Å velge en partner med lik bakgrunn

Fluke skrev:

Hvordan leser du det ut av denne?

Mulig Frøy tolket denne dithen? Selv om jeg nok ikke tror Esme mente akkurat det.

Esme skrev:

Mannen min har en kunsthåndverkutdannelse, tror det er 3-4 år eller noe sånt. Jeg har to høyere utdannelser og har dermed et mye høyere utdannelsesnivå. Det betyr at vi har litt vanskelig for å snakke sammen og ender som oftest opp med å kline istedet.

Og så skrev jo jeg noe om det. Men selv om jeg merket forskjell på mine to menn, så sier jeg jo ikke at det ER sånn. Som jeg forklarte over.

Å, jeg syns den kommentaren bare var supermorsom (siden vi har samme greia her i huset 😛), og det var så fjernt for meg at den skulle være en sånn "folk uten utdannelse kan man ikke snakke med" kommentar, at det ikke slo meg at det kunne være den det ble henvist til.

Frøy skrev:

Kjenner at jeg blir litt snurt av denne tråden. Man kan ikke diskutere krig, fred, politikk og sånn hvis man ikke minst har en master i ett eller annet? Sprøyt.

Jeeez.

Jeg lover forresten på tro og ære at jeg har truet mine sønner med arveløshet om de skulle droppe ut av VGS som sin mor. Datteren som er på vei er det ikke så farlig med, hun kan jo bare gifte seg med en rik lege.

Maverick skrev:

Jeg lover forresten på tro og ære at jeg har truet mine sønner med arveløshet om de skulle droppe ut av VGS som sin mor. Datteren som er på vei er det ikke så farlig med, hun kan jo bare gifte seg med en rik lege.

Jeg og mannen har samme utdannelse, men når vi ble sammen hadde han en bachelor og jeg ingenting. Han er dog sjef og jeg er fotsoldat, så det er han som drar inn pengene. Jeg har derimot beholt vettet, heldigvis.

Mannen og jeg møttes da jeg var uutdannet, han er dannet Men nå møttes vi som voksne da.
Nå har jeg høyere utdannelse og tar også mer, men vi er på samme planet, en del av tiden i alle fall.
Men jeg ser veldig godt hvor denne artikkelen kan treffe. Jeg har utviklet meg veldig mye som menneske de siste årene, til det bedre tror jeg ?

Trixie skrev:

Mannen og jeg møttes da jeg var uutdannet, han er dannet Men nå møttes vi som voksne da.
Nå har jeg høyere utdannelse og tar også mer, men vi er på samme planet, en del av tiden i alle fall.
Men jeg ser veldig godt hvor denne artikkelen kan treffe. Jeg har utviklet meg veldig mye som menneske de siste årene, til det bedre tror jeg ?

Sier du at man må ha en master for å bli et bra menneske?

Mannen har utdannelse, jeg har kun vgs. Jeg leser mye mer enn ham, det har jeg alltid gjort, og jeg leser mye forskjellig. Jeg plages mer av min mangel på skolegang enn han gjør. Jeg tror han gruer seg til jeg blir bioingeniør og enda schmartere enn jeg alt er. Det kommer til å bli grådig mye klining!

Jeg har høy utdannelse, mannen ikke. Vi er også fra svært ulik sosial bakgunn, ganske ulik økonomisk. Vi har venner med høy utdannelse, og venner med lav. Par med lik lengde, og ujevn lengde.
I diskusjoner er det ikke utdanningsnivået det kommer an på, men samfunnsengasjementet.

Jeg har master i regnskap og revisjon og har alltid elsket å studere! Han har fagbrev-IKT, finnes ikke glad i å studere men er utrolig praktisk anlagt. Han har jobbet seg oppover, og er forbi mange kollegaer med master lønns- og ansvarsmessig. Lønnsmessig så begynte han å dra veldig innpå helt til jeg skiftet jobb.

Vi møttes da vi begge var 17, han gikk andre året på IKT og jeg allmennfag. Viste allerede da at vi skulle hver vår vei utdanningsmessig. Men han har så utrolig mange kvaliteter ellers, og jeg så at han kom til å gjøre det mye bedre i yrkeslivet enn på skolebenken.

