Hva har du lært om deg selv i løpet av koronatiden?

At jeg etter ett år har tatt latskap til et nytt nivå. Og at jeg savner å ta på sko før jeg går på jobb.

At jeg er mer positivt innstilt enn jeg trodde jeg var. Jeg er lei, men jeg evner helt fint å se at jeg absolutt ikke har noe å klage på. Jeg trives her hjemme med familien, selv med alle på hjemmeskole/hjemmekontor. Det går fint å ikke reise så mye også.

At jeg liker godt å drikke meg litt brisen alene hjemme. Har aldri drevet med det tidligere.

Jeg har lært at situasjoner der jeg er helt uten kontroll stresser meg noe helt hinsides mye og gjør meg rett og slett psykisk syk. Vi har alle bagasje og min krever at jeg kan kontrollere livet mitt i stor grad. Så det går på alt fra å være finansminister i hjemmet til bestilling av ferier til ukesmenyer for middager og rydding i kjellere og boder og en masse annet. Dette har jeg vagt visst om, men ikke virkelig satt ord på før nå.

Jeg klapper ikke sammen av smått og stort i hverdagen som ikke fungerer som det skal, men uoversiktlighet og kaos og uforutsigbarhet uten noen tegn til sluttdato og over lang tid, tar nesten knekken på meg. Pandemi er jeg virkelig ikke laget for.

At det skal mer til enn en pandemi før jeg begynner å bake brød og øve på piano jevnlig.

Ellers er det ingen store overraskelser avdekket, mer bekreftelser av mistanker.

Ikke noen store overraskelser her heller. Den eksplosive prosjektenergien min kommer fort tytende ut i litt uventede retninger når de vanlige utløpene er såpass redusert, da.

007 skrev:

Noe har jeg fått bekreftet, som at jeg er en sofagris, at jeg trives sammen med mannen, at jeg trives godt hjemme og at jeg jobber godt under press.

Og så har jeg lært at jeg klarer meg fint uten å reise så mye, selv om jeg savner sol og varme. Jeg har også lært at jeg var mer introvert enn jeg trodde, jeg savner ikke det sosiale noe særlig. Og så viser det seg at jeg er bedre på sparing enn jeg trodde, sikkert fordi jeg aldri har prøvd før.

Alt det 007 sier.

Har i grunn ikke lært noe om meg selv som jeg ikke visste fra før.

Ingen veldig store overraskelser.
Men jeg har faktisk blitt forbløffende glad for å se hvor avslappet jeg kan innfinne meg med ferie etter ferie på Tertnes, med 3-4 (forkjøla) barn, og egentlig ha det veldig fint selv uansett vær.
Drømmer om å dra på ferie et annet sted igjen, men vi har hatt det overraskende bra bare oss, bare her.


Jeg har lært at jeg er stolt over å ha valgt en krevende og viktig jobb, noe som for så vidt sitter langt inne å gi uttrykk for.

Ingen store overraskelser her. Mest det at jeg takler fint å feriere i Norge, og synes det er rimelig avslappende bare å holde meg i nærområdet i småferiene.

Egentlig har jeg mest fått bekreftet sære sider, på godt og vondt.

Å ikke treffe slekta, slippe selskaper og tvangssosialisering passer meg aldeles utmerket! Men at huset hjemme ikke har vært stille en dag det siste året, det tærer på. Under normale tilstander er mann og barn mer på farten, på treninger og så videre. På et underlig vis har jeg blitt enda mer introvert, blir enda mer lei kollegaen sin radio, snufsing og smatting. Jeg vil bare være i fred.

Jeg må si det er interessant å lese hvor ulike folk er. Gudskjelov og takk for det. Dog har jeg medfølelse med de som sliter, uavhengig av grunn. Jeg er så heldig at jeg har lært fint lite, kun at jeg trenger å småprate med kollegaer om ingen ting jobbrelatert. Og bare av og til, en gang i måneden holder. Jeg har fått bekreftet en hel masse ting om meg selv da, det har jeg.

Elise skrev:

At jeg liker godt å drikke meg litt brisen alene hjemme. Har aldri drevet med det tidligere.

Du er ikke alene

Ellers har jeg lært at jeg er mye mer ekstrovert enn jeg trodde. Trives så absolutt best med å ha jevnlig, fysisk kontakt med kollegaer, kunder, famile og venner. Å sitte på hjemmekontor i teams møter på fulltid suger utrolig mye energi og gir meg lite. En dag iblandt er det helt topp, men ikke på fulltid.

Jeg har lært at selv om jeg har stor intimsfære så plager det meg ganske mye at man nå skal holde to meters avstand til hverandre.

Har lært mye annet også, men det skyldes ikke korona.

løve70 skrev:

Du er ikke alene

Ellers har jeg lært at jeg er mye mer ekstrovert enn jeg trodde. Trives så absolutt best med å ha jevnlig, fysisk kontakt med kollegaer, kunder, famile og venner. Å sitte på hjemmekontor i teams møter på fulltid suger utrolig mye energi og gir meg lite. En dag iblandt er det helt topp, men ikke på fulltid.

Kan signere alt dette.

Hah, nå ble jeg inspirert til å drikke alene. Skål!

Nenne skrev:

Jeg har lært at situasjoner der jeg er helt uten kontroll stresser meg noe helt hinsides mye og gjør meg rett og slett psykisk syk. Vi har alle bagasje og min krever at jeg kan kontrollere livet mitt i stor grad. Så det går på alt fra å være finansminister i hjemmet til bestilling av ferier til ukesmenyer for middager og rydding i kjellere og boder og en masse annet. Dette har jeg vagt visst om, men ikke virkelig satt ord på før nå.

Jeg klapper ikke sammen av smått og stort i hverdagen som ikke fungerer som det skal, men uoversiktlighet og kaos og uforutsigbarhet uten noen tegn til sluttdato og over lang tid, tar nesten knekken på meg. Pandemi er jeg virkelig ikke laget for.

Dette!

Jeg har ikke greid å sette skikkelig ord på det, men her var liksom jeg beskrevet.

Jeg tror jeg sa det flere ganger under nedstegningen også, at det å ikke VITE, det tar nuven på meg.

Jeg vil ha en plan. Vi kan godt ha 5 planer, jeg har ofte det, men jeg vil ha noe som LIGNER på en plan. Ikke "vent og se".

Resultatet er at jeg går konstakt med skuldrene oppunder ørene, og venter på at det skal smelle.

Jeg er mer ekstrovert enn jeg trodde. Jeg savner å møte kollegene mine, samarbeide og småprate med andre enn familien. På den annen side tåler jeg ikke at det knapt er aledetid, så ganske mye inteovert i meg.

Drikke alene bedriver jeg også. To glass rødvin etter at de andre er i seng.

Jeg er også mer ekstrovert enn jeg trodde - eller jeg har møtt veggen som introvert. Eneste som har gjort at jeg ikke har drukket hver kveld er ansvar for kjøring til og fra.

Eg er har lært at eg er foruroligende glad i å sleppe vere sosial. Det skremme meg litt i grunn for eg visste eg var sær men ikkje SÅ sær at eg blir sjeleglad for å dra covid-kortet for å sleppe vere sammen med nokon

Jeg er mindre ekstrovert enn jeg trodde. Jeg kjenner det tærer mer på å aldri være alene enn å ikke kunne være sammen med venner. Nå skal det sies at jeg stort sett har vært på jobb siden juni på kontoret. Bare perioder med hjemmekontor og kohort på jobb. Som nå. Denne uka har jeg en dag på kontoret og resten hjemme.