Når retten ikke ivaretar barna

Ja, det er i alle fall slik jeg ser det.

Pedofil småbarnsfar får samværsrett

Det er ikke nødvendigvis bare det at mannen er pedofil, som får det til å stritte imot i meg. Det ser det ut til at man "fikser" med samvær under tilsyn.

Men mannen har altså blitt dømt for rundt 300 overgrep mot små barn. Han har droppet ut av behandlingen sin og han har diagnosen mangelfullt utviklede sjelsevner og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Altså farlig nær psykopati.

Rådene man gir til mennesker som er i relasjon med det man på folkemunne kaller "psykopater" er rett og slett å komme seg vekk. Men her skal altså et lite barn gjennom samvær? Selv om barnevernet er imot det.

Og det jeg tilter aller mest over er hvordan retten ser ut til å skyve ansvaret for å skjerme barnet over på barnet selv.

Når barnet blir større må hun få bestemme selv om det vil fortsette med samvær

Når hun blir eldre kan hun heller motsette seg ytterligere samvær om hun synes det blir for vanskelig å fortsette

Retten tror ikke far evner å tilføre samværene noe positivt for barnet

Voksne folk har store problemer med å sette grenser og redde seg selv i forhold til mennesker som har psykopatiske trekk. Mens et lite barn skal altså pålegges ansvaret for å trekke grensene her selv overfor sin tidligere sikringsdømte far?

Snakk om ansvarsfraskrivelse! Snakk om å virkelig svikte et barn.

Han er blitt dømt for 300 (TRE HUNDRE) overgrep mot barn, og går fritt ute på gata??

Dette likte jeg svært lite, selv om jeg ser logikken i det de sier.

Det er kun snakk om samvær med datteren en time, to ganger i året. Da skal det hele tida være en tilsynsperson tilstede som skal kunne høre hva far og datter snakker om.

Jeg håper de ikke slurver med tilsynet.

Jeg synes det er ille når de ikke hører på barnevernet. Med tanke på hvor mange som sliter med å komme seg vekk fra og å komme til hektene igjen etter å ha vært sammen med en psykopat så synes jeg det er horribelt at ikke retten kan ta litt ansvar her.

I det minste burde i alle fall de ta ansvaret for å revurdere. Ikke pålegge ungen selv å skulle ta den runden.

Jeg reagerer litt på formuleringen "Etter det Dagbladet kjenner til", fordi ingen andre medier som har omtalt saken nevner at han er dømt for overgrep?

Jeg lurer egentlig på hva som virkelig skal til for å miste samværsretten. Å ha begått 300 overgrep er tydeligvis greit.

Jeg reagere som deg, kie - det er virkelig umulig å forstå at de med viten å vilje legger vurderingen av belastningen på barnet!

Helt utrolig. Ja, en kan lure på hva som skal til for å miste samværsretten.

Jeg hørte dette på radioen idag og da sa de barnet var 1,5 år gammelt. Jeg skjønner ikke helt hvilken verdi det skal ha for henne å ha samvær med en fremmed 2 timer i året? Noen ganger må det jo være best å bare kutte helt.

Så utrolig forferdelig feil!

Jeg ser logikken, så lenge det er tilsyn. Samme logikk ble brukt hos oss.

Jeg ser også logikken, med tilsyn selvfølgelig, og kjøper argumentet om identitet.

Jeg ser ikke logikken. Hvis de mener at det er til barnets beste fordi hun da slipper å gå og lure på hvem faren hennes er, og slipper å lage seg fantasibilder av ham, hvorfor kan hun ikke bare bli fortalt hvem han er, hvordan han er, og få se bilder? Det var jo heldigvis bare snakk om 2 timer i året, så jeg skjønner egentlig ikke poenget med hele samværet. Det var jo ikke ment for at de skulle utvikle noen relasjon på den korte tiden.

Ikke helt sammenlignbart, men likevel: jeg er adoptert, og samme hva mine biologiske foreldre hadde gjort eller ikke, så hadde jeg vært glad for å få treffe dem. Om så bare 2 timer hvert 10. år.

Jeg ser også logikken. Og behovet for tilsyn.

allium skrev:

Jeg ser logikken, så lenge det er tilsyn. Samme logikk ble brukt hos oss.

Ut i fra det du har skrevet og forklart tidligere, ser jeg også logikken. Det er trolig ikke farens beste, men barnets beste som er tatt hensyn til her.

Men jeg ser ikke logikken i at det er barnet som skal stå for vurderingen av om det er en belastning eller ikke? Hvis hun er 1,5 år nå, så er det jo snakk om mange år før hun kan sette ord på dette på en slik måte at det kan tas som en vurdering!? Jeg syns denne delen virker som en billig ansvarsfraskrivelse.
Og jeg kan strekke meg til å se logikken, men ikke verdien.

Kanina skrev:

Jeg ser ikke logikken. Hvis de mener at det er til barnets beste fordi hun da slipper å gå og lure på hvem faren hennes er, og slipper å lage seg fantasibilder av ham, hvorfor kan hun ikke bare bli fortalt hvem han er, hvordan han er, og få se bilder? Det var jo heldigvis bare snakk om 2 timer i året, så jeg skjønner egentlig ikke poenget med hele samværet. Det var jo ikke ment for at de skulle utvikle noen relasjon på den korte tiden.

Det er viktig at barnet selv får se at det bildet stemmer.
Kort fortalt er jeg vokst opp med en far som var alkoholiker og til tider pillemisbruker, som tok livet at seg da jeg var 12. Jeg har aldri sett han drikke alkohol. Han var en fantastisk far. Om jeg ikke hadde kjent han, men bare blitt fortalt om hvordan han var, ville jeg bare tenkt på han som en alkis og pillemisbruker. Han var veldig mye mer enn det.

Jeg også ser logikken, og jeg vil jo tro at dette ikke er skadelig for barnet i og med at det er med tilsyn. Jeg tror sterkt på at det har en verdi å faktisk se ting selv og ikke bare få informasjon fra andre.

Trodde nesten jeg var alene om å si at jeg forstod logikken, men ser jo at jeg er i godt selskap.

Jeg ville ikke ha trodd at jeg ville ha sett det slik før jeg leste begrunnelsene.

Og jeg ser også logikken, selv om overskriften bød meg kraftig imot.