Vi kommer fra ganske forskjellige familier utdanningsmessig og mhp oppfølging som barn. Vi har en felles mening om hvordan vår oppdragelse/oppfølging skal være knyttet til læring.

Vi har noen utfordringer med kunnskapsnivå på enkelte områder, men det klarer vi å leve med. Jeg har ikke behov for å diskutere alt mulig med ham. Og jeg kommer jo til kort på hans fagfelt, hvor jeg lærer mye av ham.

Hadde vi møttes på et senere tidspunkt kunne ting vært anderledes, men jeg vil ikke bytte ham ut. Vi har vært sammen i snart 15 år, og satser på at det varer livet ut!

Snippa skrev:

I diskusjoner er det ikke utdanningsnivået det kommer an på, men samfunnsengasjementet.

Jeg er slettes ikke uenig i det. Men for meg, som har en pedagogisk utdannelse i bunn, utgjorde min master en endring likevel. Spesielt ift samfunnsøkonomi og makronivå. Men det ene utelukker ikke det andre her. Det jeg lærte kan garantert folk lære seg og forstå, helt uten master.

Frøy skrev:

Kjenner at jeg blir litt snurt av denne tråden. Man kan ikke diskutere krig, fred, politikk og sånn hvis man ikke minst har en master i ett eller annet? Sprøyt.

Jeg har ikke master, bare nok studiepoeng til å ha en master og vel så det. Jeg skjønner ikke helt at du kan lese det ut av denne tråden. Det er dog veldig mange med høy utdannelse her, og mange av de har svart her.

Snippa skrev:

I diskusjoner er det ikke utdanningsnivået det kommer an på, men samfunnsengasjementet.

Enig. Det finnes folk med høy utdanning som nesten ikke evner å se utenfor sitt fagfelt, og det finnes folk uten utdanning som ser nær sagt hele verden.

Jeg traff mannen igjennom felles venner innen "nærd mijøet" bare at mann var idrettsnærd og nærd :P
Vi er utdannet helt i ulik retning. Vegge yrkesfaglig vidregående, men mann har tatt høyskole i full jobb nå de 3 siste årene. innen noe helt annet en det han har fagbrev i . Og jeg har søkt på høyskole men kommer nok ikke inn :/

Vi har nå holdt i hop i 15 år - et år separert så 14 :P og har 9 år bryllupsdag i august så tror vi klarer dette

Jeg og mannen har ingen felles venner. Men hans venner er vel i all hovedsak uutdannet, mine venninner har minst 4-5 års høyskoleutdannelse. Mine brødre har ikke høgskoleutdannlese, og brødrene til mannnen har omtrent like lite utdannelse som han. I både min familie og hans familie er det damene som har høyest utdannelse i de tilfellene der damene har utdannelse de og.

Miley skrev:

Sier du at man må ha en master for å bli et bra menneske?

Ehhh, du tuller ikkesant?

Jeg kan bare bekrefte det som står, for mannen og jeg møttes under studietiden og har noen felles fag i fagkretsen.

Vi har veldig ulik bakgrunn, og når jeg er ferdig (kanskje) kommer jeg til å ha mastergrad, mens han har fagbrev. Jeg tenker likevel på ham som smartere enn meg, men forskjellen ligger i at det som får hans hjerte til å banke og mage til å kile krever fagbrev mens det som får mitt hjerte til å banke og mage til å kile krever noen års høyere utdannelse.

Nå har jeg lest artikkelen i Aftenposten, den var jo ganske interessant, og det er sikkert masse sant i det hele, men jeg tror ikke det er så dumt - til og med for høyt utdannede mennesker - å være forsiktig med å være for generaliserende. Det er ikke rent få unntak fra regelen om at man trenger høy utdannelse for å ha (og være dyktig i) en godt betalt sjefsstilling/være en vellykket gründer/ha høyere kulturell kapital/alle disse andre målestokkene på suksess vi omgir oss med. Noen år på universitet hvor man surfer gjennom et lettvint studie er ikke alltid Veien Til En Interessant Personlighet, lzzm.