Digitaliseringens pris - hva med de som ikke henger med?

Elisabeth Jørgensen Singh har en kronikk i Dagsavisen i dag, ons 21.9.2022. Jeg vil gjerne høre hva andre mener om temaet.
Selv skrev jeg mitt første program i 1981 (slangespill), var med på feilretting i arbeidsgivers helt nye medlemsprogram i 1981 (REDIGERT: feil, det var i 1986) og har en del vektall i informatikk. Så helt grønn er jeg ikke, men likevel. Forfatteren nevner særlig fjerning av manuelle løsninger og løsninger hvor du faktisk møter personer og stadige nye digitale løsninger.

• Hvordan henger du med?
• Hva med foreldrene dine?
• Hva med andre i generasjonene før deg?
• Hva med naboen?
• Og barna til naboen?

Jeg hang meg spesielt opp i avsnittet "Det dreier seg om fart" hvor hun skriver "... vi skal til enhver tid forholde oss til nye, uprøvde systemer. ..."
Personlig sliter jeg med bankID, brikke og hvilken app er det nå?
Skatteetaten og Mutter'ns skatteoppgjør er en historie for seg selv. De nekter meg tilgang til tross for framtidsfullmakt og Statsforvalterens vedtak. Det er visst en ørliten unøyaktighet i en av dem. Hun kan selvsagt ikke ordne noe selv.
Jeg stopper der. Foreløpig.

Jeg jobber med Software på 23. året og elsker digitale løsninger.

Foreldrene mine er 100% oppe og nikker.

Farmoren min på 90 kan ikke bruke noen digitale løsninger og trenger hjelp med absolutt alt.

Joda Røverdatter, i hovedsak elsker jeg digitale løsninger jeg også. Jeg reagerer mer på at de ikke er samkjørte, alle skal få lage sitt eget, at de manuelle løsningene fjernes. Det er ikke et (stort) problem for meg, men det er dessverre mange som ikke får det til. Det blir færre etter hvert, men det vil aldri bli slik at alle forstår digitale løsninger.

Hva skjer når alternative løsninger fjernes eller blir så vanskelig tilgjengelige at det går for det samme, hva mister vi da?
Dessuten er det stor forskjell på digitale løsninger som konsept og det at leverandører f.x. ikke har felles konsept for bl.a. identifisering og varsling.

Vi driver support for flere familiemedlemmer som overhodet ikke skjønner bæret, og ikke alle er i generasjonen over oss.

Rent personlig henger jeg godt med digitalt og er en kløpper til å finne løsninger og omgå feil og mangler med digitale systemer. Men jeg ser at det er helt klare utfordringer, og det gjelder ikke bare når det kommer til det at man blir gammel. Butikker som kun tar kort og ikke kontanter, for eksempel. Jeg syns det prinsipielt er svært problematisk, og en potensiell sikkerhetsrisiko. Samme med krav om bruk av bank-ID i alle sammenhenger.

Min svigermor måtte i fjor sommer/høst skaffe seg en ny bankkonto. Dette var rundt den tiden hvor det var tull med bank-ID (det var en utskifting av et eller annet slag). Dette medførte at vi sammen ikke fikk dette til digitalt. Hun bestemte seg for å dra innom banken fysisk. Så hun møtte opp og hadde med seg pass for legitimasjon, men det gikk faktisk ikke an å få opprettet kontoen ved personlig oppmøte! Svigermor fikk beskjed om å bare vente noen dager, og så kunne hun bare klikke der og der og der. Svigermor forsøkte fortvilt å forklare at dette kom hun ikke til å få til, men det gikk ikke inn hos kundebehandleren.

Jeg syns dette er et klassisk eksempel på hårreisende og komplett idiotisk digitalisering!

Jeg er innforstått med at det herfra og ut kommer til å kreve litt og litt mer å holde seg oppdatert, og har bestemt meg for å iherdig legge inn den ekstra innsatsen det vil være å ikke falle bakpå. For forspranget blir vanskeligere å vanskeligere å ta igjen i så fall. Jeg passer på å lære meg nye systemer på jobb, Google før jeg spør, kaver rundt til jeg finner ut av det.

Mamma er oppe og nikker med bankid på mobil og vipps og Snapchat og whatnot (79). Pappa litt mer bakpå og med pølsefingre.

Gammeltante nærmere 90 enn 80 fikk også skaffet seg bankid etter mye hurlumhei. (Måtte ha pass. For å få pass må man ha fødselsattest. Den var borte. For å få ny måtte man logge seg inn. Med bankid. Så hun prøvde å ringe. Men man måtte bestille time. Med bankid. Undzuweiter. / ).

Det at bank-ID er et så sentralt krav over alt, gjør oss ekstremt sårbare hvis bank-ID av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig.

Jeg elsker alt som er digitalt, og sliter skikkelig hvis jeg må sende et brev. Kan fint glemme det i to uker. I vår familie er det foreldrene mine sin generasjon som er de eldste, og de henger fint med. Overraskende nok er det min far, softwareingeniøren som kløner mest - men ikke verre enn at det løser seg med noen nordnorske gloser.

