Nå må dere forklare meg ...

Blåbær skrev:

Branner og bilstjeling nevnes her, men min hovedgrunn til å ikke gå fra barn i bil er fordi jeg ikke stoler på at de blir i bilen. Mine er snart 2 år og 5 år.

Det blir jo en annen vurdering. Jeg har hatt perioder hvor jeg ikke kunne forlate ungene i bilen. Spesielt lillebror, for i en periode så stolte jeg slettes ikke på at han ble sittende. Han kunne plutselig finne det for godt at dette var booring, og så finne på å gå ut av bilen.

En 2-åring sitter vel stort sett fast i en 5-punktssele, gjør de ikke? Eller er jeg veldig naiv, da? 😛

En 2-åring kan fint åpne 5-punktssele, Polyanna.

Mine klarer ikke vår, i hvert fall. Faktisk klarer ikke engang 5-åringen å åpne den (jeg ber henne av og til om å prøve, for å få ting til å gli litt når vi skal ut av bilen). 7-åringen klarer det, men han må jobbe. Den er kjempehard.

2-punkt eller 5-punkt ... Har dere ikke hørt om duct tape? :lur:

Derimot klarer 2-åringen, dersom jeg ikke har passet på å feste beltet knallhardt på ham, godt å få armene ut av armbeltene.

Oppdaget jeg en dag jeg plutselig, i 80 km/t på E17, da jeg så fjeset hans i bakspeilet.

Nabojenta skrev:

2-punkt eller 5-punkt ... Har dere ikke hørt om duct tape? :lur:

Rundt låsen på selene til barnet?

Kirsebær skrev:

Jeg sammenligner det med å gå ut med søpla mens ungene er inne. Jeg klarer ikke helt se hvor den moralske pekefingern skal komme inn.

Jeg synes det er noe uintelligent over å være så prinsippfast at man ikke ser nyanser.

At man enten skulle være FOR eller MOT å la barn være i bil uten å ta barnas alder, sted, tid og slikt med i betraktningen medfører ufrivillig stønning og himling med øynene for min del.

Jeg lar min 6-åring sitte i bilen utenfor barnehagen når jeg henter lillebror. Han har mulighet til å gå ut fra bilen om det blir nødvendig, bilen står parkert langt fra trafikk og min 6-åring kan trygt bevege seg i barnehagens nærområde uten noen fare. Men han sitter nå i bilen fordi han ikke gidder å bli med ut, og der sitter han like rolig når jeg kommer tilbake.

Zoë skrev:

Jeg synes det er noe uintelligent over å være så prinsippfast at man ikke ser nyanser.

.

Hva? Kaller du halve FP for idioter?

:løs kanon igjen: Eller var det i en annen tråd?

Polyanna skrev:

Derimot klarer 2-åringen, dersom jeg ikke har passet på å feste beltet knallhardt på ham, godt å få armene ut av armbeltene.

Oppdaget jeg en dag jeg plutselig, i 80 km/t på E17, da jeg så fjeset hans i bakspeilet.

Det fikk minstepropellen til når hun var 1 1/2 år og satt bakovervendt. Når hun da fikk armene ut var det ikke noe problem å heise seg opp og ut av beltet. Så snudde hun seg og satt på kne i stolen og kakket mamma i hodet. 😱 I fart. Uansett hvor hardt jeg strammet belte kom hun seg løs. Ikke hjalp det med sånn plastikk-dings heller. Måtte til slutt snu henne og sette henne i beltestol. Måtte stoppe annenvher meter og spenne henne fast på nytt. Håpløst.

Jeg synes Zoë sa det veldig bra.

rine skrev:

Hva? Kaller du halve FP for idioter?

Idiots! The lot of ya!!

Carrera skrev:

Det blir jo en annen vurdering. Jeg har hatt perioder hvor jeg ikke kunne forlate ungene i bilen. Spesielt lillebror, for i en periode så stolte jeg slettes ikke på at han ble sittende. Han kunne plutselig finne det for godt at dette var booring, og så finne på å gå ut av bilen.

