så tabu.

Går det nå? Christine Koht på nrk2?

Irma: Jeg har også møtt sånne (unge voksne) som gjør det meste for ikke å avsløre hvor skoen egentlig trykker.

Akkurat ferdig Nelly N.

...ah.
Jeg så et tilsvarende(?) engelsk(?) program/serie for et par år siden, hvor det var en "superlærer" som skulle lære voksne analfabet å lese. Det var interessant å se.

Det er fra England, jeg har sett hele serien for et par år siden. Veldig interessant, absolutt. http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/969/

Nelly Nickers skrev:

...ah.
Jeg så et tilsvarende(?) engelsk(?) program/serie for et par år siden, hvor det var en "superlærer" som skulle lære voksne analfabet å lese. Det var interessant å se.

Er det ikke den samme, da?

Det må jo være den samme.
Husker jeg tenkte som rine, at det var nyttig og spennende å se programmet siden jeg jobber med lese- og skriveopplæring i det daglige.

Ja, det er samme, så en episode da også. Det jeg synes var sjokkerende var hva slags støtte (eller mangel på støtte, bør jeg vel si) noen hadde fra de hjemme. backet dem ikke opp whatsoever, "du kommer aldri til å klare dette" osv.

Fantastisk program. Rørende å se hvor hardt de jobbet, og at det jo gikk an å lære dem det.

Og så fortvilende at om noen hadde satt inn denne intense innsatsen før, så hadde de hatt et helt annet liv!

Fantastisk program. Rørende å se hvor hardt de jobbet, og at det jo gikk an å lære dem det.

Og så fortvilende at om noen hadde satt inn denne intense innsatsen før, så hadde de hatt et helt annet liv!

Jeg så det forrige uke, og fikk sett siste halvdel i dag. Jeg ble nesten på gråten, så rørende syntes jeg faktisk det var....

:bløt:

Jeg har møtt på flere norske mennesker (også relativt unge - dvs født sent på 80-tallet) som ikke kan skrive mer enn navnet sitt.

De som ikke er så gamle og som ikke kan lese eller skrive, kommer de stort sett fra ikke "resurssterke" hjem? Jeg som har en gutt i 2. klasse skulle jo oppdaget om han ikke kunne lese og jobbe for saken om det ikke var tilfelle.

Av naturlige årsaker så kunne jeg ikke se dette på web.tv. Det blir bare vist i Norge.

Jeg har kjent en. En av de som ble stemplet som vanskelig og slitsom fordi han ikke greide å innpasse seg på skolen. Han prøvde så inn i granskauen hardt. Jeg husker da han i en alder av atten år hadde kommet i gang med enda et opplegg for å prøve å lage en skolegang og var så stolt og så glad fordi han hadde fått mer enn halvparten riktig på en prøve i lille gangetabellen. Og jeg husker at jeg vekslet mellom å glede meg med ham fordi han fikk en seier og å gråte fordi jeg skjønte at dette går ikke bra. Det er for lang vei.

Han døde da han var tyve. Overdose. De som greier å få gitt gaven av å åpne leseverdenen for de som ikke kan er rene livreddere i mine øyne.

Bare tenkt på hvor mange år vi går på skole. Det er mange år å føle seg mislykket det. Får vondt inni meg. Jobbet litt som vikarlærer på en ungdomsskole på østkanten i Oslo da jeg var student og så mange tilfeller der du bare skjønte at dette kommer ikke til å gå bra. Det må være noe av det vanskeligste med å være lærer tenker jeg. Du blir så involvert i mange små menneskers liv, men man har ikke ressurser til å følge opp hver enkelt så tett som man føler de har behov for.