Er dette barnehagens oppgave?

Om barnet begynner å bli såpass overvektig at det henger etter og blir hemmet i leken, synes jeg barnehagen har et godt argument for å ta tak i det. Feks nevne det under en foreldresamtale.

Lisa skrev:

Det defineres vel strengt tatt ikke som "omsorgssvikt" hvis barnet får dårlig kosthold, ikke bry seg om barna får hjelp med lekser, mangel på stimuli, dårlig tøy som gjør at de blir våte / fryser osv.

Jeg vil definere slik at barn som generelt er våte, kalde, feilernærte og understimulerte lider under omsorgsvikt. De barna og deres foreldre trenger helt klart hjelp.

Skremmern skrev:

Hvilket utgangspunkt har undersøkelsen tatt for hva som er normalvekt? Jeg vet at svært mange foreldre fikk tilbakemeldinger på at deres fireåringer var i største laget, fireåringer jeg anser som normalvektige, sunne unger.

Beklager Skremmern jeg klarer ikke å finne den artikkelen, så jeg husker ikke hverken hvor stor prosentandel av foreldrene det var snakk om eller hva som ble definert som normalvekt.

Heiko skrev:

Jeg vil definere slik at barn som generelt er våte, kalde, feilernærte og understimulerte lider under omsorgsvikt. De barna og deres foreldre trenger helt klart hjelp.

Så man bør melde fra til barnevernet om de tilfeller der man mener barn får dårlig kosthold, har foreldre som ikke har evne, som ikke aktiviserer de, tar de med på aktiviteter osv. Dette gjelder fryktelig mange mennesker i mine øyne, barnevernet kan du umulig ha kapasitet til å blande seg inn i alle disse familiene .??... ***nei jeg er ikke perfekt selv***

Lisa skrev:

Tror du helsestasjonen / barnevernet blir kontaktet hver gang barn ikke "følges opp" hjemme? Det hører vel heller til sjeldenhetene at de blir involvert. Det defineres vel strengt tatt ikke som "omsorgssvikt" hvis barnet får dårlig kosthold, ikke bry seg om barna får hjelp med lekser, mangel på stimuli, dårlig tøy som gjør at de blir våte / fryser osv.

Det er jo en særdeles upolitisk korrekt ting å si men noen folk er jo ikke egnet til å ta vare på / ha omsorgen for barn. Jeg mener vel ikke at bvernet bør blandes ihver eneste gang folk av ren skjær "dummhet" ikke vet hva som er til barnets beste. Det ville jo bli umulig. Alle har forskjellige definisjoner på hva som er god / dårlig omsorg for barn...

Jeg kjenner jeg blir provosert av det du skriver her, for hadde alle barn som ikke blir fulgt opp hjemme blitt meldt allerede i barnehagealder, så tror jeg mange av de "problembarna" vi møter i skolen ikke hadde vært så mange. Barn har krav på en oppvekst der forledre følger dem opp på alle måter, også kostholdsmessig.

Å ta tak i ting tidlig, i stedet for å "se an" er løsningen for mange av ungene. Når unger frivillig bytter fra seg sjokolade for å få druer og knekkebrød, så ser jeg dette som et tegn på at ungen faktisk ønsker noe annet enn sjokolade i matpakka.

Det er langt enklere å få barnevernet til å ta fatt i ting når det gjelder små barn, det er ikke snakk om omsorgsovertakelse, men kanskje foreldrene kan få veiliedning og vite at de er under oppsikt slik at de tar tak i det de kan for å bedre barnas og sin egen situasjon.

Så, svar til HI, barnehagen som ser barn daglig bør ta fatt i slike problemstillinger og dere ser at forledrene ikke gjør det.

Pamina skrev:

Jeg kjenner jeg blir provosert av det du skriver her, for hadde alle barn som ikke blir fulgt opp hjemme blitt meldt allerede i barnehagealder, så tror jeg mange av de "problembarna" vi møter i skolen ikke hadde vært så mange. Barn har krav på en oppvekst der forledre følger dem opp på alle måter, også kostholdsmessig.

Å ta tak i ting tidlig, i stedet for å "se an" er løsningen for mange av ungene. Når unger frivillig bytter fra seg sjokolade for å få druer og knekkebrød, så ser jeg dette som et tegn på at ungen faktisk ønsker noe annet enn sjokolade i matpakka.

