Er du klimaoptimist eller -pessimist?

Karamell skrev:

Skjønte ikke hvordan jeg fikk opp mov på googlemaps, for det kom ingen graf.

Di må gjøre det på maskin/i nettleseren, tror jeg.

Jeg ville ikke turt bo særlig nært havet nå, og er glad for at både hus og hytte er godt over havnivået og alle de værste prognosene for havnivået.

Hetebølger er nok en reell fare her vi bor, mens hytta er godt beskyttet en stund, noen tiår.

Matauk er vi bare passe gode på, dvs Helten er jeger og kan det der med å fiske og vi dyrker bær, urter og hvitløk selv. Nyhagen skal preppes til sommeren mtp å dyrke mer selv. Da nyhuset ble rehabilitert ble det ekstra godt drenert og isolert og med vedfyr til matlaging i tilfelle strømbrudd. Flåttvaksiner og oppdatering av andre vaksiner gjorde vi før pandemien traff og fortsetter med det ja.

Jeg er i nest mest skremte gruppe, av og til på linje med Input.

Jeg er bekymret for at vi i nyhuset ikke har brønn/reservevann. Vi har kjeller under bakkeplan, den kan holde seg kjølig.

Æsj, innlegget ble litt rotete.

Jeg er begrenset optimistisk for klimautviklingen og bruker Waterworld som preppeinspo. (Bor på litt under 100 moh nedi en dump.)

Vi bor et par hundre meter over havet, og omtrent øverst i bakken. Dersom det blir flom her, har mest sannsynlig hele Oslo og mer til forsvunnet under vann først.


Vi har vedfyring, vann i reserve og mat for noen dager. Litt dyrker vi, men har ikke plass til så mye, så vi drømmer om en hytte med god plass til grønnsakshage og frukttrær.

Jeg bor på 200-ish tror jeg, men har bekk i hagen. Jeg hadde glatt kjøpt hus med strandlinje hvis jeg hadde hatt råd. Jeg er evig optimist.

Jeg er ganske dystopisk anlagt og tenkte på dette da jeg skulle kjøpe bolig. Jeg innbiller alle at jeg er smart og har tenkt langt, men det har selvsagt med størrelse på lommeboka å gjøre også.

Jeg er ganske praktisk anlagt, og ville i første omgang unngått områder med naturfare (uansett om det er flom, skred eller havnivåstigning) på grunn av problemer med å oppfylle krav i TEK, hvis man skulle ønske å gjøre en bruksendring, f.eks bygge på og opprette en utleiedel, eller hvis huset skulle brenne ned og måtte bygges opp igjen. Alle slike tiltak blir mye dyrere og mer krevende (og noen ganger umulig) å få igjennom.

Økt havnivå er ikke det jeg har lengst frem i hjernebarken når jeg velger bort strandtomt. Men mer den større generelle slitasjen av å bo mer værutsatt, vind, vann, stormflo, lekkasje i kjelleren osv. Og i Oslo har det jo vært en veldig til stede debatt rundt nettopp havnivå, siden vi har valgt å legge nesten alle de viktigste kunstinstitusjonene rett ved vannet. Så det er nok noe Oslofolk har en bevissthet rundt.

Jeg kan være i alt fra "det går til helvete"-gjengen, til "jaja, vi har knekt verre nøtter før"-gjengen, avhengig av dagsform (og vær!). Ja, og så er jeg litt permanent i "Ja, men hva med skiføret vårt?!"-gjengen.

Og så tenkte jeg på denne tråden da jeg hørte denne i går - veldig spot on på problemstillingen! "Den krypende apokalypsen"

https://www.thisamericanlife.org/762/apocalypse-creep


I realiteten: Bor på 100 moh, ønsker meg strandtomt, men bor i Oslo, så fat chance.

Ville nok lagt meg på ca TEK, tenker jeg. Og sjekket nøye forsikring og sånt. Å få flo inn i kjelleren en hendte gang er jo ikke krise, om man er forsikret for det og forberedt. Men det kan jo bli en veldid dårlig investering av veldig mange penger.

Og så tenkte jeg også på dette da jeg var på "øya mi" i helgen, i rufsevær. Der ligger alle gamle hus lunt til, mellom berg og hammer, og som oftest uten utsikt. Mens nye hus er bygd i strandkanten (100 metersonen er ganske fiktiv på en del små steder. ) eller oppå knauser med havutsikt, midt i været.

Jeg bor 7 moh, og dette er en problemstilling jeg ikke har tenkt på. Men bor i en liten leilighet, og flytter nok lenge før havet stiger opp hit.

Vi fikk oss en vekker da vi skulle bygge på huset. Eiendommen vår ligger i et terreng som etter nye regler er kategorisert som rasfarlig. Vi hadde ikke fått bygd nytt hus på samme sted i dag uten omfattende geologiske undersøkelser. Nå er dette riktignok kun basert på stigning i terrenget og ikke like mye på jordsmonn, så den reelle rasfaren er nok ikke like stor. Men det var en guffen beskjed å få, spesielt med tanke på de som evt skal drive og bo her etter oss.

Frk_Fryd skrev:

Vi fikk oss en vekker da vi skulle bygge på huset. Eiendommen vår ligger i et terreng som etter nye regler er kategorisert som rasfarlig. Vi hadde ikke fått bygd nytt hus på samme sted i dag uten omfattende geologiske undersøkelser. Nå er dette riktignok kun basert på stigning i terrenget og ikke like mye på jordsmonn, så den reelle rasfaren er nok ikke like stor. Men det var en guffen beskjed å få, spesielt med tanke på de som evt skal drive og bo her etter oss.

