Hvor ofte kjeder du deg?

Det er så godt som aldri. Bortsett fra når jeg står ute i byen i piskende regn og venter på bussen på vei hjem fra jobb. Men da er det kanskje mer snakk om lidelse

Jeg kjeder meg av og til, men med mobilen og et par bokapper varer det sjeldent lenge. Oftest prøver jeg, og lykkes med, å fantasere om ting i steden. Unntaket er møter hvor en eller flere deltakere ikke evner å holde seg til tema. Da kjeder jeg meg, i hvert fall hvis jeg ikke er i posisjon til å stramme opp diskusjonene.

Aldri. Jeg kan i hvert fall ikke huske det.

Jeg er rastløs av meg, men kjeder meg sjelden allikevel. Det er alltid noe å finne på. I dag har jeg for eksempel vasket kjøkken, stue, bad og soverom fordi jeg ikke hadde noe bedre å finne på.

Jeg kjeder meg ALDRI. Jeg bruker i hvert fall aldri det ordet. Noe kan jo være kjedelig å gjøre som å rake i hagen, men da lytter jeg på podcast eller snakker med mannen. Har jeg ikke noe å gjøre så har jeg masse å finne på. Noen ganger er det til og med veldig deilig å ikke gjøre noe. I tillegg så har jeg nok ganske livfull fantasi og sitter jeg og venter på noen så ser jeg på folk, drømmer om en ferie, eller sjekker noe på mobilen.

Jeg skal ut nå, men etterpå skal jeg legge opp en poll om det å kjede seg og hvordan man takler korona og om det har noen sammenheng. Det har jeg nemlig tenkt på i forbindelsen med hvordan kollegaer takler korona.

Jeg kjeder meg ikke, men kan veldig ofte føle meg giddeløs og unyttig - fordi de tingene jeg liter å gjøre (surre på mobilen, se krim, legge puslespill) ikke er innafor det jeg opplever at andre ser på som akseptable aktiviteter. Det eneste mannen i huset synes å mene er akseptabelt, er hagearbeid, maling, rydding og skuffer og boder, i tillegg til å gjøre meningsfylte turaktiviteter med lange pauser, gjerne inkl. tenning av bål. Og å se på sjakk. Nå er de på tur, mens jeg har vaska bad, gulv og kjøkken og vært aldeles rasende - på jobben i seg sjøl og på meg selv som har utsatt det for lenge.

Dette blir kanskje litt på siden, men jeg sliter en del med at jeg ikke liker sånne ting som alle andre liker - innbiller jeg meg. Jeg liker ikke meg sjøl heller - jeg er grunnleggende lat. En gang var vi på hyttetur med noen slektninger, litt yngre enn oss. Dama i huset der ble rastløs straks hun hadde satt seg ned. Jeg husker det så godt fordi det var en tilstand jeg har opplevd så sjelden at jeg nesten hadde glemt at den fantes. Hun tok til å rydde, lage mat og sette i gang prosjekter. Dette er så fremmed for meg. Jeg setter meg helst i en krok og håper at ingen oppdager meg, mens jeg sysler med mitt på mobilen, leser et blad eller liknende.

Så kort sagt: Jeg kjeder meg ikke, men jeg misliker (den mer eller mindre reelle) vissheten om at andre synes jeg er lat.

Men hva mener dere med å kjede seg da? At man ikke klarer å finne på noe å gjøre? Eller at man må gjøre kjedelige ting? Livet er jo fullt av ganske kjedelige ting som må gjøres, men de må jo gjøres likevel, og som Pelen hører jeg jo gjerne en podcast mens jeg rydder hus osv. Så blir det litt kjekkere.

Jeg kjeder meg aldri, men det hender jeg må gjøre kjedelige ting.

Magica og jeg er inne på det samme her.

Jeg kjeder meg nesten aldri tror jeg. Det nærmeste jeg kommer er kanskje lange køer hvor man ikke kan lese/dille med noe annet.

Jeg kan dog bli rastløs og lei hjemmetilværelsen nå, hvor en aldri har et minutt i fred. Dessuten er det alltid noe en burde ha gjort hjemme, som plager meg, men som jeg likevel ikke får unna. Gåturer i fred og ro er det som gir mest sjelefred nå. En elendig egenskap jeg har er at jeg klarer ikke kose meg med f.eks påskekrim da det hele tiden er noen her som kommer eller går ut av rommet, lager lyd, koker te, skramler og synger og fjaser.

