Minner fra første skoledag?

Det er skolestart til mandag. Jeg har ikke 1. trinns elev i år, men sitter likevel å prøver å hente frem minner fra første skoledag. Der er det ikke mye å hente gitt.

Det jeg husker er at jeg hadde rød ransel, dobbelt pennal og nye klær. Det var med skrekkblandet fryd jeg gikk inn i skolegården. Spennende, men samtidig litt skremmende.

Jeg fikk den peneste av to mulige frøkener. Så husker jeg at vi satt i klasserommet og det er det. Hva vi gjorde der, om foreldrene var med inn, om vi fikk utdelt skolebøker, spiste niste, hva vi lekte i friminuttet, alt er blankt.

Hva husker dere fra første skoledag? Merkelig at en så stor dag som første skoledag har satt så få spor.

Det eneste jeg er sikker på at jeg husker er skoene. De var brune og fornuftige og nye og fine. Jeg tror jeg husker at jeg hadde rød cordfløyelsbukse, men det kan være et falskt minne pga. bilder jeg har sett.

Ellers husker jeg at vi sto i skolegården og klassene ble ropt opp, og jeg ønska meg veldig den mannlige læreren. Selv da de hadde ropt opp 1A, 1B og 1C og hadde begynt på 1D, der han skulle være lærer, skjønte jeg ikke at jeg kom til å få ønsket oppfylt. Stort sjokk da de sa navnet mitt.

That's it.

Tja.

Jeg husker klærne, turkis bukse og hvit og rosa strikkejakke. Sekken var rød og svart. Jeg husker at jeg møtte alle de andre fra barnehagen, og jeg var veldig spent på om jeg fikk lov til å begynne selv om jeg var bare barnet. (Begynte et år for tidlig.) Jeg husker at de hadde råååsa glitter på navnet mitt på skiltet, at jeg heldigvis ikke var den laveste i klassen (siden jeg var yngst, lissom) og at det var veldig stas at søsknene mine var der og banet vei.

Ja, og at jeg var veldig skuffet over den manglende leksemengden jeg hadde blitt forespeilet av tidligere nevnte storesøsken.

Jeg husker ikke så mye, egentlig. Jeg gledet meg veldig til å begynne på skolen. Det sto en vase med blomster på kateteret, og læreren sto bak kateteret. Det sto lapper ned navnet vårt på på pultene, og jeg syntes det var kjipt at vi ikke skulle skrive navnet vårt sjøl.
Jeg hadde på en brun fløyelsbukse, brune ecco-sko, oransje regnjakke og brun ryggsekk.

Husker mye. Først måtte vi inn i storsalen og hilse på læreren vår. Husker vi ble ropt opp og at jeg rett etterpå fikk beskjed om å skulle stå oppstilt på plassen til klassen ved siden av en som het Marit. Stod der i pastellstripete todelt sett (kjolesak) og leide Marit inn. Inne var foreldrene med og jeg husker det stod velkommen på tavla.

Første lekse var å tegne seg selv.

Det meste jeg husker er nok det jeg har sett på bilder.
Det var fint vær, mamma var med meg. Jeg hadde røde klær og kun 1 fortann. Jeg husker at vi måtte stille oss på rekke før vi fikk gå inn og så husker jeg en streng rektor som øsnket velkommen. Jeg hadde brune fotformsko og verdens styggeste blå og orange sekk som var kjøpt i Danmark samme sommeren.

Det jeg husker fra første skoledag var: Mamma hadde vunnet ranselen min på tivoli, den var rutete, firkantet og unik.
Jeg gikk den lange veien til skolen sammen med min 18 mnd eldre store bror, jeg sto alene i skolegården og var rimlig ensom. Ingen gode minner fra den dagen nei..

Jeg hadde hjemmesydd kjole og bollesveis. Det vet jeg kun fordi faren til en klassevenninne tok bilder, så jeg husker fint lite.

Men ranselen (ja, i de tider het det ransel - ungene mine ser på meg som om jeg er dum når jeg benevner skolesekken deres som ransel!) var orange og hadde to rom. Guttene fikk blå navnskilt og jentene fikk røde. Jeg kjente ingen fra før, men mamma var med hele første dagen.

Jeg vet ikke om jeg hadde husket det like godt uten å ha sett bilde, men jeg husker veldig godt det kule 70-tallsantrekket mitt:

Oransje slengbukser med knapper opp til knærne, gule tresko, brun t-skjorte med sommerfugl og strikkejakke i brunt/gult "flammegarn". Lange musefletter med gule kulestrikk. De fleste andre jentene hadde søte kjoler, og jeg følte meg skikkelig tøff og moderne. 🙂 Ranselen min var i mørkerød lakk, liten og firkantet med tynne hvite skinnreimer.

Husker ikke annet enn leksa igrunn. Skulle tegne meg selv i A-boka mi. Den har jeg ennå i mimrekassa mi på loftet.