Det er langt enklere å få barnevernet til å ta fatt i ting når det gjelder små barn, det er ikke snakk om omsorgsovertakelse, men kanskje foreldrene kan få veiliedning og vite at de er under oppsikt slik at de tar tak i det de kan for å bedre barnas og sin egen situasjon.

Så, svar til HI, barnehagen som ser barn daglig bør ta fatt i slike problemstillinger og dere ser at forledrene ikke gjør det.

Jeg tror du misforstår litt her... altså, for å si det direkte, hva gjør man med "dumme" folk da? Skal man ha IQ test å se om de kan ha omsorgen for barna sine? Det finnes veldig mange menneskser i dette land som ikke "vet bedre", de spiser dårlig mat selv som voksene .... de har ikke "evne" til å hjelpe barna med lekser for de er stokk dumme selv (siden du må ha det med teskje) .... det er ikke dermed sagt at de ikke er glade i barna sine hvis du skjønner hva jeg mener.

Men, Pamina, du kaller det problemstilling, men det vet man vel ikke? Jeg mener, foreldrene er vel ikke på noen måte pliktet å dele sine tiltak med barnehagen? Hva om overvekten skyldes medisiner? Eller så kan det være at barnet har et helt normalt kosthold, men at han eller hun er fryktelig glad i mat?

Det er her skillet går, synes jeg. Er foreldrene normalt oppegående vesner som ikke sender med snop o.l., bør vel barnehagen anta at foreldrene har kontroll? Eller skal de være generelt mistenksomme og nærmest fungere som en kontrolltjeneste?

Jeg vil vel tro at om ungen går på medisiner som påvirker vekt, så er barnehagen informert.

Når det gjelder Lisas innlegg - så tror jeg ikke jeg har misforstått, og om du leser det jeg skriver, så er det ikke omsorgovertakelse, men veiledning disse forledrene burde fått. "Dumme" mennesker trenger uten tvil veiledning, at det ikke finnes ressurser blir et annet problem. Om alle barn med omsorgssvake foreldre hadde blitt meldt bekymring om til barnevernet ville det kanskje gitt et tegn til bevilgende myndigheter om at det trengs mer penger for å gi støtte til unger som trenger det. Jeg, personlig, synes det er omsorgssvikt at unger ikke følges opp kostholdsmessig, klesmessig og ikke følges opp og stimuleres slik de burde ha krav på.

Jeg tror samfunnet hadde blitt spart for masse senere utgifter om tiltak blir satt inn tidlig nok. Det er viktig å tenke på barnevernet som en samarbeidspartner og ikke som "politi", hvis ressursene er få, så er det faktisk mulig å be om støtte til å finansiere fritisaktiviteter for barna.

Pamina skrev:

Jeg vil vel tro at om ungen går på medisiner som påvirker vekt, så er barnehagen informert.

Når det gjelder Lisas innlegg - så tror jeg ikke jeg har misforstått, og om du leser det jeg skriver, så er det ikke omsorgovertakelse, men veiledning disse forledrene burde fått. "Dumme" mennesker trenger uten tvil veiledning, at det ikke finnes ressurser blir et annet problem. Om alle barn med omsorgssvake foreldre hadde blitt meldt bekymring om til barnevernet ville det kanskje gitt et tegn til bevilgende myndigheter om at det trengs mer penger for å gi støtte til unger som trenger det. Jeg, personlig, synes det er omsorgssvikt at unger ikke følges opp kostholdsmessig, klesmessig og ikke følges opp og stimuleres slik de burde ha krav på.

Jeg tror samfunnet hadde blitt spart for masse senere utgifter om tiltak blir satt inn tidlig nok. Det er viktig å tenke på barnevernet som en samarbeidspartner og ikke som "politi", hvis ressursene er få, så er det faktisk mulig å be om støtte til å finansiere fritisaktiviteter for barna.

Jeg skjønner hva du sier men dette blir et for "elitisk" syn for meg ... man kan rett og slett ikke melde alle disse menneskene til barnevernet i Norge!

Pamina skrev:

Jeg vil vel tro at om ungen går på medisiner som påvirker vekt, så er barnehagen informert.

Det er ikke sikkert, det kommer an på hyppigheten. Du skjønner likevel gangen i innlegget mitt? Barnehagen har ingenting med barnets vekt å gjøre, men jeg er enig i at de kan bestemme hva som ikke hører hjemme i matpakka. En bekymring går mer på hele barnet, hele bildet, gjør det ikke, og ikke overvekten alene?