Magica skrev:

Men hva mener dere med å kjede seg da? At man ikke klarer å finne på noe å gjøre? Eller at man må gjøre kjedelige ting? Livet er jo fullt av ganske kjedelige ting som må gjøres, men de må jo gjøres likevel, og som Pelen hører jeg jo gjerne en podcast mens jeg rydder hus osv. Så blir det litt kjekkere.

At det er masse jeg har lyst til å gjøre, men ikke får med meg noen på.

Kjeder meg sjelden. Har alltid noe å gjøre på. Kjedelige ting piffes opp med podkast/lydbok.

Enig med flere over her – det er mye som er kjedelig å gjøre, men som jeg gjør likevel, og at det er kjedelig betyr ikke for meg at jeg kjeder meg når jeg gjør det. For meg betyr det å kjede seg at jeg ikke finner på noe å gjøre, og det skjer aldri. Som bluen er jeg grunnleggende lat, og dessuten er jeg introvert. Det er sikkert en fordel; jeg kan fylle mye tid alene med mobilen eller et strikketøy og TV.

Cumulus skrev:

At det er masse jeg har lyst til å gjøre, men ikke får med meg noen på.

Så da kjeder du deg i stedet?

Magica skrev:

Så da kjeder du deg i stedet?

Jeg gjør det. Jeg liker ikke å være alene mer enn maks en dag i slengen og kjeder meg selv pm jeg gjør andre ting.

Cumulus skrev:

At det er masse jeg har lyst til å gjøre, men ikke får med meg noen på.

Her er jeg forunt med en mann som tar svært lite initiativ, men som stort sett blir med på det jeg foreslår.

Og sånn ellers er jeg godt fornøyd hvis jeg bare har strikketøy og tv. :også grunnleggende lat:

Gubben her er samme type. Har null initiativ selv men blir med på det meste av det jeg foreslår, bestemmer. 😮
Kjeder meg aldri.

Jeg kjeder meg når jeg må gjøre noe kjedelig, f.eks. å vente på treige barn, røre i kjeler mens de koker, gå tur langs fortau eller gjøre langdrygt husarbeid. Ellers veldig sjelden.

Jeg hadde gått i streik og blitt rasende hvis folk skulle legge seg opp i mine prosjekter, som Bluen har det. :furie:

Vil si aldri. jeg er ofte giddalaus og lat, men kjeder meg ikke.

Bluen skrev:

Jeg kjeder meg ikke, men kan veldig ofte føle meg giddeløs og unyttig - fordi de tingene jeg liter å gjøre (surre på mobilen, se krim, legge puslespill) ikke er innafor det jeg opplever at andre ser på som akseptable aktiviteter. Det eneste mannen i huset synes å mene er akseptabelt, er hagearbeid, maling, rydding og skuffer og boder, i tillegg til å gjøre meningsfylte turaktiviteter med lange pauser, gjerne inkl. tenning av bål. Og å se på sjakk. Nå er de på tur, mens jeg har vaska bad, gulv og kjøkken og vært aldeles rasende - på jobben i seg sjøl og på meg selv som har utsatt det for lenge.

Dette blir kanskje litt på siden, men jeg sliter en del med at jeg ikke liker sånne ting som alle andre liker - innbiller jeg meg. Jeg liker ikke meg sjøl heller - jeg er grunnleggende lat. En gang var vi på hyttetur med noen slektninger, litt yngre enn oss. Dama i huset der ble rastløs straks hun hadde satt seg ned. Jeg husker det så godt fordi det var en tilstand jeg har opplevd så sjelden at jeg nesten hadde glemt at den fantes. Hun tok til å rydde, lage mat og sette i gang prosjekter. Dette er så fremmed for meg. Jeg setter meg helst i en krok og håper at ingen oppdager meg, mens jeg sysler med mitt på mobilen, leser et blad eller liknende.

Så kort sagt: Jeg kjeder meg ikke, men jeg misliker (den mer eller mindre reelle) vissheten om at andre synes jeg er lat.

Å himmel dette har vi kranglet mye om her. Veldig mye! Jeg HAAAAAATER å gå på ski. Virkelig hater det. Men gjør det av og til.
Men det er ikke koz og gøy. Det er faens dritt!!
Jeg vil mye heller strikke, se en film, stelle hestene mine, vaske badet eller tømme sluket enn å gå på ski. Men ski er den eneste JÆVLA saliggjørende aktiviteter som har _verdi_.
Mannen har lært, så han maser ikke om ski (lenger) og skjønner at jeg gjerne er inne en hel dag om vinteren og LIKER det.
Svigermor derimot
Hun har snart ødelagt skigleden til alle barna med det JÆVLA gnålet sitt om ski ski ski ski og faens ski!!

Muligens litt of topic altså. Men det måtte ut