Påkledning ved gynekologtime

Skjørt eller kjole, ja, og jeg er ganske bevisst på det. Etter å ha gjennomgått snørrogførti gynekologundersøkelser siden 2002 har jeg hatt god tid til å reflektere over saken. Det skal dog sies at jeg har skjørt eller kjole ca. 90 % av dagene uansett, og tunika kanskje 5 %, så noe stort offer er det ikke.

Nei, det bryr jeg meg ikke om etter x-antall undersøkelser iforbindelse med IVF.

Jeg pleier bare å gå på toalettet når jeg kommer dit og skifte til nye, fine sokker, jeg. (liker ikke å vifte tærne oppi nesa på legen)

Nenne skrev:

At "alle" bruker tunika nå har vel mer med mote å gjøre enn noe annet. For tre-fire år siden kunne du vel ikke fått tak i en tunika om det så stod om livet.

Da brukte man kjole. Eller et-eller-annet som var så langt at de nedre gemakkene var noenlunde skjult på veien til og fra stolen. Har jeg hørt.

MokkMokk skrev:

Da brukte man kjole. Eller et-eller-annet som var så langt at de nedre gemakkene var noenlunde skjult på veien til og fra stolen. Har jeg hørt.

Det har jeg hørt også. Dessuten fantes det da tunikaer før - de ble kanskje bare kalt noe annet. Jeg har hatt tunikaer av alle mulige årganger, helt tilbake til sekstitallet. (Den gangen het det vel minikjole?)

Lange overdeler, pent undertøy, nystelte føtter, nyshavet og klærene pent brettet sammen med trusen innimellom de andre klærene. Ekstra bind og ekstra truse i vesken.

Så rare dere er. Det finnes knapt nok en person med større komplekser for kroppen sin, enn meg. Men akkurat når jeg er hos gynekolog, så bryr jeg meg ikke. OK, jeg sørger for å være ren. Men jeg bruker verken spesielle klær eller pynter meg eller mine edlere deler på annet vis. Og det koster meg lite å gå to meter med rumpa bar foran en gynekolog, altså.

Jeg svarer som Divine gjør. Regner med at legen min har sett (og luktet) alt som er, og uansett er jeg for opptatt med å grue meg til å bli poket i med metalldippedutter.

Litt artig at jeg konkluderer med at alle som føler de har hatt "unormalt mange" GUer pga utredninger "der nede", IVF eller tilsvarende, enten skriver noe sånt som "ja, etter mange GUer har jeg blitt veldig bevisst på dette" eller "etter mange GUer kunne ikke noe brydd meg mindre". Så her går det tydeligvis den ene eller andre veien.

Jeg har forøvrig aldri tenkt på dette. Hverken før eller underveis i diverse assistert befruktning, oppfølging ifm abort og blødning osv.

Det har jeg gjort siden jeg hadde min første gyn-time som 18-åring. Helt bevisst. Takk til min mor som tipset meg.

Jeg tenker på det før jeg skal gå, så glemmer jeg det når jeg står opp den aktuelle dagen. Jeg hater de metrene mellom avlukket man skifter og stolen.

Må le litt av alle forberedelsene man kan gjøre før man skal opp i den stolen i 2-3 minutter. Jeg gir blaffen. Har jeg shavet - fint. Har jeg ikke - fint. Har jeg hårete legger (som kan skje på vinterstid) går det helt greit det også. Jeg prøver ikke å sjekke opp legen (som forøvrig stort sett er kvinne) og jeg regner med at hun har sett verre enn meg og hun gjør dette daglig. Det hender av og til at de kommenterer tatoveringen på magen, og det gjør meg ingenting.

Eg kjem nok til å ta på tunika/skjørt/kjole etter å ha lese denne tråden, sjølv om eg tviler på at det gjer situasjonen betre.

rine skrev:

Hvorfor må den være stor hvis den ikke er synlig? :skjønte ikke helt dette

Nei , men det er liksom bare en "ting" jeg har...

Hos min gyn kler jeg avmegbak er skjermbrett og får et stort mykt håndkle å ha rundt meg...men legger barberes og en nydusjet kropp 😉

Min GU-utførende veninne forteller at det eneste hun misliker er illeluktende og/eller veldig hårete understell. Så nylig vask og i det minste fasonklipp er eneste must.

Svigermor kunne for øvrigt fortelle historien om en kollega som lige skulle ta en deo-pift "dernede" før gynekologbesøk. Gynekologen bemærkede muntert "man har vel pyntet seg idag ?" "😕" "Du får se når du kommer hjem". Etter hjemkomsten tjekket kollegaen, og fant ut at hun hadde sprøytet seg i skrittet med datterens gullspray.

Det har jeg aldri tenkt over...

Men på den andre siden, skjer det vel omtrent aldri at jeg ikke har tunika eller kjole på meg, så jeg vil anta at de gangene jeg har vært hos gynekolog, har jeg vært ganske så påkledd uansett.

Divine skrev:

Så rare dere er. Det finnes knapt nok en person med større komplekser for kroppen sin, enn meg. Men akkurat når jeg er hos gynekolog, så bryr jeg meg ikke. OK, jeg sørger for å være ren. Men jeg bruker verken spesielle klær eller pynter meg eller mine edlere deler på annet vis. Og det koster meg lite å gå to meter med rumpa bar foran en gynekolog, altså.

Denne er meg. Tenk at jeg som planlegger og fikser og ordner så mye aldri har tenkt på dette.

Det har jeg aldri tenkt over før jeg så denne tråden.

Muad'Dib skrev:

Min GU-utførende veninne forteller at det eneste hun misliker er illeluktende og/eller veldig hårete understell. Så nylig vask og i det minste fasonklipp er eneste must.

Bryr doktorer seg om kjønnshår altså? Hvorfor det?