Jeg skjønner hvor du vil, Skremmern.

Tenkt utfra at de fleste foreldre er oppegående, så vil jeg tro at barnehager ikke vil legge seg oppi barnets vekt. Om de ser overvekten som et symptom på bakenforliggende problemer av andre slag i familien så regner jeg med at de vil forsøke å finne ut hva som skjer med barnet. Hvis de ser at barnet lider (ikke kan følge med i lek, unormalt slitent på tur) så hadde jeg i alle fall satt pris på om de luftet det på en ok måte med meg som forelder, og med andre dersom de mener at jeg ikke er god nok til å følge opp.

Jeg tror vel ikke noen foreldre ønsker å være dårlige foreldre og håper og tror at mange kunne endre seg med riktig veiledning. *naiv*

Pamina skrev:

Jeg tror vel ikke noen foreldre ønsker å være dårlige foreldre og håper og tror at mange kunne endre seg med riktig veiledning. *naiv*

Beklager men slik fungere jo strengt tatt ikke verden desverre! og i dette tilfelle så er vel hele problemet at disse foreldrene ikke nødvendigvis ser på seg selv som "dårlige foreldre". Hvis de kommer fra en viss type "klasse" mennekser så er det det livet de lever som er normalen for de. Lett for andre å dømme men som sagt, de mener jo bare godt .... (f.eks hvis du har vokst opp på pølser, grøt og pannekaker selv så er jo ofte det "normen", hvis du kommer fra en familie med null "kulturell kapital" kan du ikke forvente at de tar med barna på masse "givende" aktiviteter osv osv. )

Pamina skrev:

Jeg tror vel ikke noen foreldre ønsker å være dårlige foreldre og håper og tror at mange kunne endre seg med riktig veiledning. *naiv*

Jeg ser dette som en oppgave litt utenfor det barnehagen skal tilby.

Jeg kjenner noen som fikk beskjed fra helsesøster på skolen at eldste barnet var overvektig. Barnet har det vanskelig pga overvekten både fysisk og psykisk. Istedet for å ta fakta til seg og gjøre noe med overvekten så reagerer foreldrene med å nekte mer kontakt med HS. Det yngre søskenet er også overvektig. Mor jobber innen omsorgsyrket og har god utdannelse. Likevel evner ikke foreldrene å se at barna er overvektige. Barna sliter generelt med det sosiale. Foreldrene har høy styrke i glassene på "foreldrebrillene". Hvis en barnehage hadde tatt opp noe med disse foreldrene ville det endt med at de tok barna ut. De har ingen kontakt med HS siden de finner det uhørt at de ble bedt om å passe på kosten til barna.


I noen tilfeller vil det være greit for barnehagen å ta opp dette problemet. Det gjelder de foreldrene som evner å se barnet sitt for det de er og ikke bare gjennom "foreldrebrillene". I andre fall, som jeg gir et eksempel på, bør det ikke nevnes i det hele tatt. I slike tilfeller bør barnehagen heller kontakte helsesøster og/eller barnevern.


På generelt grunnlag så synes ikke jeg at å veilede foreldrene i forhold til kosthold og aktivitet er en oppgave som bør pålegges barnehagen. Barnehagen skal selvsagt sørge for et godt kosthold i barnehagen og aktivitet. Det kan være et emne på foreldresamtalene men da bør de ha hatt kontakt med helsevesenet først.

Maximillia skrev:

Jeg ser dette som en oppgave litt utenfor det barnehagen skal tilby.

Det mener jeg og, men i og med at barnehagen har mer kontakt med barna enn det helsesøster har, så mener jeg at de bør ta tak i ting og melde de riktige instansene slik at denne typen veiledning kan bli gitt.

Sånn fungerer det i alle fall i skolen, problemet da er at, i alle fall i ungdomsskolen, det er såpass seint, at yngre barn som sliter med omsorgssvikt på et eller annet plan prioriteres langt foran de ungene som har gått for lut og kaldt vann i lang tid. Vi opplever ofte at elever har blitt satt på vent gjennom hele livet. Jeg har selv snakket med barnehageansatte som er langt fra overrasket over at det har gått galt for unger når de har gått på ungdomsskolen.

Jeg tror kanskje at vi er litt for redde for å ta "nabokjerringansvar"