Du angrer mest på det du aldri gjorde

Jeg holdt på å skille meg en gang for lenge siden, da vi var unge og dramatiske.

Jeg angrer ikke på at jeg valgte å ha litt is i magen istedet.

Jeg angrer på at jeg ikke tok førerkortet da jeg hadde mulighet. Shoppet vekk pengene i stede og tenkte at det skulle jeg spare til senere..

Dessuten angrer jeg på at jeg begynte å spise usunt igjen.. *fyyyseg*

Jeg angrer på at jeg ikke tok et år utenlands etter videregående, samt at jeg ikke fikk meg noen skikkelig utdannelse.

Kirsebær skrev:

Jeg angrer meg VELDIG for den utdannelsen jeg mangler.

Jepp, me too. Det er ikke like lett når man har to barn, hus og alt som koster flesk.

Jeg angrer for at jeg ikke tok et friår og reiste jorda rundt mens jeg fremdeles ville ta til takke med å være ryggsekkturist. Angrer også at jeg ikke takket ja til en gratis USA tur for noen år siden....

Synge duett med Jan Werner på en lokal konsert.

Jeg fikk tilbud om det, men turte ikke. De fant ei anna til å synge, men så kunne ikke hun like vel, og så fikk jeg tilbudet på nytt, men turte fremdeles ikke. Så fant de ei anna duettist igjen, men hun ble syk, og så ba de meg igjen om å gjøre det, men jeg turte ikke da heller. Til slutt endte det med at han sang alene, og jeg satt og hørte på og angret som en hund på at jeg ikke turte. Søren også! Nå er det i hvert fall for seint.

Og så angrer jeg på at jeg ikke har investert tid og penger i lappen. Nå blir det mer og mer vanskelig å finne rom for det, og jeg ser jo at jeg virkelig burde kunne kommet meg rundt på egen hånd.

nolo skrev:

Nja, det er vel en og annen mann jeg angrer på at jeg ikke 'gjorde'.

Nei, jeg har gjort de mennene jeg ønsket meg!
Men jeg angrer på at jeg ikke reiste til USA som utvekslingsstudent etter 2 gym, og at jeg ikke resite til Bergen på Landsmøte for NGU da jeg var 16 år.

Jeg angrer forreste også på at jeg ikke søkte på teaterhøgskolen etter videregående. Jeg hadde usannsynlig lyst, men var redd for å få avslag :nek:, og mente dessuten at siden jeg hadde gode boklige evner BURDE jeg benytte dem. :dobbeltnek:

Jeg angrer på at jeg har latt meg selv forfalle! Jeg angrer på at jeg ikke fortsatte med all treningen jeg drev på med tidligere(håndball, friidrett, sprangridning):

jeg angrer på at jeg ikke tok musikklinja og satset på sangen.

Dæven, dette var en tråd til å bli inspirert av. Jeg står midt oppi en situasjon og vurderer frem og tilbake om jeg skal benytte meg av sjansen eller ikke. Og det er som ea skriver dumt å sitte på gamlehjemmet og angre på at man ikke turte...

Scarlett; er det for sent å søke teaterhøyskolen nå?

Mine beklagelige ugjortheter:
- Takket nei til to uker i California for å dra på konsert i Bergen (16 år og forelsket).
- Møtte ikke opp på eksamen første året på jussen, for jeg var redd for å stryke. Herregud - jeg skulle jo gitt meg selv sjansen! Tenk om jeg hadde stått!

jane skrev:

Jeg angrer på at jeg ikke pulte alle de som jeg hadde sjansen til å pule. *sukk*

Samme her, gått frivillig glipp av noen der ja...

Jeg angrer på mangel på utdannelse, men vurderer gjøre noe med det nå.

Har lyst å studere jus 😀

Jeg har også noen ugjorte menn jeg angrer på.

Også angrer jeg innimellom på at jeg gikk den retningen jeg har gått faglig. Men innimellom er jeg veldig fornøyd.

Jeg angrer på at jeg ikke har lagt inn et år eller to i utlandet i forbindelse med utdannelse.

Jeg angrer på at jeg ikke tok meg selv i nakken da forfallet startet og vekten begynte å krype oppover. Nå er jobben langt større.

kie skrev:

Jeg angrer på at jeg ikke tok meg selv i nakken da forfallet startet og vekten begynte å krype oppover. Nå er jobben langt større.

Det positive er at det er fullt mulig å gjøre noe med

Jeg angrer på at jeg ikke begynte på sykepleien i 1999 da jeg kom inn i Tromsø på deltid. MEN... da hadde jeg jo ikke hatt vesla heller da...
Sa ikke nei da jeg kom inn i 2003.

Jeg angrer på at jeg tok meg jobb som telefonselger... det ødela meg ganske mye.

Anger på at jeg alltid faller tilbake til usunn livsstil.

Jeg angrer egentlig ikke på noe, for der og da passet det sånn. Det nytter liksom ikke å angre. Men jeg syns det er dumt at jeg ikke ble med klassen min på klassetur til Kina.

Kanne skrev:

Også angrer jeg innimellom på at jeg gikk den retningen jeg har gått faglig. Men innimellom er jeg veldig fornøyd.

Samme her. Jeg hadde planer om å bytte retning allerede etter et år, men droppet det fordi jeg var for feig til å søke.
I stedet har jeg da fortsatt i mange år i en retning jeg egentlig ikke har veldig lyst på.
Det er ikke for sent å gjøre noe med det, men det er veldig mye vanskeligere å løse praktisk nå med mange hundretusen i studielån.

Jeg angrer på at jeg ikke holdt tale i min venninnes bryllup.

Jeg var forlover og hadde ikke vett til å skjønne at det var noe en MÅ gjøre!

Til mitt eget forsvar så hadde jeg ikke vært i noe bryllup før, bruden sa at jeg "måtte ikke gjøre det" og min engelske mann sa at det var bare brudens far, brugommen og hans forlover som måtte holde tale i bryllup.

Vet at hun ble lei seg, og har bedt om unnskyldning flere ganger etterpå.

Søren og!