Samme med min svigerinne m.fam, som har tatt over familiegården til mannen. De har fått vite at de ikke får bygge opp igjen huset på samme sted hvis det skulle brenne ned, fordi det ligger i faresone for snøskred (tror jeg det var) og muligens også steinsprang. Det er mange som har fått seg slike vekkere de siste årene, etter at reglene ble strammet inn. Ikke nødvendigvis fordi det er farlig, men fordi det er veldig dyrt å gjøre noe, siden det krever omfattende grunnundersøkelser og utredninger.

Og det gjør sikkert noe med verdien på eiendommene også? Det var et av poengene med This American-life-episoden: Folk så at nye definisjoner av soner, og snakk om mulig tvangsflytning en gang i fremtiden, kunne forringe verdien på eiendommene deres, dramatisk.

Med mer ekstremvær øker vel også sjansen for ras, gjør det ikke?

Jeg er vanligvis lite redd, men akkurat naturkatastrofer er jeg nesten irrasjonelt redd for. Særlig etter Gjerdrum-ulykken.

Polyanna skrev:

Og det gjør sikkert noe med verdien på eiendommene også? Det var et av poengene med This American-life-episoden: Folk så at nye definisjoner av soner, og snakk om mulig tvangsflytning en gang i fremtiden, kunne forringe verdien på eiendommene deres, dramatisk.

Ser ikke ut som det har noen betydning her i alle fall. I forhold til kvikkleire altså (som er den største trusselen her omkring). Men det kan jo hende folk blir mer bevisst på slike ting framover.

Input skrev:

Med mer ekstremvær øker vel også sjansen for ras, gjør det ikke?

Jeg er vanligvis lite redd, men akkurat naturkatastrofer er jeg nesten irrasjonelt redd for. Særlig etter Gjerdrum-ulykken.

Jo, faren for ras øker med mer nedbør og ekstremvær. Ikke like mye for kvikkleire som for andre typer ras, men til en viss grad det også.

Siden du åpnet for kjepphesten, My:

Kvikkleireskred er vesensforskjellige fra andre skredtyper. Kvikkleira er allerede ustabil, den vil rase ut en eller annen gang. Saltet er allerede vasket ut, og det vaskes ikke vesentlig raskere ut pga klimaendringer. Økt erosjon på nye steder og ekstremt høy vannmetting kan gjøre at vi får større risiko for å utløse skredet, men klimaendringer *forårsaker* ikke kvikkleireskred.

Jeg er egentlig enig med han her, det burde ikke være tillatt å bygge på kvikkleire i det hele tatt. Skredet kommer. Det kan skje i morgen, det kan skje om 1000 år. Men det kommer. Og selv om vi kan redusere risikoen for at det skjer akkurat nå, så kan vi aldri fjerne den faren. https://www.nrk.no/ytring/aldri-mer-hus-pa-kvikkleire-1.15793751

Snøskred, sørpeskred, steinskred, steinsprang, løsmasseskred, etc: Disse vil komme oftere og/eller på nye steder. Snøskredene fordi nedbørsmønstrene endres, steinskredene fordi vi får flere dager rundt 0 i fjellet, slik at fryse-tine-prosessene får sprenge mer enn før. Og fordi vi får mer regn som utløser skred. Og det må få betydning for hvordan vi bruker penger her i landet. Vi har ikke råd til store motorveier før vi har skredsikra eksisterende veier.

*Pakker såpeboksen min under arma og tusler bort*

PS: Marin grense (dvs øvre grense for kvikkleire) sammenfaller til en viss grad med maksimal grense for havnivåstigning. Vinn-vinn!

Vi kan ikke unngå å bygge på kvikkleire. Vi har en hel by her, som for en stor del er bygget på kvikkleire. Vi kan ikke flytte hele byen over marin grense, som her ligger på ca 175-180 moh (selvsagt LANGT over maksimal framskrevet havnivåstigning, heldigvis), dvs opp i Bymarka, mer eller mindre. Og med en allerede eksisterende, over tusen år gammel, og stadig voksende by, må infrastruktur, både teknisk og sosial, bygges ut og fornyes med jevne mellomrom.

Du har rett i at det er liten sammenheng mellom kimaendringer og faren for kvikkleireskred, ut over det med økt erosjon pga mer vann i bekker, eller vann som tar nye veier og eroderer på nye steder. Og det gjelder først og fremst i ubebygde områder, utmark eller jordbruksområder med få innbyggere. I tettbygde områder er det mest tette, asfalterte eller bebygde overflater, hvor det ikke er noe særlig med erosjon. Den største risikofaktoren er derfor menneskelig aktivitet, graving og fylling på feil sted (Gjerdrum var unntaket, der var det faktisk erosjon). Så det aller viktigste er å ha kontroll med byggeaktiviteten. Leira er ustabil ja, men et skred starter ikke helt av seg selv, uten at noe utløser det. Leira må røres om for at vannet skal frigjøres. Når den ligger i ro kan den være knallfast og tåle stor belastning.

Sammenlignet med andre skredtyper og naturkatastrofer er dødelige kvikkleireskred heldigvis sjeldne, særlig med tanke på hvor mange som bor på kvikkleire. Men de er veldig dramatiske når de skjer. Men det er komplisert, og å si at man bare skal slutte å bygge og bo på kvikkleire blir alt for enkelt og tabloid.