Maximillia skrev:

Ranselen min var i mørkerød lakk, liten og firkantet med tynne hvite skinnreimer.

Akkurat sånn hadde jeg også.
Også fikk jeg klokke. Det var stas. Rød den også.

Jeg husker rød, fin ransel, og olaskjørt og rosa topp med blå bloms. Hvite knestrømper hadde jeg også. Det var stort å hilse på frøken. Hun het Randi, og var en engel.:)

Jeg fikk gå i den peneste kjolen min, - som mamma hadde fått en Thailandsk dame til å kjøpe til meg når hun var hjemme på ferie om sommeren. Og så fikk jeg blomster av pappa. På skolen husker jeg gymsalen med alle foreldrene og barna, og så husker jeg at en jeg skulle gå i klasse med neiet for rektor (og at alle i salen responderte veldig positivt på det), og så husker jeg at samme jenten ikke ville ut i regnet å bli tatt bilde av, men lot seg overtale av at litt regn i håret betydde lykke. Og så husker jeg klasserommet.

Det eneste jeg med sikkerhet kan si at jeg husker er ranselen. En stiv firkantet skinnransel som var rød og blå. Den hadde to sånne "koffertspenner" foran med et kattehode over hver spenne som hadde refleksøyne. Var så stolt av den sekken for den hadde vi kjøpt i Tyskland og det var garantert ingen som hadde lik.

Jeg husker best at en av de andre mammaene ble tatt for for å være elevens bestemor. Selv som 7-åring synes jeg DET var litt flaut!

Dernest husker jeg ikke så godt hva jeg hadde på meg, men jeg så sikkert ut som en gutt, for mamma insisterte på praktisk, kort etasjeklipp og gjenbruk av min storebrors tøy. På 1.klassebildet har jeg samme sko som Hans, og det tok meg lang tid å komme over det traumet gitt...

Jeg husker den røde skolesekken med nytt penal oppi. Og så husker jeg frøkna vår, Ellinor, verdens koseligste frøken.

Og jeg husker jeg nesten sprakk av stolthet av at jeg var den eneste i klassen som klarte å lese at det sto "VELKOMMEN" på tavla.

Jeg husker at læreren hadde tegnet en sol på tavla. Og så husker jeg at vi ble ropt frem en og en for å få tegnebok og fargeblyanter. Egentlig er jeg usikker på om jeg husker dette, eller om jeg tror jeg husker det fordi pappa filmet en del av den første skoledagen...

Jeg husker mest at den fine rosa rysjeblusen min var ubehagelig i stoffet og at de hvite knestrømpene var litt stramme. Og så syntes jeg det var rart at foreldrene stod langs veggen, på siden og bak i klasserommet.

:bruker lite rosa nå:

Vi hadde nettopp flyttet fra vestlandet til Buskerud. Første skoledag var en regnværsdag, og jeg hadde blå og hvite gummistøvler og en hvit anorak på meg. Langt hår og musefletter som mamma hadde snurret stramt mange ganger så håret skulle krølle seg fint. -Ganske forgjeves, siden jeg var og ble ei Ruskesara. Rød trollsekk hadde jeg fått som jeg var veldig stolt av .Det var ikke så ofte jeg hadde noe helt nytt som var bare mitt.

Den store dagen klarte jeg ikke å gå hjemme og vente og vente på mamma, så jeg fikk lov til å bli med ei nyanskaffet venninne i 2. klasse som hadde drosjeskyss til skolen. På skolen traff jeg ei nabojente som skulle begynne i klassen min. Hun var så fin, med stripete rød og hvit genser og perlekjede. En mann fra avisa tok bilde av oss mens vi leide hender og gledet oss sammen.

På skolen var vi i gymsalen først, og rektor snakket masse og lenge, og det var ganske kjedelig. Etterpå gikk vi til klassene våre. Utenfor klasserommet, over døra var det malt et bilde til sangen Ro ro til fiskeskjær. Over en annen dør var det Bukkene Bruse. Vi hadde klasserom nummer en. Frøken het Ruth. Hun var kjempepen, med snille øyne, langt mellomblondt hår og pannelugg. Det sto navneskilt på pultene våre, og så lærte vi å synge:

Velkommen til skolen vi synger alle mann. For her skal vi lære oss alt vi ikke kan. Vi skal lese og skrive og regne og tegne, og enda få tid til å tøyse littegrann.

Jeg tror vi også lærte I en skog en stue lå. Men det kan hende det var en annen dag.

Jeg husker det var ei jente som stammet veldig. Hun var litt eldre enn resten. Og så var det en gutt som hadde veldig skitten jakke på seg, og jeg tenkte at det var trist å være så skitten den første skoledagen.

Vi fikk blyant og en eske med fargestifter. Og så fikk vi i lekse at blyanten alltid skulle være ferdig spisset når vi kom til skolen.

Aller mest husker jeg hvor stolt og stor jeg kjente meg, og hvor spennende alt det nye var.