Forresten er alle gæmlisene i familien i harnisk over bank-id app. Jeg og for den del. Alle elsker bank id på mobil.

Neket skrev:

Forresten er alle gæmlisene i familien i harnisk over bank-id app. Jeg og for den del. Alle elsker bank id på mobil.

En av de to skal vel ut, ikke at jeg husker hvilken eller når.

Elise skrev:

Vi driver support for flere familiemedlemmer som overhodet ikke skjønner bæret, og ikke alle er i generasjonen over oss.

Jeg har en yngre kusine som trenger hjelp. Hun har heldigvis unger (voksne) som stiller opp, så jeg slipper. Helten bistår alle som spør.

Men altså, det jeg irriterer meg over er bl.a. ulike krav til identifisering og det at det har blitt vanskeligere å få papir for de som ønsker det.

Bank-id på mobil skal ut. Det gjør meg også sint. Jeg får ikke betalt regninger i mobilbanken min lenger pga. det.

Hos fastlegen min går det ikke an å bestille timer i resepsjonen eller på tlf, med mindre det er akutt. Alle timer må bestilles på pasientsky app eller nettside. Det synes jeg er fullstendig uakseptabelt.

Strå skrev:

En av de to skal vel ut, ikke at jeg husker hvilken eller når.

Det er den på mobil som skal ut.

Mamma fikset iPhonen, nettbanken, og digitale løsninger sånn generelt. Men så fikk hun en demenssykdom, og nå kan hun ingenting. Pappa er ingeniør, nekter å betale for iPhone så han har en huawei-telefon han ikke mestrer helt. Alle andre i familien, både barn og barnebarn har eplefoner og det hadde vært himla mye enklere om han også hadde hatt det. Han kan åpne pc og klarer å lese mail, og ikke noe annet - mamma har fikset bank i alle år, også nettbank, før demensdiagnose. Jeg hjelper og har fullmakt til mammas konto i banken og helsenorge.

De kan ikke logge seg på nett og søke om noe, trenger hjelp til alt og det er egentlig ganske ille. De har ikke bankID og ikke Vipps. Faren min har pølsefingre og manglende forståelse for hvordan vipps funker, så jeg har anbefalt å laste den ned.

Både min noe kognitivt reduserte mor og ganske kognitivt oppegående far er ganske hjelpeløse på en rekke felter, og det er ganske ugreit.

Jeg henger godt med. Det gjør også både mine foreldre og svigers. På jobb er det mer utfordrende. Der må foresatte nå e-signere på henvisninger til ppt og samtykke til spesialundervisning. Det er svært krevende for sosiallærer (noen foresatte mangler bank-id, mange mangler digipost eller liknende, de kan ikke språket osv).

Jeg beit meg merke i dette avsnittet fra HI-artikkelen:

... En mann som tidligere høstet stor internasjonal anerkjennelse for sin humanitære innsats var umulig å komme i kontakt med de siste årene, og døde ensom og forlatt. Da han var midt i åttiårene forsvant tidligere kunnskaper om hvordan man bruker en smarttelefon og en PC. ...

Med noen justeringer passer dette godt for ganske mange er jeg redd.

Jeg tenker at vi ikke må ekskludere de som ikke er naturlig digitale, kanskje 70+? Ellers blir det nok forventet at vi andre holder oss oppdaterte.

Farmor på 94 ringer meg på messanger, og holder seg oppdatert på oss barnebarn i andre land via Facebook. Mye kjekkere enn analog telefon syns hun selv. Men før farfar døde kunne hun ingenting, og hun får mye support fra datakyndig familie for at pc skal være up to date.

Jeg har systemutvikler bakgrunn og føler meg relativt oppegående med digital kompetanse.
Jeg er helt klar for en digital utvikling og skulle gjerne sett enda flere integrasjoner mellom offentlige systemer. MEN. Jeg ser farene ved at en del av samfunnet faller utenfor.
For 2 år siden ble mannen min frastjålet telefonen sin med alle bankkort og førerkort. Han brukte da bare bankid på mobil, og har ikke hatt kodebrikke på mange år.
For å levere en politianmeldelse må man logge seg på politet sine nettsider - med bankid. For å få nytt førerkort må man søke om dette på vegvesenet sine sider - med bankid
Og når man da plutselig står uten bankid, blir det hele veldig tragikomisk.
Jeg tenker at man må ha noen manuelle muligheter for de som er uten bankid, eller ikke får det til. Selvsagt bør man få mengden over på digitale løsninger, men vi er ikke der (enda) at alle i samfunnet kan benytte disse løsningene.

Får til det jeg trenger (utenom Snapchat 😛🙄)

Men finner frem i programmer/app, nettsider o.l. Stort sett og finner ofte løsninger ved hjelp av Google når jeg står fast av ulike grunner. Men skulle gjerne lært med koding og mer hvordan lage nettsider fra bunn, dette falt jeg av på for mange år siden

Men mor forstår lite og der har jeg har det meste ansvar.

Har derimot en i familien på 92 som har både iPhone og iPad. Får dette tålig greit til! (Men lillesøster på 87 får jeg mange rare meldinger av når hun først får til svare 😛)