Jeg syns det er helt dustete å harselere med ungdom som bestemmer seg for å streike. Man må jo benytte anledningen til å utfordre dem (og seg selv, ikke minst) i hvilke grep man kan.
Det er alle de små "bekkene", som betyr noe i den store sammenhengen. Og det aller beste er jo når ungdommen tar disse grepene selv. Jeg har sagt at jeg støtter alle tiltak, men at de faktisk må tenke selv. Begge har bedt om (minst) en kjøttfri dag i uken, og mer fisk.
Eldste sa uoppfordret at det ikke var nødvendig å kjøre ham på trening i går, han kom seg dit selv, og han kommer seg allerede hjem fra alt av fritidsaktiviteter uten hjelp. Vi har snakket om gjenbruk, bytte og reduksjon av unødvendig forbruk.
De er stadig mer opptatte av kildesortering, reduksjon i plastbruk og hvor maten kommer fra. Begge har "brukt opp" telefonene sine, før de har fått nye. Neste runde tipper jeg de kjøper "pent brukt" hvis det fortsatt er et fenomen. Selvfølgelig kunne vi gjort enda mer. Og jeg forsøker å tenke på det, hver gang jeg handler, hver gang vi skal noe, når vi planlegger ferier, osv. Fotavtrykket vårt er sikkert fortsatt alt for stort, men jeg tenker samtidig at det er veldig mye bedre enn det kunne vært. Og det skal bli enda bedre i årene fremover.
Den aller største synderen vår er to biler (den ene skal dog bli til elbil) og flyturer (primært for å besøke familie i England - og dit er det litt vanskelig å ta tog). Og det er en diger synder, det vet jeg veldig godt.