Det er ingenting som tilsier at de skal prøve å stikke av, men jeg føler meg ikke trygg på de nå. Selv greier jeg ikke helt å se at noen kan være så skråsikkre på at deres barn ikke kommer til å prøve seg på å gå ut av bilen. De kan se noen de tror de kjenner, bli redd, se en hund, ha ett plutselig ønske om drikke, må tisse osv. (snakker her primært om barnehagebarn).

Polyanna skrev:

En 2-åring sitter vel stort sett fast i en 5-punktssele, gjør de ikke? Eller er jeg veldig naiv, da? 😛

Min snart 2-åring er truandes til å mangt. Han har ikke greid det enda, men den dagen er nok ikke så langt unna. Han er en klåfingra unge.

Blåbær skrev:

Det er ingenting som tilsier at de skal prøve å stikke av, men jeg føler meg ikke trygg på de nå. Selv greier jeg ikke helt å se at noen kan være så skråsikkre på at deres barn ikke kommer til å prøve seg på å gå ut av bilen. De kan se noen de tror de kjenner, bli redd, se en hund, ha ett plutselig ønske om drikke, må tisse osv. (snakker her primært om barnehagebarn).

Akkurat.

Som sagt så var det en periode med min sønn at jeg ikke turte gå fra han, og denne perioden vedvarte til han forsto såpass at OM han ble lei, så måtte han gå inn der jeg var.

(nå er det ikke ofte jeg sto overfor situasjonen med å gå fra han alene, siden søsteren jo stort sett var med også)

Carrera skrev:

Akkurat.

Som sagt så var det en periode med min sønn at jeg ikke turte gå fra han, og denne perioden vedvarte til han forsto såpass at OM han ble lei, så måtte han gå inn der jeg var.

(nå er det ikke ofte jeg sto overfor situasjonen med å gå fra han alene, siden søsteren jo stort sett var med også)

Da er vi vel enig.
Jeg kommer til å la barna mine sitte aleine i bilen uten tilsyn på sikt jeg også.

Mauser skrev:

Joda. Bare dra Coopkortet først, deretter bankkortet.

Mener å ha hørt at det ikke gikk, men da skal det prøves. Man står da ikke i kø uten grunn. Tusen takk!

Jeg lar også Herremannen sitte igjen i bilen til tider. Jeg har ikke gjort det på et halvt år her vi bor for det blir glødende varmt på et minutt eller så. Men i dag gjorde jeg det. Jeg parkerte akkurat utenfor frisøren og han satt i bilen mens jeg gikk inn og bestilte time til klipp. Jeg ser ikke på det som noe veldig mye farligere enn ting jeg gjøre hjemme, som å være i garasjen, hente posten etc. Men min sønn er 6 år.

Ullsokk skrev:

Mener å ha hørt at det ikke gikk, men da skal det prøves. Man står da ikke i kø uten grunn. Tusen takk!

Jeg drar alltid coop-kortet først. 🙂

Polyanna skrev:

En 2-åring sitter vel stort sett fast i en 5-punktssele, gjør de ikke? Eller er jeg veldig naiv, da? 😛

Du bruker vel ikke sele på barna i bilen? Tenk om du kjører av veien og ned i en fjord også får du dem ikke ut av selen også drukner de?

Det synes jeg er sjokkerende uansvarlig kjenner jeg. Makan!

Når jeg er alene hjemme med ungene på natta tenker jeg på det at jeg kan dø eller whatever midt på natta, så blir ungene alene og redde når de våkner, enten det skjer på natta eller morgenen. Det kan ta lang tid før noen oppdager det. Hadde jeg, vet et særdeles enkelt grep, kunnet forsikre meg om at det ikke skjedde, så ville jeg gjort det.

Så jeg tar med meg ungene ut av bilen.